Gå til sidens hovedinnhold

Hvilken nyttårsrakett!

Atomic har vært, er og kommer til å bli værende et band med internasjonalt potensial.

Atomic
Here Comes Everybody
Jazzland Recordings/Universal

For cirka 10 år siden dukka cden “Feet Music” med Atomic opp. Da hadde allerede trompeter Magnus Broo, bassist Ingebrigt Håker Flaten, saksofonist og klarinettist Fredrik Ljungkvist, trommeslager Paal Nilssen-Love og pianist Håvard Wiik fortalt oss rundt omkring på diverse scener at her hadde det oppstått et norsk-svensk kollektiv som vi vel ikke hadde hørt maken til.

10 cder og like mange år seinere forteller de oss nesten akkurat det samme. Kvintetten har beholdt det samme mannskapet og den samme sulten til stadig å utfordre både seg sjøl og oss der ute og ”Here Comes Everybody” er en slags bekreftelse på at det er mulig å beholde en integritet, en evne til nyskapning og nysgjerrighet innenfor relativt gitte rammer som er svært sjelden.

Atomic har altså hele tida vært et akustisk kollektiv, der Ljungkvist og Wiik har vært og er hovedkomponistene. Utgangpunktet har vært melodisk og søkende med røtter i det amerikanske 60-talls uttrykket. Slik er det på sett og vis fortsatt, men bl.a. ”Kreuzberg Variations”, skrevet av Berlin-bosatte Wiik, forteller oss at komponister som Erik Satie også er viktige inspirasjonskilder.

Etter bokstavelig talt hundrevis av konserter kloden rundt er Atomic anno 2011 et så homogent, men ikke tilbakelent, band som vel mulig. Tanken på et slags moderne Modern Jazz Quartet har slått meg flere ganger – både individuelt og kollektivt er Atomic på et så skyhøyt nivå at den sammenlikninga absolutt tåler dagens lys.

Når det kollektive slutter og det solistiske tar over, er ikke nødvendigvis så enkelt å slå fast. Viktig er det ikke heller. Det viktige er at Atomic fortsatt er søkende og du verden som de fortsatt finner. De musikalske nyttårsrakettene er herved sendt ut i verdensrommet.

Reklame

Slik gjør du bålpannen om til en pizzaovn

Kommentarer til denne saken