Gå til sidens hovedinnhold

Vil ha 21-årsgrense for førerkort

Professor og hjerneforsker Leif Gjerstad mener 21-årsgrense på billappen vil gi færre dødsulykker.

– Ut ifra ulykkesstatistikken og det vi vet om biologien, så er det åpenbart at det å heve aldersgrensen for å kjøre bil vil ha en effekt på ulykkesfrekvensen. Øker man aldersgrensen med fem år, vil nok det virke mer inn enn om man hever den med to år. Men 21-årsgrense kunne ha vært en fornuftig og gunstig aldersgrense. Da ville vi sannsynligvis fått en nedgang i antall dødsulykker i trafikken, sier Leif Gjerstad, professor i nevrologi ved Universitetet i Oslo, til Nettavisen.

18-åringer har ifølge Trygg Trafikk 40 ganger så stor ulykkesrisiko som eldre og mer erfarne sjåfører. En viktig årsak til dette er at pannelappene – hjernens framre del, ikke er ferdig utviklet hos de fleste 18-åringer. Gjerstad sier at pannelappene på et gjennomsnittsmenneske ferdig utviklet før man er nærmere 20 år.

– Pannelappene styrer våre handlinger og er viktige for risikovurderinger. Hvor utviklet pannelappene er utviklet er viktig for en persons evne til å sette sammen det man vet med det man føler og se konsekvensen av en handling, sier Gjerstad.

Store forskjeller
Gjerstad understreker at det er både individuelle forskjeller og kjønnsforskjeller ute og går når det gjelder risikovurdering, noe er lært og noe er biologisk. Videre så peker han på at erfaring er viktig for å bli en god og trafikksikker sjåfør.

– Men det er noen unge sjåfører som helt klart har begrenset evne til å se hvor stor risiko de faktisk tar. For mange ville det nok ha vært en fordel om de fikk vite at de faktisk utgjør en fare for seg selv og andre i trafikken, sier Gjerstad.

Gjerstad sier at personer med nedsatt evne til risikovurdering også kan være ukritisk i sin omgang med alkohol.

– I trafikken er dette åpenbart en uheldig kombinasjon, siden alkohol er noe av det som lettest nedsetter hjernens evnen til å vurdere risiko, sier Gjerstad.

– Alle livets fartsgrenser
Seniorforsker Dagfinn Moe ved SINTEF i Tondheim er helt enig med Gjerstad i at det er viktig å forstå trafikkulykker og ungdom ut ifra et biologisk perspektiv.

– På 90-tallet begynte det å komme flere studier i USA som viser at pannelappene ikke er ferdige før folk er et stykke inn i 20-årene. Og skal man jobbe med en målgruppe i samfunnet, så må du iallfall forstå målgruppen. Problemet til 18-åringene er jo ikke det at de ikke skjønner fartsgrensen, noen av dem har problemer med å forholde seg til alle livets fartsgrenser – enten de holder i glasset, i rattet eller i en del andre ting, sier Moe.

Han tror ikke det er politisk mulig å få hevet aldersgrensen for å kjøre bil fra 18 til 21 år og peker på at en slik endring ville fått store konsekvenser for livet til unge voksne utenfor storbyene.

– De mest risikoutsatte sjåførene kjører jo uansett allerede fra de er 10–11 år gamle, så vi ville få mye ulovlig kjøring om det ble innført 21-årsgrense. Vi skal være glad for at vi ikke har 16-årsgrense her til lands, for det er iallfall helt katastrofalt, sier Moe.

– Bevisstgjøring
Moe tror mye kan oppnås trafikksikkerhetsmessig om unge sjåfører ble mer bevisste på hvordan de selv fungerer og hvilke begrensninger de har.

– Vi må få ungdommene med i denne diskusjonen. Det er mange innfallsvinkler til trafikksikkerhet som fortsatt er uprøvde. Psykologiske tester som sier noe om den enkeltes risikovurderinger kan nok være et godt pedagogisk virkemiddel på trafikkskolene. I stedet for å jobbe mot naturen, så tror jeg på å jobbe med den. Ungdommer må jo rett og slett gjøre noen dumme ting mens de vokser til for å lære seg forskjellen på dristighet og dumdristighet, sier Moe.

Reklame

Grillpakken som gir deg saftig mat

Kommentarer til denne saken