Ap-politiker Andreas Halse mener at Dagsavisen må få pressestøtte for å flytte seg fra papir til nett.

- Utspillet viser manglende kunnskap om hvordan medieøkonomien er bygget opp. Vi lever først og fremst av våre abonnenter, sier sjefredaktør Carsten Bleness i Dagsavisen til Nettavisen.

Men Dagsavisen-abonnenter blir det færre av. Dagsavisen hadde i fjor et snittopplag på 29.041 eksemplarer, en nedgangs på 2362 fra året før. Ifølge siste Forbruker & Media-undersøkelse hadde papiravisen 119.000 daglige lesere.

25 prosent støtte
Dagsavisen hadde i 2007 cirka 160 millioner kroner i driftsinntekter og avisen mottar årlig en direkte produksjonsstøtte på cirka 40 millioner kroner. Det vil si at hver fjerde av avisens inntekter kommer rett fra statskassen. I tillegg har avisen fordel av nullmoms-sats på abonnement og løssalg.

- Det ville ikke bli så mye igjen å leve av om vi skulle gå over på nett, sier Bleness.

Han sier at avisens nettutgave tar inn cirka to millioner kroner årlig i reklamesalg, men på nettet er avisen veldig svakt posisjonert på en 54. plass på TNS Metrix sin toppliste for uke 13 i år. Der er Dagsavisen nettutgave målt til å ha 18.161 unike besøkende daglig. En rekke norske lokalaviser har langt bedre lesertall på nett.

- Ikke meningsbærende
Bleness opplyser at avisen satser mer på nett enn før. Nå jobber fire journalister dedikert med nettutgaven. Tidligere var det bare en nettjournalist.

- Men nettet er ikke spesielt meningsbærende og vi har hovedvekt på den type stoff. Vi har ikke så bred profil som de store nettavisene, sier Bleness.

Andreas Halse mener at det bør være et selvstendig poeng for Dagsavisen å nå flest mulig lesere ved å ha en best mulig nettutgave. Det er ikke Bleness umiddelbart enig i.

- Det er fint å nå mange lesere, men det er altså ikke på nettet vi tjener penger, sier Dagsavisen-sjefen.