For noen år siden klarte Mercedes å gjøre det som alle selskaper drømme om: Skape et dyrt produkt, som folk ikke visste de hadde lyst på før de så det, og som mange er villig til å betale for. Vi snakker selvsagt om CLS, som er en påkostet coupé med relativt romslig design.

Les også: 408 hester sparker samtidig

Audi fant ut at det var meningsløst å la Mercedes få ha dette markedet helt for seg selv, og skyndte seg med å lansere den direkte konkurrenten A7, som i stor grad er en modifisert A6.

Og la oss bare få det ut av veien med en gang: Ut ifra forutsetningene for en slik bil, sliter vi voldsomt med å finne en eneste feil å påpeke.

En helt fantastisk motor
Hvis vi begynner under panseret, så sitter det på testbilen en 6-sylindret 3-liters dieselmotor på 245 hestekrefter - og et dreiemoment på 500 v/1400-4500 RPM som bringer bilen fra stillestående til den høyeste lovlige fartsgrensen i Norge på 6,3 sekunder.

En skulle kanskje tro at dette var noe som førte til enormt forbruk, men bilen avgiftslegges ut fra 0,6 liter per mil på blandet kjøring - og et CO2-utslipp på 158 g/km.

Dette er potensielt den beste dieselmotoren vi noensinne har vært borti. Den er stillegående, og har et helt utrolig skyv helt fra bunn - uten at turboen på noen måte gjør seg særlig gjeldende. Effekten av å trykke på gasspedalen er helt umiddelbar, og gir en helt utrolig selvtillit både ved forbikjøringer, og ikke minst når en kjører ut i trafikkerte rundkjøringer.

Girkassen er ikke dårligere
Motoren er koblet til Audis fantastiske automatiske «S tronic»-girkasse (DSG) som gir myke og herlige girskifter, og Audi har i mange år laget kanskje markedets aller beste automatiske girkasser.

Vi la merke til en anelse rynkinger ved veldig lave hastigheter, men langt på vei føltes kjøreopplevelsen som det skyvet man kan kjenne fra elektriske motorer: Nydelig jevnt, men ytterst kraftfullt.

Et spesielt design
Om vi tar en titt på bilen utvendig, så er dette en bil som ikke umiddelbart fremstår som verdens vakreste, men det er viktig å påpeke at både CLS og A7 er biler som har en design som gjør seg mye bedre i virkeligheten enn du noen gang vil få fram på bilder. Personlig føler jeg at designet har vokst voldsomt på meg i løpet av testperioden.

Det var for øvrig litt spennende å se at bilens linjer ble fremhevet i betydelig grad når spoileren heves bak. Det kutter de litt lange linjene på rumpa, og får bilen til å fremstå langt mer muskuløs. I det daglige er dessverre denne spoileren noe som skaper turbulens og høyere drivstoffutgifter.

Innvendig luksus
Bak rattet er det derimot liten tvil om at alt er luksus og herlig. Setene er knallgode, og interøret er delikat.

De første minuttene bak rattet kan instrument- og knappeplassering til en viss grad virke litt tilfeldig, men når en har begynt å bruke bilen litt så forstår en at det er lite som er overlatt til tilfeldighetene. De viktigste kontrollene er nemlig svært enkle å bruke uten å ta blikket fra veien.

Testbilen var for øvrig utstyrt med en 8-tommers utfellbar LCD-skjerm med integrert Google Earth som benyttes som navigasjonssystem. Utover at det fremstår som en vanvittig luksus, så er den veldig oversiktlig og god.

Plassklage fra 8-åring
Det som kanskje overrasker litt er at til tross for at bilen er relativt stor, er det overraskende lite plass i baksetene. Noe av grunnen er at bilen nærmest har bagasjeplass som en pickup. Undertegnede var likevel litt overrasket da bilen fikk besøk av en svært bilinteressert 8-åring.

- Jeg har litt dårlig plass til beina, sa han, og undertegnede måtte flytte forsetet fremover.

Men hvem er det som egentlig bryr seg? Dette er ikke bilen for barnefamilier. Dette er bilen for de to som sitter i forsetet, som kan ha med seg noen om det er nødvendig. Og det er mer enn nok plass foran til at en kan flytte på setene uten at det går særlig ut over komforten.

Litt distansert kjøreopplevelse
Og da sitter vi i grunn bare igjen med kjøreopplevelsen. Det mest påfallende er som alltid at Audi har en litt ufølsom rattrespons, noe som gjør at du føler deg litt distansert fra hva som egentlig foregår helt nede på asfalten.

Men når sant skal sies: Med Quattro-systemet testbilen hadde, er det strengt tatt ikke all verden som foregår som du trenger å få tilbakemeldinger om. Bilen ligger som støpt på veien.

Og når vi først er inne på styringen: Bilen har en svingradius som en lastebil, noe som ikke gjør den spesielt morsom å håndtere i for eksempel parkeringshus.

Støtdemperne og understellet gjør en fantastisk jobb over ujevn vei, og selv med 18" felger, praktisk talt uten gummi, klarer den å absorbere overraskende mye av de små ujevnhetene, selv om vi nok ville foretrukket hakket mindre felger på dårlige norske vinterveier.

Det eneste litt snodige er at A7 er et ingeniørmessig mesterverk, som ikke helt klarer å bringe fram de sterkeste følelsene. Jeg har lyst til å bli sett i bilen, luksusen er påfallende og motoren er fantastisk. Men jeg er ikke stormforelsket - jeg er bare veldig, veldig fornøyd med tilværelsen.

Er den bedre enn en CLS? Nope. Er den dårligere? Nope. CLS er en Mercedes. A7 er en Audi. Vurderer du en bil i denne klassen, så skjønner du hva det betyr.