Gå til sidens hovedinnhold

Verdens gjerrigste mann?

Charles Dickens var inspirert av en virkelig person da han skrev «A Christmas Carol».

(SIDE2:) «A Christmas Carol» - eller «En julefortelling» på norsk - er en av Charles Dickens mest elskede romaner. Den gjerrige Ebenezer Scrooge har opptrådt i over hundre filmer og TV-serier, og for mange har han en sentral plass i juletiden.

Men ikke alle vet at Ebenezer Scrooge er inspirert av en virkelig person.

Brukte mye penger

John Elwes var en eksentrisk politiker i 1700-tallets Storbritannia. Og han var kjent for sin gjerrighet.

I 1714 ble han født inn i en lykkelig familie med velstående foreldre. Den lille familien hadde det godt. Men da Elwes var bare fire år gammel, døde faren. Moren arvet 100.000 pund, noe som tilsvarer omtrent tretten millioner pund i dag. Men Elwes kunne bare glemme å leve et liv i luksus.

Nå viste moren seg fra sin sanne side. Hun var ikke slem og hun lot ikke gutten lide - hun var bare veldig, veldig gjerrig.

Så gjerrig var hun, at hun ikke ville kaste bort penger på mat. Det hele endte med at moren sultet i hjel.

Den unge Elwes var nå foreldreløs, men rik. Han fullførte utdannelsen og reiste rundt i Europa. Det skulle vise seg at han var flinkere enn moren til å bruke penger. Han elsket kortspill og tapte mye, han kjøpte de lekreste klær og han ble en av Europas beste ryttere.

Så møtte han sin onkel, sir Harvey Elwes.

Arvet en formue

Onkel Harvey var enda gjerrigere enn sin søster. Formuen på 250.000 pund var gjemt bort, og han brukte bare omtrent hundre pund i året. Venner ville han ikke ha, for da måtte han bruke penger på selskaper og andre festligheter. Og alle klærne hans kom fra en gammel kiste på loftet som hadde tilhørt tippoldefaren.

Siden onkelen ikke hadde noen barn, håpet Elwes at han kunne arve formuen. Han startet derfor et utspekulert spill, hvor han prøvde å vinne onkelens gunst.

Hver gang han reiste på besøk til onkelen, stoppet han på veien og tok på seg gamle arbeidsklær framfor de flotte klærne han vanligvis brukte. Fordi onkelen helst bare serverte et lite glass vin, passet Elwes på å spise en stor middag før han besøkte ham. Sammen satt de foran peisen - som bare hadde én spinkel vedkubbe - og pratet om unyttig pengebruk.

I 1763 fikk John lønn for strevet. Han arvet hele onkelens formue.

To måneder gammel pannekake

De fleste ville nok blitt skremt av onkelens levemåte, og den dårlige maten, det kalde huset og de slitte klærne ville gitt dem lyst til å bruke mer penger. Men ikke John Elwes.

Ikke lenge etter at han hadde arvet pengene, fikk han rykte på seg for å være gnien.

Den eneste forskjellen på ham og onkelen, var at Elwes var gavmild. Han var ikke redd for å dele ut penger til venner og bekjente som trengte hjelp. Men når det gjaldt ham selv, var han langt mer forsiktig i pengebruken.

En gang skulle han låne en venn 7000 pund. Vennen borte langt unna, og Elwes ville nødig bruke penger på leveringen. Derfor valgte han å ri - vogn tok han seg ikke råd til - i 14 timer uten annet å spise enn en pannekake som hadde ligget i lomma i to måneder.

Fordervet kjøtt

Som sin mor og sin onkel, ville han bruke så lite som mulig på mat. Han spiste alt som var i skapet, inkludert råtten mat, før han kjøpte noe nytt. En gang skal han ha spist en død sivhøne som en rotte hadde dratt opp fra elva. En annen gang fanget han en stor fisk, og oppdaget en mindre fisk i magesekken. Dette gjorde ham lykkelig, og han spiste begge to.

En sjelden gang kjøpte han lam hos slakteren. Da kjøpte han hele dyret, og passet på å spise hver minste bit av det. Dette var før kjøleskapet var oppfunnet, så kjøttet ble etter hvert lite appetittlig.

Han kjøpte aldri nye klær, og klærne var så slitte og stygge, at forbipasserende ofte ga ham en penny, fordi de trodde han var en tigger. Han pusset heller aldri skoene, for han mente at de ble fortere utslitt ellers.

Et annet triks han lærte seg, var å legge seg før sola gikk ned. Da sparte han nemlig penger på stearinlys.

Niste i lomma

Når han reiste, hadde han alltid med seg hardkokte egg i lomma, for å slippe å kjøpe mat. Han red alltid på gresset, for at hesteskoene ikke skulle bli slitt. Og han sov i grøfta og vasket seg i elva, for å slippe å betale for overnatting.

Hjemme forbød han reparasjoner på eiendommene sine. Da det ble hull i taket og regnet strømmet inn på soverommet, flyttet han ganske enkelt sengen til et annet rom.

Som regel spiste han middag sammen med husholdersken på kjøkkenet, så han slapp å ha varmen på i to rom. De få gangene han spiste alene, nektet han å tenne i peisen. Han påsto at spisingen gjorde ham varm nok.

Hans to sønner, født utenfor ekteskap, fikk ingen utdannelse. Elwes mente nemlig at lærdom var en sikker måte å tape penger på. Penger var selvsagt også grunnen til at han ikke ville gifte seg.

Sær hobby

Noe av det Elwes likte best å gjøre, var å se andre kaste bort penger. Han tilbrakte derfor mange netter på Londons gamblingklubber, hvor han så vennene sine tape store summer. På vei hjem, gikk han innom markedet i Essex, hvor han så folk prute på varer.

Tross en enorm formue, var Elwes livredd for å dø i fattigdom. Han brukte derfor bare rundt 50 pund i året.

Elwes døde i 1789, 75 år gammel. Ifølge legen hans, kunne han levd i minst 20 år til hvis han hadde brukt penger på å ta vare på seg selv. Sønnene arvet omtrent 500.000 pund hver.

Kilder: Shootingparrots.co.uk, Daily Mail, Neotorama.com.

Les andre sanne historier:

Reklame

Nå kan du teste HBO Nordic, Viaplay og Paramount+ gratis

Kommentarer til denne saken