- Jeg ga meg selv 25 års munnkurv, men jeg føler at 20 år får holde, sier Dan Børge Akerø til Nettavisen NA24.

Dan Børge snakker i detalj om konfliktene som herjet i TV 2 ved oppstart for 20 år siden, milliongevinsten, om Facebook-tyveriet, reality-TV-ens død og sin kone som egentlig var den som burde vært på skjermen.

Nettavisen NA24s Ole Eikeland, møter Dan Børge Akerø, til «Det Store Intervjuet».

Dan Børge ble headhuntet til stillingen som programdirektør i TV 2 i november 1991.

Det skulle vise seg å bli en meget turbulent tid, med en styreformann som ville ha Dan Børges jobb, og som ønsket at Dan Børge skulle ansatte hans kone.

- Jeg vurderte å si opp tre ganger

- Jeg vurderte å si opp tre ganger. Det var en svært spesiell tid, fortsetter han.

På 1980-tallet var Dan Børge Akerø hele Norges Dan Børge. Over to millioner seere benket seg foran skjermene, når han skulle underholde.

Han ble elsket og jaget av alle, sladrepressen skilte ham før han var skilt, og Akersgata kunne ikke få nok av ham. Man kunne rett og slett ikke bli større en Dan Børge i Norge.

Han var den perfekte mann for TV 2, som ble stiftet 5. september 1992, og som skulle ta opp kampen med statsmonopolet NRK .

- Jeg ble kontaktet av Isco Group ved Knut Isaksen i spissen, i november 1991. De hadde åpenbart funnet ut at jeg ville bli en god programdirektør for TV 2.

På det tidspunktet var han kultursjef i NRK og drev med lørdagsunderholdningen.

- Da denne muligheten dukket opp gikk jeg inn i noen dagers hard konflikt. For meg var ikke dette «yes, dette gjør jeg». Det var en konflikt, «ja» eller «nei», som var 50-50, og det er det verste.

- Jeg kunne våkne om morgenen og si; «gjør det», så senere på dagen si; «ikke gjør det».

- Jeg ble kalt Judas

Til slutt falt han ned på «ja», og leverte sin oppsigelse til NRK.

- Jeg ble vist ut fra NRK dagen etter. Det sto to vakter og ventet på meg i resepsjonen, fulgte meg opp på kontoret og så at jeg pakket papirene mine. Jeg sa farvel til tidligere kolleger på vei ned igjen.

- Judas kalte vel noen deg?

- Jeg ble kalt Judas, ja. Det var min tidligere sjef som ikke kunne dy seg med et stort glimt i øyet.

- Så det var ikke pengene som gjorde at du sluttet?

- Nei, nei. Jeg fikk et tilbud av Einar Førde i siste runde, som utlignet det. Det var høyere lønn enn det jeg hadde, men samtidig var det andre inntektsmuligheter som skulle begrenses som ekstrajobber på si.

- Sett i ettertid var kanskje mitt farvel med NRK en av min første feilbeslutninger.

I TV 2s spede begynnelse var kanalen sterkt preget av gryende optimisme og lojalitet.

- Vi skulle få til dette her, koste hva det koste vil.

Det var ikke som han var vant med fra prosjektarbeidet i NRK.

- Når man for eksempel skal lage MGP i Telenor Arena har man ett års frist. Alle ansatte er allerede til stede, man skal bare lage showet. Når man starter en ny TV-kanal, er det under veldig dramatisk i forhold. Ingenting er på plass, verken ansatte, lokaler eller rutiner, og lederne er helt ny for hverandre. Det er rett og slett fullt kjør på alle nivåer.

- Han ville bli min føringsoffiser

Ledergruppen var, ifølge Dan Børge, satt opp av hovedsakelig personer fra de to store eierne Schibsted og Egmont. Den siste store eieren, Vital, fikk styrelederstillingen. Kjell Stahl, het han.

- Jeg har aldri vært til stede på et eiermøte og aldri blitt forelagt noe programforslag.

- I februar 1992 fikk styreleder Kjell Stahl en idé om å innsette seg selv som assisterende administrerende direktør. Dette er meget spesielt, for å si det slik, og han spurte ingen om hva vi i ledergruppen mente om denne eksepsjonelle strukturen.

- Så plutselig en dag kommer styreleder og viseadministrerende Kjell Stahl inn på mitt kontor og sier at han skal bli min føringsoffiser, styringsoffiser.

- Han eller meg!

- Sa han føringsoffiser?

- Ja, helt spinnvilt. Han ville på en måte ha jobben min, og ha meg på skjermen. Hvem gjør slikt? «Føringsoffiser»! Jeg var da ingen spion! Med dette ble det også skapt en situasjon der jeg ble satt på min første lojalitetsprøve overfor TV 2. Og om ikke det skulle være nok forsøkte han å tvinge meg til å ansette sin kone som dramasjef. TV2 skulle jo ikke ha en dramasjef engang.

Dan Børge varslet umiddelbart resten av ledelsen om Stahls underlige besøk.

- Men vi lot saken passere og jeg dvelte ikke noe mer med det da. I ettertid burde jeg jo sagt, «han eller meg!».

Sommeren 1992 brygget det opp til en ny konflikt i TV 2.

- Stahls dobbeltroller ble etter hvert helt uutholdige, så jeg tok temaet opp med markedsdirektør Egil Storaas og administrerende direktør Bjørn Atle Holter-Hovind på en tur i Nevlunghavn. Jeg fortalte alvoret, slik jeg og organisasjonen opplevde det, å ha en aktiv styreleder i organisasjonen, sier Dan Børge.

- Jeg trekker meg hvis ikke Stahl sparkes

Dan Børge sa det rett ut: «Dette går ikke. Jeg trekker meg hvis ikke Stahl sparkes ut av ledelsen».

- Det som holdt meg litt igjen, var at jeg hadde ansatt en god del mennesker, unge folk, til å bli med på dette her.

- Det var jo ikke hvem som helst du hadde fått med?

- Nei.

Mange av de som er noe i TV-bransjen i dag, jobbet for eller sammen med Dan Børge: NRK-sjef Hans Tore Bjerkaas, tidligere TV3-sjef Trygve Rønningen, kanalsjef Nils Kjetil Andresen i TV2, TV Norge-sjef Harald Strømme og programdirektør Eivind Landsverk i TV Norge.

Ifølge Dan Børge, sto hele ledergruppen bak mistillitsforslaget mot Stahl.

- Vi hadde et møte med styreleder hvor han til slutt sa. «Det er greit, jeg trekker meg nå, men når vi har kommet på lufta, er det min tur. Punktum».

- Hva mente han med det?

- Jeg tolket det jo dit hen, at når vi var kommet på lufta, så var min tid over. Han var jo styreleder og har jo en viss innflytelse på hva styret skal snakke om.

Og rett skal være rett. Det tok ikke lang tid etter at TV 2 var på luft tilbake i 1992, før Dan Børge fikk beskjed om at programdirektørjobben ikke var hans lenger.

I styrets protokoller, ifølge Dan Børge, skal det visst nok stå at programdirektøren må ta ansvaret for de svake seertallene.

- Det opplevdes som om at jeg plutselig hadde blitt administrerende direktør, istedenfor programredaktør, og hadde fått mistillit av styret. Jeg snakket med Bjørn Atle, det var han som brakte beskjeden.

- «Fint», svarte jeg. «Skal vi begynne å lage programmer da?», spurte jeg.

- «Ja, la oss gjøre det», kontret Bjørn Atle, sier Dan Børge.

Kjell Stahl kommer med følgende kommentar til saken:

- Dan Børge Akerø var betraktet som en flink programleder da han ble ansatt som programdirektør i TV2: en stilling han hadde en kort tid. Han rapporterte til administrerende direktør. TV2 hadde ingen viseadimistrende direktør, sier Kjell Stahl, og legger til:

- At Akerø velger å markere 20årsjubileet med selvopptatt sludder og insuinasjoner er, for alle andre enn ham selv, bemerkelsesverdig. Det ville være å tillegge det han sier betydning og verdi å kommentere utsagnene ytterligere.

- Gerd Stahl var – og er – sjefsdramaturg ved Nationaltheatret. Å arbeide i TV 2 var uinteressant for henne.

- Jeg fikk et meget attraktivt tilbud fra NRK

Dan Børge forlot TV 2-organisasjonen og fra 1. januar 1993 leide TV 2 inn produksjonsselskapet hans for å lage programmer.

- Da slapp jeg den knipetangsituasjonen jeg var i, og fikk den friheten jeg trengte til å lage god underholdning. For meg ble dette en lettelese, en befrielse, og en ønsket handling.

Problemet til Dan Børge var at han ikke var glemt på Marienlyst. Det satt ham i en ny kattepine.

- I det jeg etablerte produksjonsselskapet mitt, fikk jeg et meget attraktivt tilbud fra NRK.

- I januar 1993 hadde jeg et møte med NRKs programdirektør Tordis Aavatsmark og hun tilbød meg jobb. Jeg vil ikke konkret si hva det var, men det var en meget attraktiv jobb. Min lojalitet til TV 2, ble nok en gang satt på prøve. Det var tredje gangen.

- Og sett i ettertid skulle du sagt ja til dette tilbudet?

- Ja, men igjen slet jeg med lojaliteten til TV2, og de jeg hadde ansatt. Min jobb var ikke fullført. Jeg hadde ikke fått til det jeg kanskje kunne best - å lage god TV.

Mette Heitmann Akerø, Dan Børges kone, hadde i mellomtiden begynt i TV 2.

- Konflikten var over, selv om jeg var preget av det. Jeg var sliten og det ville vært et helt annet liv for meg å gå tilbake til NRK.

Det gjorde han ikke, og leide seg i stedet ut til TV 2 i ytterligere nesten fire år.

- Jeg har aldri hatt som ambisjon om å være programdirektør. Jeg ville lage program jeg, mye større frihet, mye mer moro. Jeg har prøvd å være sjef i NRK, jeg har prøvd å være sjef i TV2, og har innsett at det helt klart er et annet ball game.

- Jeg er sjef for prosjekter

- Så du er rett og slett ingen sjef?

- Jo, jeg er sjef for prosjekter, og det kan omfatte mange mennesker.

Dan Børge mener at hans viktige bidrag til TV 2s suksess var å sette sin egen jobb over styr.

- Det følte jeg at jeg gjorde bra, og jeg fortsatte å produsere programmer for TV2, til tross for konflikten. Når noen står fram og sier at TV2 er verdens beste arbeidsplass, så er det bare å si, gratulerer. De om det. Jeg holdt bare på å si opp tre ganger i løpet av året.

- Det er jo tre ganger mer enn de fleste vurderer?

- Ja, det kan du si. Men siden har jeg hatt det innmari moro.

Før TV 2-tiden var Dan Børge stor. Desidert størst i Norge. Til sammenligning blir Fredrik Skavlan som en visegutt å regne i forhold, med sine kun én million seere her i Norge.

- Du gikk fra å være TV-Norges King Kong, med over to millioner seer, til TV 2 som hadde liten distribusjon. Det må ha vært tøft?

- På fredagskveldene fikk vi juling av Derrick og Norge Rundt. Det var det umulig å matche. Men jeg syntes ikke det var tungt. Produksjonsselskapet tjente penger, seerne var fornøyde og vi hadde det innmari gøy.

- Visste at min TV 2-tid var over

- Men du fikk deg en seertrøkk når du kjørte på med RiksDan?

- Det er medieskapt. Særlig Dagbladet var ekstrem på den tiden. De skrev bare de ukene seertallene falt, og hadde det vært så ille, hadde vi jo ikke hatt noen seere igjen til slutt.

- Vi hadde stor suksess den første sesongen med RiksDan, da vi var et «late night talk show». Så ble det besluttet at alle norskproduserte programmer, skulle flyttes fram til mellom åtte og ti, på fredagskveldene. Vi ble satt opp klokken 20.00, Norge Rundt-tiden, og vi kunne ikke lenger drive med senkveld underholdning. Vi kalte programmet «Takk skal du ha» og det floppet.

- I den prosessen visste jeg at min TV 2-tid var over og jeg fikk et nytt tilbud fra NRK.

Dan Børge hadde 11 ansatte i produksjonsselskapet sitt RiksDan AS. Før han oppløste selskapet, var det viktig at alle fikk ny jobb.

- Det klarte vi innen sommeren 1996. Alt utstyret ble solgt unna, og for første gang på lenge var jeg den sommeren, en fri mann. Sinnssykt herlig.

I kontrakten sin med TV 2 lå det en klausul om 18 måneders karantenetid.

- De hadde så stor tro på min «innflytelse» i TV-verden, at de ga meg en karantenetid på 18 måneder. Godt betalt karantenetid. Jeg fikk fri i nesten to år jeg.

- Greit nok at du følte deg som en fri mann, men det var vel mange som ønsket deg ut av TV 2?

- Det var nok mange som kunne tenke seg sendetiden, produksjonsselskaper blant annet, for det var jo snakk om penger.

- Jeg gjorde ikke noe forsøk på å kjempe imot. Jeg var happy.

- Det ble påstått at det var to leirer

- Men det var vel noen internt i TV 2 som ønsket deg bort også?

- Det ble påstått at det var to leirer, men det var bare tull. Jeg var sliten og manglet motivasjon. At jeg ble forsøkt skviset ut, visste jeg ikke noe om da.

I karantenetiden hadde Dan Børge kontakt med NRK, og diskuterte konsepter.

- Da jeg kom tilbake, ble «Den store Klassefesten» et faktum.

- Det ble jo en gedigen suksess?

- Ja, og det var jo litt moro å konkurrere ut TV2 bitte lite grann, for å si det sånn.

- Det er lov å fryde seg litt over det?

- Sportsånd er bare sunt.

Det å få klistret fjeset sitt på en TV-skjerm, gjør noe med de fleste. Dessverre er ikke forvandlingen alltid til det bedre.

Hvem har vel ikke opplevd selv, eller hørt en historie om, kjendiser som oppfører seg som noen drittsekker. Ved TV 2s inntreden i den norske TV-verden, ble en rekke nye fjes introduserte til de norske hjem, og mange potensielle «drittsekker» så dagens lys.

- I oppstarten av TV 2, da du snakket med de nye TV-fjesene og gjorde dem oppmerksom på hva som skulle møte dem skal du ha sagt: «Når du kommer på TV, er det ikke et spørsmål om du blir drittsekk, men når». Det jeg lurer på. Når var din drittsekkperiode?

- Ha, ha. Den har ikke kommet ennå.

- Det er bare et spørsmål før du blir oppfattet som en drittsekk, Trygve

- Du hadde over to millioner seere. Det må jo ha gjort noe med deg?

- Det jeg har sagt er at alt du har gjort som programleder, er kun å vise trynet ditt på skjermen. Da er det fort at det går til hode på deg og du risikerer å bli oppfattet som en ordentlig drittsekk.

- Og hva gjør man med det?

- Du må ha noen som kan få deg ned på jorden, og hvem er det? Jo, familie, venner og kolleger. Jeg tror jeg sa det til Trygve Rønningen; «Det er bare et spørsmål før du blir oppfattet som en drittsekk, Trygve».

- Så du har aldri vært en drittsekk?

- Det er andre som får vurdere hvor stor drittsekk jeg har vært, men jeg har sett faretegnene, og det var det jeg ville belyse. Vi har vel alle hørt om kjendiser som sier; «Vet du ikke hvem jeg er»?

- Uten fylliker kommer vi ikke på lufta

Det var ikke bare nye fjes å se på TV2. Flere etablerte navn ble hentet fra NRK. Oddvar Stenstrøm, Per Ståle Lønning, Nils Gunnar Lie og Finn H. Andreassen for å nevne noen.

En stakkars uteligger kommer bort til Dan Børge under intervjuet:

- Er du Dan Børge?

- Ja.

- Jeg så deg på TV når jeg var liten, men jeg kjente deg ikke helt igjen nå. Du har fått grå hår.

- Ha, ha. Takk skal du. Man får jo litt grått hår når man har vært på TV i over 30 år.

- På ledermøter i TV 2 var det bekymring over at du skulle hente programledere fra NRK som drakk litt for mye. Da svarte du: «Uten fylliker kommer vi ikke på lufta». Mener du det?

-Det var i vår første ledersamling i TV 2 i Bergen i desember 1991, hvor nyansatt personaldirektør sa at vi må i hvert fall ikke ansette «fylliker som....», og da kom det en god del navn på kolleger av meg fra NRK-tiden.

- Da følte jeg at det var grunnlag for å forsvare dem og da sa jeg: «At denne kanalen kommer ikke på lufta, uten at fylliker også er med».

- Journalister, politikere, de fleste har jo vært fulle på byen, uten at de er alkoholikere for det. Skulle vi drive en Blå Kors-kanal? Dessuten er jeg ingen sterk tilhenger av moralisering.

- Noen blir forelsket og det oppstår skilsmisser

I oppstarten av TV 2, var det mye turbulens. Ikke bare for Dan Børge personlig, men for hele organisasjonen. Mellom 300 og 400 mennesker skulle finne sin plass.

Folk flyttet fra Bergen til Oslo og det ble en ny situasjon for de fleste. Man traff nye kolleger, noen ble forelsket og det oppsto skilsmisser.

- Det hørte med til prosessen. Dette sa jeg på fellesmøter og med tanke på det tempoet vi ansatte folk, var det klart at vi ansatte folk som ikke burde vært der.

- Vi ansatte 3-400 på noen måneder. Da er det umulig å treffe på alle.

De første månedene brukte markedsdirektør Egil Storaas og Dan Børge mye tid på det kommersielle markedet. Den «folkelige» kanalen med det store hjertet skulle innprentes hos dem som satt med pengesekken.

- Vi startet med reklamebyråene, som vi måtte forklare at det var viktig at annonsørene begynte å lage reklamefilmer.

- Et stort hjerte som banket for «meg»

- Ikke bare en dårlig Sverdrup Dahl-kopi?

- Korrekt. «Fortell oss hva dere vil ha», sa reklameguruene og jeg tegnet en TV-skjerm med et stort hjerte som banket for «meg». Dette «kjøpte» Ingebrigt Steen Jensen, Nils Petter Nordskar og de andre store gutta. Vi skulle være den folkelig kanal.

Tallet i TV 2-logoen skulle ha sterke farger, slik at NRK ble oppfattet som grå og kjedelig.

- Det funket i starten, men så fikk jo NRK seg en virtualisering, som følge av å ha fått seg en konkurrent.

TV 2 var preget av å være en gründerbedrift i oppstarten, med alt det innebærer. Blant annet fikk de fleste som ble ansatt, i hvert fall de man mente var viktig, opsjoner til å kjøpe aksjer i selskapet.

Det tok ikke lang tid før det skulle vise seg at det var god butikk for de ansatte som fikk.

- Jeg hadde tjent noen millioner

- De fleste ansatte som var med helt i starten, fikk opsjoner på å kjøpe aksjer i TV2?

- Jeg var ikke med på den.

- Ikke?

- Nei.

- Fikk du ikke tilbud?

- Nei.

- Sa du nei?

- Nei.

- Ok?

- Jeg sa ja til opsjoner, men kontrakten ble aldri signert. Jeg hadde ikke tid til å tenke på det, før det var over.

- Jeg registrer at blant annet Oddvar Stenstrøm med flere tjente gode millioner på aksjene sine. Det skapte ikke gnisninger blant de ansatte?

- Det opplevde jeg aldri, og selv, tenkte jeg aldri på det.

- Hvor mange opsjoner skulle du hatt? Du gikk vel glipp av noen millioner der?

- Jeg hadde tjent noen millioner, ja.

- Da hadde du ikke trengt Global Money Games?

- Ha, ha. Du kan jo ikke sette de opp mot hverandre, Global Money Games var jo først og fremst en kunnskapssak det.

- Det latterlige Dagens Næringsliv skrev

Dan Børge fikk mye pepper for sitt engasjement i spillselskapet Global Money Games. I 1997 gikk finansnorge av hengslene for å kjøpe aksjer i Global Money Games.

Som frontfigur for selskapet, fant man hele Norges Dan Børge.

- I Global Money Games tjente du et tosifret millionbeløp?

- Det kan jeg ikke bekrefte.

- Jeg har hørt tall på 13 til 14 millioner. Så det er feil?

- Det er ikke veldig feil, men jeg må avskrive det latterlige Dagens Næringsliv skrev, at jeg hadde tjent over 43 millioner kroner.

- Det var bare tull.

- Noe av kritikken i ettertid går på at du og de andre gründerne solgte aksjer på topp?

- He, he. Jeg ble inspirert av at Nils Petter Nordskar solgte.

- Dere hadde egentlig bindingstid på å eie aksjene. Den ble opphevet, som følge av stor etterspørsel. Det fikk dere mye pepper for i ettertid?

- Stemmer det, men jeg er jo ikke noen dreven forretningsmann, så jeg fulgte jo bare rådene til mine rådgivere.

- Jeg gjorde ikke noe galt

- At noen tapte penger på Global Money Games er beklagelig, men jeg må presisere. Jeg gjorde ikke noe galt.

- Hva gjorde selskapet?

- Det var veldig enkelt. Simon Yuen kom til meg og spurte om jeg ville være med på noe morsomt, noe jeg selvsagt ville. I den tide var jeg i karantene fra TV2, så jeg hadde mye tid til overs. Jeg kunne jo ikke bare spille golf, he, he.

- Det var en konkurranse, en idékonkurranse, som blant annet hadde vunnet en idékonkurranse om nyvinning, hvor blant annet din gode venn, Yngve Hågensen, hadde sittet.

- Venn og venn. Jeg har i hvert fall intervjuet ham.

- Det gikk ut på at arbeiders og kapitalisters innsikt i sitt eget virke, skulle reflekteres gjennom kunnskapsspillet Global Money Games.

- Kunnskapsspill?

- Ja, kunnskapsspill. Det var derfor det fikk konsesjon i Sveits.

- Ok. Hvis jeg var kunde og kom til Global Money Games. Hva gjorde jeg?

- Da må du snakke med de som drev spillet, jeg var bare med på å initiere det. Det var et pengespill, i stedet for å spille på fotball, skulle du kunne markeder og selskaper.

- Så det var et børsspill?

- Ja, hvor du spilte på om det gikk opp eller ned.

- Det var vel morsomst å henge ut meg

- Du ble jo kjeppjagd av media?

- Det har stått det i pressen, men jeg ble det ikke.

- Hengt ut eller hetset med, da?

- Ja, det ble jeg. Det var vel morsomst å henge ut meg.

- Nils Petter Nordskar, reklameguruen som også solgte aksjer for millioner, ble jo genierklært for sine forretningsevner. Urettferdig?

- Nei da, han var flink han.

- Han tjente jo mer enn deg på Global Money Games?

- Nei, det tror jeg ikke.

- Så ingen tjente mer enn deg?

- Åhh, jo. Simon Yuen tjente mye.

- Gikk Global Money Games på vennskap løs?

- Nei, nei. Ikke noe uvennskap der.

- Det var mye fokus på Global Money Games, men jeg var også bra involvert i Online Club, et av de første handelsstedene på nettet. Også det ble startet av Simon Yuen, med Knut Brundtland som styreleder.

- Det ble også fremstilt som lite stuerent den gangen, bare fordi det var nytt.

- Der var jeg med å starte det, men passiv i driften. Jeg kunne jo ikke mye teknologi, men ble brukt som oppmerksomhetsskaper.

- Det var veldig lærerikt, jeg lærte mye om markedet, økonomi og sånne ting. Jeg synes det var rart, at et prosjekt som ble sett på av finansfolk som spennende, plutselig ble fordømt av alle andre.

- Jeg var veldig sliten

- Men alle skriveriene var tøffe. Du rømte landet til din kones families sted i Danmark blant annet?

- Vi skulle besøke svigerfar, og VG skrev at jeg rømte landet. Helt utrolig.

- Det var i forbindelse med pinsen, så oppslaget kom først da jeg satt på danskebåten på vei hjem, he, he.

- Men du gikk på en liten smell?

- Nei, i offentlighets lys, kanskje, men ikke personlig.

- Jeg var veldig sliten, ja, og hadde vel en eller annen tung stund etter noen av drittoppslagene, men jeg gikk ikke på en smell.

- Man lærer jo mye om journalistikk, når man sitter på mottakerenden. Det er faktisk mange journalister som rett og slett ikke driver med hederlig journalistikk.

- Men det er riktig at perioden fra 1992 til 1998 var en tyngre periode i livet mitt, yrkesmessig.

- Du er lykkelig gift for tredje gang?

- Ja, Mette og jeg har delt livet sammen i 22 år.

- Du traff henne i NRK?

- Jeg var sjef der, men jeg traff henne ikke der. Man treffer ikke bare ektefeller på arbeidsplassen vet du, he, he.

- Men det skjer ofte?

- Jeg gjorde det en gang, kone nummer to som jeg var sammen med i seks år.

- Mette er helt fantastisk

- Jeg giftet meg tidlig, da jeg var 20 år og fikk to barn, og så har jeg tre med Mette.

- Mette er helt fantastisk og var en viktig støtte for meg i perioden da det blåste i TV2 og tiden rundt Global Money Games.

- På en måte har det private næringsliv vært bra for deg, rent pengemessig, men det har også vært brutalt?

- Jeg vil ikke si brutalt, for når jeg ser hva finanspressen skriver om folk, er det jeg har opplevd som en ørefik å regne. Dere er brutale mot mange.

- Likevel, de få kronene jeg har tjent i livet, tjente jeg da.

- NRK. Er det et trygt sted å være?

- Det er ikke bare, bare der heller.

- Mange intriger?

- Nei, jeg vil ikke si det. Jeg kom tilbake der i 1999, lagde «Den Store Klassefesten», «Kjempesjansen», «QuizDan» og mye, mye mer.

- Er du med helt fra idéfasen på showene dine?

- «Den Store Klassefesten» var en dansk idé, men «Kjempesjanse» og «QuizDan» er jo mine konsepter.

- Jeg er selskapets eneste man power

- Er det NRK som eier konseptene?

- Nei, de eier vi 50/50, men de selges ikke noe sted.

- Så det er ingen som vil ha dem?

- Det er ingen som selger de.

- Så hvis noen vil selge dem, er det bare å ringe?

- Ja, kontakt NRK.

- Det er rent prinsipielt. Jeg skaper konseptene, og da er det rett og rimelig at jeg skal ha min del av rettighetene.

- Jeg eier det via et selskap. Det heter Dan Power, da jeg er selskapets eneste man power, ha, ha.

- Jeg leies ut til NRK, det har jeg blitt helt siden jeg kom tilbake for nesten 14 år siden.

- Har du sikret pensjonen?

- Jo, jeg har jo betalt skatten min i alle år. Så er jo kona en god del yngre enn meg, så hun skal jo jobbe lenge. Når det er sagt, håper jeg å jobbe i mange år til. Jeg er frisk som en fisk og har det kjempegøy på jobb.

I sitt voksne arbeidsliv har ikke Dan Børge gjort så mye annet enn å være på skjermen. Han slo igjennom i Dagsrevyen på NRK i 1980. Etter hvert ble han nyhetsanker før han tok over underholdningen på fredagskveldene i 1986.

- Hva kunne du tenke deg å gjøre hvis du ikke var på TV? Hva kan du egentlig?

- Jeg er jo egentlig gammel utenrikspolitisk journalist, så det kunne vært en mulighet.

- Du er jo gammel eliteseriespiller i fotball også?

- Vel, jeg spilte på Skeid i 1974, og fikk med meg fire kamper, og scoret et mål.

- Og du vant cupen med dem?

- Jeg satt på benken den kampen, men fikk pokalen. Kongen ga den til alle.

I fjor høst gikk Dan Børge på lufta med et nytt konsept. I beste sendetid på lørdagskveldene kjempet «QuizDan» med TV2s etablerte suksess, «Skal vi danse».

Pluss-minus 500.000 seere fulgte Dan, noe som må bli sett på som en suksess første sesong.

- Hva blir det neste store?

- Andre sesong av «QuizDan», som begynner på nyåret.

- Men før det skal vi rundt til 18 byer i Norge og kåre bylag, de beste quizlagene i hver by, som skal utfordre de ni mesterlagene fra første sesong.

- Du er vel blitt en wizkid etter dette. En drøm å ha som makker i Trivial Pursuit?

- Ha, ha. Da må jeg sitere kongen: «Det sies at visdom kommer med alderen, men inn imellom har jeg på følelsen av at alderen har kommet veldig så alene».

- Han sa det når du ble slått til ridder?

- Nei da, men ved en annen anledning på TV.

Tidligere i år ble Dan Børge slått til ridder av 1. klasse av Den kongelige norske St. Olavs Orden.

- Alltid stas med utmerkelser. Jeg fikk en gang en ærespris fra Norsk Musikkorps Forbund, den henger på veggen hjemme ved siden av alle de andre, blant annet Knut Haaviks ærespris for fremragende underholdningsjournalistikk.

- De skilte meg en gang litt for tidlig

- Når vi først er inne på Se og Hør. Der er jo du hyppig å se?

- Jeg har stilt mye opp der, ja. Det er det beste TV-bladet i Norge, men forholdet til dem har ikke alltid vært like bra.

- De har et berg-og-dal-bane forhold til mange kjendiser. Hva gjorde de deg?

- De skilte meg en gang litt for tidlig. Det var ikke bra.

- Dilldall leker og reality på vei ut

- Fort gjort. Fremtidens TV. Hvordan blir den seende ut?

- Reality er på vei ut. Jeg tror mer og mer substans-TV blir fremtiden. Jeg ser på Ole Torp, som en slik leverandør av substans.

- Nyheter holder seg mer enn noensinne. Substans. Talkshows som ikke er alt for fjasete, tror jeg også vil gjøre det bra. «Skavlan» og sånn, har også en lang fremtidig. «Nytt på nytt» er humor med substans, så det vil også holde seg lenge.

- Dilldall leker og reality tror jeg gradvis går av mote. Når det er sagt, vet man jo aldri hva realitysjangeren finner på. De er jo grenseløse i hva de er villig til å gjøre.

- Hvor lenge tror du Skavlan holder på?

- Det er mye opp til ham selv. Markedet vil være der for ham i lang tid, men det spørs om han ønsker det selv.

- Er han ikke litt på hell?

- Ser du på siste sesong, er han større i Sverige enn noensinne.

- Men det er jo fordi han akkurat har startet opp der?

- Det kan du si, men han har de mest juicy gjestene, er flink på markedsføring, og det at det nå er mer enn Norge, gjør at man føler at man puster litt i Europa.

- Jeg har snakket en god del med Jon Almaas og sagt at han ikke må være skuffet hvis han holder på med «Nytt på Nytt» i 25 år. Tenk hvor stort det egentlig er.

Mange kjendiser har titalls tusen «followers» på Twitter og Facebook. Ikke Dan Børge.

- Barn og kone er jo aktive, men selv er jeg ikke på Facebook, men jeg har hatt to falske konti, sier Dan Børge og fortsetter.

- Har han tenkt til å ta reper’n!

- Plutselig traff jeg en tidligere kollega og venn fra TV 2 på gata. «Hei Dan, tusen takk for at jeg fikk være venn med deg», sa han.

- Hva mener han, tenkte jeg. Har han tenkt til å ta reper’n!

- Hvorfor ellers skulle han takke for vennskapet.

- Ha, ha. Og da ble det oppklart?

- Ja, det var en fyr som hadde skrevet om hvor gøy det var å gå på ski i Nordmarka, og jeg som nesten aldri går på ski.

- Jeg hadde over 3000 venner der, he, he.

Det er mange som stirrer og noen kommer bort til bordet under intervjuet, som finner sted på en kafé sentralt i Oslo.

- Er det egentlig mulig for deg å ta deg en søndagstur i Oslos gater med familien?

- Egentlig ikke. Jeg liker jo å snakke med folk, og det er jo ikke nytt. Husk at Dagsrevyen hadde over to millioner seere på begynnelsen av 1980-tallet, så det var jo bare antall ganger trynet ditt var på skjermen, så ble du jo gjenkjent.

- Jeg har ikke hatt mye ubehag blant vanlige folk, men man blir jo fritt vilt blant journalister. Det er ikke like ønskelig. Det er ikke like behagelig.

- Det er ofte bare mangel på folkeskikk blant folk i mediebransjen.

- Kom hit, her er det øl og fitte

- En tidligere kollega av deg i TV2, Thomas Leikvoll, har blogget om den gangen han sendte deg en sms.

- Åhh.....

- Han var på en TV 2-fest, men fikk lite respons hos damene, så han stakk på en annen fest, hvor det var færre kjendiser, for å se om det hjalp. Så skulle han sende en SMS til en kompis som lød: «Kom hit, her er det øl og fitte». Dagen etter så han imidlertid at SMSen hadde gått til deg.

- Ha, ha. Fantastisk.

- Hvordan reagerte du da?

- Det kan jeg ikke huske i det hele tatt. Kanskje han sendte den til sønnen min, han har jo mitt gamle nummer, humrer Dan Børge.

Lørdag 1. september er Dan Børge tilbake hos TV 2, men kun som følge for sin kone, på 20-års jubileet.

- Jeg gleder meg til 20-års festen. Det er bare å gratulere. Kona mi har jo hatt 20 fantastiske år der, så det er jo en bra arbeidsplass for noen.

- Jeg husker første gang jeg introduserte Mette til John Ranlegh, en av toppgutta i TV 2, så sa han bare: «Ohh, Dan. I believe we should put her on the screen, not you!».