Kunne du tenke deg å få besøk av en prest når du flytter inn et nytt hus eller opplever uforklarlige ting der du bor?

Torsdag åpnet årets kirkemøte i Kristiansand, og en av sakene som står på dagsorden er nettopp «Velsignelse av hus og hjem».

Amen og korsets tegn
- I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Fred være med dette huset og alle som hører til her, vil presten kunne si fulgt av et «amen» og korsets tegn. Så kan det følge skriftlesning, salme, en kort tale, trosbekjennelsen og bønn. Den såkalte forsakelsen kan også inngå. Den lyder slik: «Jeg forsaker djevelen, og alle hans gjerninger og alt hans vesen».

- Et godt sted å være
- Dette er ikke en liturgi mot spøkelser, men for en velsignelse av hus og hjem som et godt sted å være, forklarer Nidaros-biskop Tor Singsaas overfor Nettavisen.

Han befinner seg på kirkemøtet, der saken om boligliturgien kommer opp til behandling mandag eller tirsdag. Singsaas innrømmer at saken er spesiell, men sier forslaget har bredt oppslutning, og han regner med at det blir vedtatt.

- Uforklarlige ting
- Liturgien er også tenkt brukt i hus der man opplever uforklarlige ting, men vi skal ha en gjennomtenkt praksis, og vi skal ikke begynne å underbygge forestillinger om hva det kan være eller diagnostisere dette. Liturgien forutsetter først en samtale. Vi skal gi trygghet og veiledning, sier Singsaas.

I hans bispedømme har det ikke vært noen pågang etter velsignelse av hus og hjem, slik det nå åpnes for, men i de nordligste fylkene har kirkens menn og kvinner i noen grad holdt på med dette, og det er disse erfaringene som nå blir lagt til grunn.

Bygger på samisk liturgi
I sakspapirene går det fram at den lutherske kirke har vært tilbakeholdne med å velsigne av ting, om man ser bort fra vigsling av kirkebygg.

Men slike handlinger er på ingen måte nytt under solen, og det som nå foreslås bygger på en nordsamisk liturgi som ble vedtatt som sent som i 2007.

Katolske skikker
Men skikken som nå vekkes til live er gammel. I middelalderen utviklet det seg en rekke slike velsignelseshandlinger for konkrete ting og ulike anledninger, det som i katolsk terminologi betegnes som sakramentalier.

«Slike handlinger fantes over alt i det offentlige og private livet i middelalderen», heter det i sakspapirene, der det ikke stikkes under en stol at nettopp slike velsignelseshandlinger var et sentralt ankepunkt mot den katolske kirken fra dem som ønsket å reformere dem.

Vi vet hvordan det endte, og mange av disse skikkene forsvant med reformasjonen.

I den katolske kirken skjedde det også endringer, men i katolske land har man likevel en annen tradisjon. I flere katolske land går prester gate for gate og velsigner hjemmene en gang i året.

Den liturgien som nå foreslås, er ment brukt ved to anledninger: Det ene er når noen ber presten komme og velsigne et hjem ved innflytting eller annen anledning.

Uro og utrygghet
Den andre anledningen er når presten kommer til et hus der beboerne føler uro, utrygghet eller hendelser som er vanskelig å forklare.

Det advares i forslaget mot å kalle det åndeutdrivelse eller jakt på spøkelser.

«Opplevelsen av uro eller hendelser det er vanskelig å forklare gis ingen diagnose i form av teorier om spøkelser, gjenferd eller reinkarnasjoner, energier eller lignende, men man imøtekommer simpelthen bønnen om hjelp mot opplevd uro i huset. En går ikke inn med en rekke særlige virkemidler, slik mange innenfor nyreligiøse miljøer tilbyr i dag, som å rense hus ved hjelp av de fire elementene ild, vann, jord og luft. Heller ikke gamle råd om å legge inn mynter i hjørnene av rommet eller lignende blir fulgt. Det er Guds ord og bønn og kristne symboler som tas i bruk», heter det.

Nidaros-bisp Tor Singsaas sier til Nettavisen at Den norske kirke på flere områder de siste årene har hentet opp igjen elementer i liturgien som gikk tapt med reformasjonen.

Mer fra Nettavisen: