Gå til sidens hovedinnhold

Super-sjarmøren

Derfor er det pittelitt vemodig å si at skiva hans ikke på langt nær er like interessant.

Atle Pettersen
Based on a true Story
Artistpartner Records / Musikkoperatørene

Det starter melodiøst, jagende og ganske så fengende. Låta Alive er absolutt lyttverdig, og har tydelig sine røtter i den mer melodiøse delen av rocken. Den har tempoet som kler både sjanger og Atles stemme, og det er nærmest noe ABBA-aktig over introen, mens vokalen er her på sitt råeste og tøffe på hele skiva.

For Atles stemme er i utgangspunktet helt grei den, men på de høyeste tonene klarer den ikke å treffe og flere enn en gang ender det i et noe falskt brølehyl.

Også neste låt har spor av pompøs 80-tallsrock, men de poppete elementene får såpass stor plass at det dog tipper for mye over i MGP-følelsen.

Og det er også gjeldende for resten av skiva, særlig med tanke på antall powerballader. Til tider er det ok melodipartier, om vel enkelt - men som helhet minner store deler av de 10 låtene om et knippe som ble og burde forblitt glemt i skrivebordsskuffen.

For skiva er så upersonlig og glattpolert, at man må spørre seg om dette er Atles manglende evne til å lage noe eget, eller bakmennene som (nok en gang) har bestemt seg for å safe og uansett selge på guttens utseende og sjarmørmagnetisme. Med tanke på at Atle har gjort det meste selv både på tekst, melodi og instrumenter, så må nok han ta støyten for at han ikke klarer å nå ut med noe mer troverdig.

Selvsagt - Atle er ikke eldgammel, han er bare 22 år. Det er likevel lov å påpeke at enkelte av tekstene er ganske så flaue. Rimene er så klisjéfylte at man lurer på om dette er seriøst ment eller som en noe ironisk hyllest til gamle stadionrockere med en gang puddelfrisyre, men de mest kjærlighetsklissete tekstene kan gjøre en lysrosa fjortis ildrød av skam.

Som eksempel Starlight - hvor rockeren befinner seg i denne låta vet da gudene. Det er lettere å bli klok på innholdet dersom man tar utgangspunkt i skivas tittel, for den oser delvis av et musikalønske, av MGP, av pop- og av balladesjanger. Og dersom man liker suppe, så får man det her i rikt monn.

Siste låta het da også Another Symphony, som for å understreke at her er det nok av strykere på synth, svulstige pianotoner og 80-talls gitarriff.

Atle har kommet for å bli - han er uten tvil en av de største it personlighetene som har dukket opp i Norge de senere år. Uansett hva han tar i, ser det ut å bli innertier for Skien-gutten - om han synger eller danser eller noe helt annet. Men dersom det er musikk kan vil holde på med, så har han et stykke til før han klarer å overbevise med et helt album.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken