Natos generalsekretær Jens Stoltenberg opplyste i en uttalelse tirsdag at han skal lede et møte for Natos atomplanleggingsgruppe (Nuclear Planning Group, NPG) førstkommende torsdag.

Pressekontakt Marita Hundershagen i Forsvarsdepartementet bekrefter overfor Nettavisen at forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) skal være til stede på møtet. Gram deltar på Natos forsvarsministermøte i Brussel både onsdag og torsdag.

Les også: Natos forsvarsmøte i Brussel er i gang

Arne Bård Dalhaug, som er pensjonert generalløytnant og tidligere sjef for Nato Defense College, sier at Nuclear Planning Group er et Nato-organ som diskuterer strengt graderte sikkerhetsspørsmål knyttet til Natos atomvåpenspørsmål.

– Med unntak av Frankrike har alle land i Nato en representant i Nuclear Planning Group. Det ligger i sakens natur at det som diskuteres der, er ganske høyt gradert. Men det er altså denne gruppen som har ansvar for å se seg rundt og tenke gjennom Natos atomspørsmål, sier Dalhaug til Nettavisen.

Dalhaug har også erfaring som norsk representant i Natos militærkomité og tidligere sjef for Forsvarsstaben.

Øverste organet for atomspørsmål

Nato beskriver Nuclear Planning Group (NPG) på følgende vis: «Atomplanleggingsgruppen fungerer som det øverste organet for atomspørsmål i Alliansen og drøfter spesifikke politiske spørsmål tilknyttet atomstyrker. Alliansens atompolitikk gjennomgås konstant og kontinuerlig, og modifiseres og tilpasses i lys av ny utvikling».

  • Nuclear Planning Group (NPG) gjennomgår og fastsetter Alliansens atompolitikk i lys av den skiftende sikkerhetsklimaet.
  • Mens Nordatlantiske råd er den ultimate autoritet i Nato, fungerer NPG som det øverste organet innen atomspørsmål i Alliansen.
  • NPG drøfter spesifikke politiske spørsmål tilknyttet atomstyrker og bredere temaer som kjernevåpenkontroll og atomspredning.
  • Uansett om de har kjernevåpen eller ei, er alle allierte land medlemmer av NPG med unntak av Frankrike, som har besluttet ikke å delta.
  • Dette organet ble grunnlagt i desember 1966 for å tilføre en rådgivende prosess på atom-doktrinen innen Nato.

– Norge har liten innflytelse

Forskerne Cecilie Hellestveit og Kjølv Egeland skriver i rapporten «Nato, Norge og kjernevåpen» fra 2020 at Norge har liten innflytelse gjennom sin deltagelse i Nuclear Planning Group.

«Natos viktigste forum for atomvåpenpolitikk er det konsensusbaserte Nordatlantiske råd. Rådslagning finner også sted i Nuclear Planning Group og underorganene High Level Group og NPG Staff Group. Det er imidlertid lite som tyder på at Norge noen gang har hatt nevneverdig innvirkning på USAs eller de andre Nato-atommaktenes politikk gjennom disse foraene,» skriver Hellestveit og Egeland.

Hellestveit er jurist og samfunnsviter med doktograd i krigens folkerett fra juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo, mens Egeland er postdoktor ved Senter for internasjonale studier ved Sciences Po i Frankrike.

Les også: Venstre ber regjeringen reforhandle Hurdalsplattformen

Generalsekretær Stoltenberg bekreftet også tirsdag at Nato vil gjennomføre den planlagte atomøvelsen «Steadfast Noon» i Europa neste uke. Øvelsen involverer blant annet jagerfly som er i stand til å levere atomstridshoder, men ingen faktiske skarpe kjernevåpen er involvert i selve øvelsen.

– Kort sagt handler denne øvelsen om å trene på prosesser og prosedyrer som involverer atomvåpen. Men det er ingen kjernevåpen som flyttes rundt på bakken, sier Dalhaug.

Associated Press skriver at 14 av de 30 Nato-medlemslandene deltar i øvelsen. En Nato-tjenesteperson opplyser til nyhetsbyrået at hoveddelen av øvelsen finner sted mer enn 1000 kilometer unna Russland.

Nettavisen får bekreftet at Norge verken skal delta eller har noensinne deltatt i atomøvelsen «Steadfast Noon».

– Norge deltar ikke i øvelsen og har ikke deltatt i tidligere øvelser, sier talsperson ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH), Jonny Karlsen, til Nettavisen.

Les også: Stoltenberg: – Putin mislykkes i Ukraina

– Hvordan vil Putin reagere?

Kritiske røster setter spørsmålstegn ved hvor lurt det er av Nato å arrangere en atomøvelse i et sikkerhetspolitisk klima hvor atomtrusselen beskrives som høyere enn noen gang siden Cuba-krisen i 1962.

Atomberedskapsøvelsen er en årlig rutineøvelse som har til hensikt å sikre en effektiv atomavskrekking.

– Det å avlyse en slik planlagt øvelse vil i seg selv utløse spekulasjoner om hvorfor man gjør det. Nato og Natos medlemsland bestemmer selvsagt selv hvilke øvelser som gjennomføres uavhengig av hva Putin måtte mene om det, sier Dalhaug.

– Jeg tror ikke Putin oppfatter dette som noe annet enn det det er. Han vet veldig godt at dette er en rutinemessig øvelse. Spørsmålet er om han ønsker å framstille det som at han oppfatter det som noe helt annet. Det kan godt tenkes at han vil spille på dette i mediene, sier Dalhaug.

Les også: «General Armageddon» er Putins nye militær-topp i Ukraina-krigen

Hans Kristensen er direktør for Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists. Kristensen, som anses å være verdens ledende ekspert på kjernevåpenarsenal og kjernevåpenutplassering til verdens ni atommakter, skriver følgende om Stoltenbergs uttalelse:

«Stoltenbergs uttalelser plasserer Natos taktiske kjernevåpen-øvelse og møtet i Atomplanleggingsgruppen ganske så direkte inn i det offentlige narrativet (historiefortellingen red.anm.) om Natos respons til Putins krig og atomtrusler,» skriver Kristensen på Twitter.

– Selge det inn som Natos atomtrussel

Den russiske atomforskeren Nikolai Sokov ved Senter for atomnedrustning og ikke-spredning i Wien, mener Russland vil trolig bruke atomøvelsen i sin retorikk mot Nato og Vesten.

«Dette vil selvfølgelig ikke hindre Russland fra å selge det inn som Natos trussel om bruk av kjernevåpen. Jeg håper det ikke går i retning av Able Archer. Øvelsen må i det minste være på nøyaktig samme skala som tidligere øvelser,» skriver Sokov på Twitter.

Sokov henviser til Nato-øvelsen Able Archer som ble avholdt i november 1983. Øvelsen ble avholdt i Vest-Europa og simulerte en opptrapping som kulminerte med bruk av atomvåpen.

Øvelsen var såpass realistisk i form at den utløste frykt i det sovjetiske lederskapet om at det kunne være et skjult amerikansk angrep. Dette førte til at Sovjetunionens leder Jurij Andropov satt deler av det sovjetiske forsvaret i forhøyet beredskap.

Kristiansen understreker at atomøvelsen «Steadfast Noon» er en regelmessig, årlig øvelse.

«Gjør deg klar for Natos taktiske kjernevåpen-øvelse neste uke. Steadfast Noon avholdes hvert år, så det er ikke en respons til Putins trusler eller krigen i Ukraina. Når det er sagt, vil øvelsen trolig bli brukt i debatten rundt atomrisikoen og responser,» skriver Kristiansen.

Rom for misforståelser?

Stoltenberg ble tirsdag konfrontert med spørsmål fra pressen om hvor lurt det var å gjennomføre atomøvelsen i dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

Var det noen diskusjoner blant de 30 medlemslandene om hvorvidt det var en god idé å øve på å fly kjernevåpen rundt omkring, gitt den forhøyede trusselen fra Russland og potensialet for feilberegning eller misforståelser? spurte Financial Times.

– Dette er tiden for å være fast og bestemt på at Nato er her for å beskytte og forsvare alle allierte. Og dette er en øvelse som er planlagt lang tid i forveien, faktisk før invasjonen av Ukraina. Dette er en rutineøvelse, og det er en øvelse som skal sikre at vår atomavskrekking forblir trygg, sikker og effektiv, svarte Stoltenberg.

Stoltenberg påpekte videre at det ville vært et feil signal å sende dersom en planlagt øvelse plutselig blir avlyst grunnet krigen i Ukraina.

– Vi må innse at Natos tydelige og forutsigbare atferd, samt vår militære styrke, er beste måten å forhindre en eskalering. Vi er her for å ivareta freden, og for å forhindre eskalering og forhindre ethvert angrep på Nato-medlemsland. Så hvis vi nå skapte grunnlaget for noen misforståelser eller feilberegninger i Moskva om vår vilje til å beskytte eller forsvare alle våre Nato-allierte, ville vi økt risikoen for en eskalering. Og det er det siste vi ønsker å gjøre, sa Stoltenberg.

Les også: Tyskland skal plassere alle de nye F35-flyene på atomvåpenbase

Amerikanske kjernevåpen i Europa

Ifølge en ugradert oversikt over amerikanske taktiske kjernevåpen i Europa, var det utplassert om lag 100 amerikanske kjernevåpen på seks baser i fem europeiske land i 2022 (Tyskland, Nederland, Italia, Belgia og Tyrkia).

Dette er ikke-strategiske kjernevåpen av typen B61-3 og B61-4 (gravitasjonsbomber som kunne leveres med bombefly).

Avtalen «Nuclear Sharing Arrangements» er et ledd i Natos kjernefysiske avskrekkingspolitikk. Det innebærer at Nato-medlemsland uten kjernevåpen skal kunne levere kjernevåpen mot fiendtlige mål ved en eventuell atomkrig.

«For å garantere for sikkerheten til sine allierte, har USA utplassert et begrenset antall B-61 kjernevåpen på bestemte lokasjoner i Europa,» lyder Natos notat om Nuclear Sharing Arrangement.

Nato-land som selv ikke har kjernevåpen eller utplassert amerikanske kjernevåpen på eget territorium, kan delta i Natos SNOWCAT-operasjoner (Support Nuclear Operations With Conventional Air Tactics), som har til hensikt å gi operativ konvensjonell luftstøtte til alliansens atomvåpenoppdrag.