(SIDE2): Du husker dem sikkert, de kuleste kidsa på skolen. De som bare var 14-15 år, men som oppførte seg som om de var voksne, og som alle andre så opp til og skulle ønske at de var. Jentene som hadde eldre kjæreste og hadde hatt sex med en haug allerede, guttene som røyket i smug og var ute så lenge de ville om nettene. De som var voksne, pene og tøffe.
Selv var du kanskje den litt sjenerte, med døll sveis og umoderne klær, og med strenge foreldre som krevde deg hjemme før klokka slo 23.
De faller utenfor
Dersom det er noen trøst for «nerdene», så fortsatte ikke de kule tenåringene å være de kuleste i mer voksen alder – ikke relativt sett i hvert fall. For en ny amerikansk studie viser at de som man beundret (og misunte) på ungdomskolen, i 20-årene faller fra i større grad enn resten av ungdomsskoleklassen gjorde.
- De tenåringene som levde hardt og fort, gikk det ikke så bra med, sier Joseph P. Allen, psykolog-professor ved Universitetet i Virginia og leder for studien som er publisert i Child Development.
Studien har fulgt ungdommen fra de var 13 til de var 23 år, og resultatet er slående. I løpet av tiåret forsvant mye av den sosiale statusen, og som studenter gikk resultatene på skolen nedover og de begynte å slite på flere måter.
LES også: Færre ungdommer ruser seg
Ifølge Allen var det deres hastige inntog i pre-voksen oppførsel som ga dem problemer. I begynnelsen av 20-årene hadde flere av dem også problemer med nære og intime relasjoner, alkohol og marihuana, og enkelte hadde også rotet seg inn i kriminell virksomhet.
- De gjør ekstreme ting for å virke kule på videregående skole og høyskole, som å skryte av at de drikker enorme mengder alkohol i helgene, noe som får deres jevnaldrende til å tenke at de ikke er sosialt oppegående. De lever fremdeles i sin ungdomsskole-verden, sier han til nytimes.com.
«Pene og seksuelt aktive bråkebøtter»
Allen mener at personene i starten av tenårene ønsket å imponere vennene sine, og den gang på ungdomsskolen gjorde det dem også populære. Men ti år senere har tidligere skolekamerater og andre jevnaldrende også blitt mer voksne, og eksperimenterer og utforsker selv – det er ikke lenger så mye å se opp til hos de tidligere kule kidsa.
Eksempel fra studien:
Gutt som 14-åring var svært populær på skolen og hadde mange venner. Han hadde klint med seks jenter, havnet i småtrøbbel og gikk sammen med de peneste elevene.
Som 22-åring hadde han droppet ut av skolen, hadde flere problemer knyttet til alkohol, blant annet at han skulket jobb og hadde blitt arrestert for fyllekjøring. Han er for tiden uten jobb, og begår fremdeles småtyveri og hærverk.
Men studien viser også at det ikke er noen regel at det må gå slik – flere av de kule kidsa klarer seg også bra, så klart:
Som tenåring hadde den ene jenta i studien en lignende profil som Gutt (14), med mange kjærester i ung alder, pene venner og glad i å stjele i butikker. Som 23-åring hadde hun derimot fullført utdannelsen, drakk moderat med alkohol kun ved passende anledninger og var i jobb.
Studien fulgte 184 unge, og forskerne gjorde blant annet dybdeintervjuer med vennene deres. 20 prosent falt innenfor den såkalte «kul kid»-katergorien. Tre faktorer gjorde seg gjeldende: De som valgte venner som var blant de mest fysisk attraktive, de levde ut romanser og seksualitet mer enn sine jevnaldrende og de stjal i butikker og drev hærverk i større grad.
Ti år etter og sett i forhold til de andre 80 prosentene, sliter 45 prosent flere av dem med problemer knyttet til alkohol og marihuana, og 40 prosent flere bruker rusmidlene. 22 prosent flere er også kriminelle, med historikk med alt fra tyveri til vold. De sliter også mer i parforhold, og de anses av sine jevnaldrende som sosialt vanskeligere omgjengelige.
Misset utviklingstrinn
Allen mener årsaken er at de ved å være så små-voksne i ung alder, mistet en viktig utviklingsfase. Samtidig som de kuleste 13-14-åringene var skolens mest populære, holdt de andre ungdomsskoleelevene på å utvikle evnen til å inngå vennskap og holdt ellers på med relativt udramatiske aktiviteter – de satt hjemme på lørdagskveldene med venner og så film, de drakk seg ikke fulle eller hadde sex.
Professoren mener dette er noe foreldre bør ta alvorlig – og ikke være så bekymret om deres tenåring ikke er blant de mest populære.
- Å være virkelig voksen i den alderen, inenbærer å være en god, lojal venn. Støtte andre, jobbe med skolen og være ansvarlig. Men de tingene fører jo ikke til mye skryt og beundring i klasserommet mandag morgen, bemerker Allen.
Hvem henger med de yngre?
Professor i psykologi Bradford Brown har også jobbet med tenåringer, og sier det også er et annet perspektiv. Han mener de som var lederne på ungdomsskolen – de som bestemmer hva som er kult av klær, sosiale medier og venner – har fått en for stor byrde at de ikke er følelsesmessig utviklet til å takle dette.
Dermed vender de seg mot eldre venner, og da gjerne de som selv var de kuleste i sin tid – og de er ikke de beste rollemodellene.
- Når man er tenåring, hvem vil da henge med de som er 3-4 år yngre enn seg selv? Jo, de som er litt avvikende.
Eksperimentering vs kul kid
Brown, som ikke selv var med på denne studien, sier den største overraskelsen for hans del, er at studien viser at de kule «nesten-voksne» ungdommene har en oppførsel som i større grad antyder et fremtidig problem med alkohol og narkotika, enn det eksperimentering med slike rusmidler i ung alder gjør.
Å ikke være blant de kuleste behøver heller ikke være bare negativt – ungdomsårene er også preget av beundring for det individuelle. Så selv om de fleste i den alderen ønsker å bli akseptert og kan gjøre ting for å nå den aksepten, kan det også være en ide å stå imot gruppepress, og ikke bli for voksen, for fort.
- Unge som holder seg til egne verdier kan også anses som kule av klassekameratene, selv om de ikke gjør det «alle andre gjør».
Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!