I fjor var det 283 russere som søkte asyl på individuelt grunnlag i Norge, viser tall Nettavisen har fått fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
I tillegg var det 82 russere som søkte om midlertidig kollektiv beskyttelse. Av disse var det 76 russere som fikk innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse i 2022.
Blant de 283 russiske asylsøkerne som har søkt om beskyttelse på individuelt grunnlag i 2022, er det et ukjent antall som har oppgitt unndragelse fra militærtjeneste som grunn til at de søker asyl i Norge.
Det vil si såkalte militærnektere som enten har unndratt seg militærtjeneste eller frykter å bli mobilisert til den russiske angrepskrigen i Ukraina.
– Sakene settes på vent
UDI har per dags dato ikke tatt endelig stilling til hvordan søknadene til russiske militærnektere skal behandles.
– Når det gjelder søknader som handler om militærunndragelse eller frykt for mobilisering, avventer UDI fortsatt praksisavklaring, og sakene settes på vent fordi UDI må sikre at vi har tilstrekkelig landinformasjon til å gjøre en forsvarlig vurdering av beskyttelsesbehovet, opplyser fagleder i UDI Beskyttelse, Ingrid Olram, i en e-post til Nettavisen.
– UDI skal foreta en selvstendig vurdering av beskyttelsesbehovet. Praksis i sammenlignbare land er imidlertid relevant, og UDI deltar i flere internasjonale fora der praksis utveksles og diskuteres, blant annet det Europeiske asylstøttekontoret EUAA. Etter det vi kjenner til er det per i dag flere land som ikke har avklart praksis for disse søkerne, sier hun.
Olram sier at i øvrige asylsøknader fra russere gjør UDI en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet på bakgrunn av de konkrete forholdene i saken.
Les også: Flere russiske soldater har hoppet av siden invasjonen
– En vrien nøtt å håndtere
Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) har forståelse for at UDIs asylbehandling av russiske militærnektere er satt på vent.
– Dersom dette er fordi man forsøker å få en felles europeisk tilnærming i et kinkig og vanskelig spørsmål, er det en god grunn, sier generalsekretær Pål Nesse til Nettavisen
Menneskerettsorganisasjoner og ukrainske myndigheter har siden krigens utbrudd dokumentert over 70.000 antatte krigsforbrytelser i Ukraina – alt fra tortur, drap på sivile og seksuelle overgrep til angrep på sivil infrastruktur.
Nesse påpeker at deltakelse i den russiske angrepskrigen i Ukraina kan i mange tilfeller føre til at enkeltpersoner gjør seg skyldig i krigsforbrytelser.
– Dette kan tale for at man ikke bør delta i krigen, og i tillegg har russiske myndigheter innført ekstremt strenge straffer for dem som unndrar seg militærtjeneste. Det er forskjellige hensyn å ta og det er en vrien nøtt å håndtere. Det beste er å få en felles europeisk politikk, slik at man ikke shopper rundt og spekulerer på hvilket land det er enklest å få asyl i, sier Nesse.
Les også: Norge tok imot over 36.000 asylsøkere fra Ukraina i fjor
Personvern
UDI kan av hensynet til personvern ikke oppgi antall russiske militærnektere som har søkt om asyl i Norge.
– Russiske borgere oppgir ulike grunner for å søke asyl i Norge, deriblant at de frykter å bli mobilisert eller har unndratt seg militærtjeneste. Det er ikke anledning til å si hvor mange av russerne som har søkt om beskyttelse i Norge som har oppgitt dette som grunn, sier Olram.
– Av personvernsgrunner er det ikke hjemmel til å registrere slike anførsler i våre systemer. Det er heller ikke mulig å tallfeste asylgrunn i vedtak om beskyttelse, sier hun.
Personer som kan få kollektiv beskyttelse i Norge
Du kan få kollektiv beskyttelse hvis du:
• er ukrainsk statsborger og var bosatt i Ukraina før 24. februar 2022. Det inkluderer også ukrainske statsborgere som var på ferie eller besøk utenfor Ukraina, eller som hadde flyktet på grunn av fare for krig (i inntil 90 dager før 24. februar 2022).
• har fått innvilget beskyttelse i Ukraina før 24. februar 2022
• er nært familiemedlem av personer som har fått kollektiv beskyttelse uavhengig av nasjonalitet. Med nære familiemedlemmer menes ektefelle, samboer, barn under 18 år og andre familiemedlemmer som før 24. februar 2022 var del av husstanden til personen som får kollektiv beskyttelse. Eksempler på andre familiemedlemmer, kan være barn over 18 år, besteforeldre eller søsken. Denne bestemmelsen gjelder selv om du og familiemedlemmet ditt søker samtidig.
• er ukrainsk statsborger og allerede hadde lovlig opphold i Norge før 24. februar 2022. Dette gjelder også deg som hadde fått innvilget oppholdstillatelse i Norge før 24. februar 2022, men reiste inn i landet senere. Det tidligere grunnlaget ditt for å være i Norge må ha bortfalt, eller bortfalle mindre enn to måneder etter at du søker om beskyttelse.
Vær oppmerksom på at dette også gjelder selv om du har flere statsborgerskap.
Hvis du ikke er blant de som kan få kollektiv beskyttelse, kan du søke om beskyttelse og få en individuell vurdering av søknaden din. Hvis du har tilknytning til Ukraina, men ikke er omfattet av noen av punktene over, kan du ikke få kollektiv beskyttelse i Norge.
Kilde: UDI
Kollektiv beskyttelse
I utgangspunktet er det bare ukrainere på flukt fra Ukraina som oppfyller kriteriet for midlertidig kollektiv beskyttelse – det vil si at asylsøkeren slipper individuell vurdering, og får midlertidig oppholdstillatelse på grunnlag av en gruppevurdering.
Kollektiv beskyttelse skal sikre at ukrainere raskere får hjelpen de trenger.
Russiske statsborgere kan imidlertid i enkelte tilfeller oppfylle kriteriene, som for eksempel hvis de er innenfor personkretsen til en ukrainer som har fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.
Blant de 82 russere som søkte om midlertidig kollektiv beskyttelse i 2022, har 76 fått innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.