Gå til sidens hovedinnhold

- Vogntog må sjekkes på grensa

Norske yrkessjåfører er lei av utenlandske kolleger som ikke takler møtet med Kong Vinter.

Norske yrkessjåfører raser mot at myndighetene lar utenlandske vogntog og sjåfører slippe så lett til på norske vinterveier, selv om de er dårlig skodd og mangler kunnskap og ferdigheter for å takle norske fjelloverganger.

- Vi jobber intenst for å få myndighetene til å våkne. De har lovene og forskriftene for å gripe inn, men det er for tilfeldig hvordan det blir håndhevet. Vi har enkelte biltilsyn som håndhever forskriftene til punkt og prikke, mens andre steder er kontrollen for dårlig, sier leder Heine Skyvulstad i Norsk Yrkessjåfør Allianse (NYA) til Nettavisen.

Vil ha bedre kontroll
Organisasjonen hans ble startet opp i fjor og har så langt 600 medlemmer. De har engasjert seg mot det de opplever som forskjellsbehandling av norske og utenlandske tungtransportsjåfører.

- Vi må ha langt bedre kontroll av utenlandske vogntog på grensestasjonene, sier han.

Skyvulstad peker på at reglene for såkalt kabotasje, som er når et transportmiddel frakter gods i et annet land enn der det hører hjemme, legger et stort press på utenlandske sjåfører.

- Koster samfunnet store summer
- Et utenlandsk vogntog kan kjøre tre turer innelands i løpet av sju døgn, og dermed får de det travelt og synder mye. De er heller ikke momspliktige og legger igjen lite penger i statskassa. Men når de samme sjåførene står og sperrer veien på Sollihøgda eller på en eller annen fjellovergang, så koster det samfunnet store summer. Det går ut over hvile- og kjøretida vår, og varer kommer ikke fram.

Med snøfall og glatte veier kommer også meldingene om tungtransportsjåfører som er dårlig rustet for det føret som møter dem. Mandag kjørte et tsjekkisk vogntog av veien på E16 på grensa mellom Sør- og Nord-Aurdal. Denne bilen hadde kjettinger, men hadde kommet for langt ut på kanten, melder Oppland Arbeiderblad.

Heine Skyvulstad mener de utenlandske sjåførene slipper for lett unna.

- En ting er sikkert. Selv om de har betalt bot og kjøpt kjettinger, så har ikke kjørekunnskapene eller egenskapene blitt bedre, sier han.

Glattkjøringskurs
Han peker på at norske vogntogsjåfører må gjennom et omfattende glattkjøringskurs for å få kjøre tyngre kjøretøy. Dette er et kurs som koster.

- Men den kunnskapen man får i å mestre et stort og tungt kjøretøy på glatta gjennom et slikt kurs er gull verdt den dagen veien plutselig er såpeglatt. Våre utenlandske kolleger har ikke samme krav til kursing, sier Skyvulstad.

Dermed mener han de er dårlig forberedt på møte med Kong Vinter her til lands. Han peker på at de ofte også er skodd med «harde dekk» beregnet for kjøring på flat og saltet motorvei ellers i Europa.

- Vi kjenner norske forhold
- Selv bor jeg i Valdres og har kjørt mellom øst og vest i alle år. Jeg vet hvordan det ser ut på Filefjell og Hemsedalsfjell når det kommer snø. Det som er sikkert er at der står det utlendinger og sperrer veien. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og justisminister Grete Faremo skulle vært med en tur over fjellet på en slik vinterdag. Jeg tror ikke de har greie på hva som skjer. Vi vet aldri når vi kommer fram. Jeg sier ikke at vi er verdens beste sjåfører, men vi kjenner norske forhold.

Stiller krav
Kravet fra NYA er at norske myndigheter bevilger nok penger til å utruste alle grenseoverganger til Norge med nok kontrollører og at de får myndighet til å nekte tunge kjøretøyer adgang til Norge dersom kjøretøyene ikke er egnet til vinterveier. Foreningen krever også at det innføres særnorske regler når det gjelder vinterdekkutrustning og krav til kompetanse.

Kommentarer til denne saken