Tidligere denne uken meldte Nettavisen nyheten om at politiet har gjort tre ransakinger, to av dem hemmelige, hos Baneheia-dømte Jan Helge Andersen og at han er siktet for drap av Lena Sløgedal Paulsen (10).

Andersen ble frikjent for medvirkning til drapet av Sløgedal Paulsen da endelig dom i den opprinnelige Baneheia-saken kom i Agder lagmannsrett i 2002 (se faktaboks under).

Hemmelig ransaking innebærer å gjennomføre dette uten at personen det gjelder får vite om det, noe som naturligvis byr på utfordringer for etterforskerne.

Politiet i brev: «HASTER MEGET»

Da politiet skulle utføre ransakingene mot Andersen 20. juni, måtte de ha tillatelse for å gjøre dette. Politiadvokat Cecilie Gulnes i Oslo sendte 15. juni 2022 av gårde et såkalt påtegningsark, som enkelt forklart er et brev der politiet begrunnet hvorfor de for tredje gang skulle få gjennomføre ransaking.

Brevet var merket «HASTER MEGET».

Les også: Politiet har funnet overgrepsmateriale på Jan Helge Andersens PC

Disse opplysningene kommer frem i den nye boken om Baneheia-saken «I skyggen av Viggo - Den umulige kampen for frifinnelse». Boken er planlagt lansert til høsten og er skrevet av Eivind Pedersen, tidligere journalist i Dagbladet.

Han er muligens en av dem i landet som kan Baneheia-saken aller best, og har fulgt den tett siden mai 2000. Han har i flere år vært tett på Viggo Kristiansens støttegruppe som mentor og fagekspert.

Politiet: Andersen drepte Lena Sløgedal Paulsen

Pedersen kommer med en rekke avsløringer i boken. Blant annet gjengir han noe av innholdet for drapssiktelsen mot Andersen, noe verken politiet eller påtalemyndigheten har villet si noe konkret om. Pedersen gjengir også dette fra politiet som de skrev i påtegningen til Oslo tingrett:

«Her ble det bekjentgjort at Jan Helge Andersen var siktet for overtredelse av straffelovens (1902) paragraf 233, 2. ledd for å ha forvoldt en annens død, eller å ha medvirket til dette.»

I klartekst skriver altså politiet til retten at de mener det var Jan Helge Andersen som drepte Lena Sløgedal Paulsen. Disse opplysningene er oppsiktsvekkende fordi det var Viggo Kristiansen ble dømt for drapet av henne.

Pedersen skriver også i sin bok at siktelsen, som politiet presenterte for retten, viser at politiet mener det er mer sannsynlig enn det motsatte at Jan Helge Andersen var den som drepte Lena Sløgedal Paulsen. Oslo tingrett støttet politiets syn:

«I rettens beslutning ble det angitt at dommeren fant grunnlag for at det forelå skjellig grunn til mistanke om drap og at retten viste til at mistankegrunnlaget hadde blitt vurdert og funnet tilstrekkelig også ved kjennelsene 20. januar og 22. februar 2022.»

Les også: Nye detaljer: Dette fant politiet etter ransaking hos Jan Helge Andersen

– Saken fortsatt under etterforskning

Tidligere denne uken tonet statsadvokat Andreas Schei ned siktelsen mot Andersen. Han vil ikke kommentere opplysningene i Pedersens nye Baneheia-bok og henviser til det han tidligere uttalte om siktelsen.

I mailen han sendte ut understrekes det at politiet ikke nødvendigvis mener at siktelsen skyldes at politiet mener Andersen var alene om drapene, eller at det har noe å si for Kristiansens sak.

«Det at Jan Helge Andersen har status som siktet, er en automatisk konsekvens av at det er gjennomført en begrenset ransaking hos ham, som ledd i etterforskningen av sakskomplekset. Statusen som siktet innebærer at han har noen særlige rettigheter i saken.

Saken er fremdeles under etterforskning. Formålet er å belyse saken best mulig. En etterforskning opp mot Jan Helge Andersen vil naturlig nok også kunne være relevant for Viggo Kristiansens stilling.

Ransakingen innebærer altså ikke at politiet eller påtalemyndigheten har tatt stilling til skyldspørsmålet og den videre påtalebehandlingen av saken.»

Les også: Nytt DNA-funn fra Jan Helge Andersen på Baneheia-offer


I boken står det også mer om dramaet i kulissene i forkant av den tredje ransakingen hos Andersen. Juristene i politiet og hos Oslo statsadvokatembeter stod overfor et dilemma, og søkte derfor råd helt til topp hos Riksadvokaten. Dette er påtalemyndighetens høyeste organ.

«Etter møtevirksomhet og en rekke samtaler mellom politietterforskerne og statsadvokatene Andreas Schei og Johan Øverberg, ble det fredag 10. juni 2022 fattet en historisk beslutning: Politiet skulle gå til Oslo tingrett og be om rettens tillatelse til å ransake Jan Helge Andersens bolig på nytt.

Denne gangen skulle ikke ransakningen være hemmelig, den skulle gjøres kjent for Andersen etterpå. For statsadvokatene var den formelle jussen så spesiell og uavklart at det ble konferert direkte med riksadvokaten.»

Les også: Arvid Sjødin reagerer på forklaring om NRK-journalist i Baneheia-avhør

Politiadvokat Gulnes vil under ingen omstendigheter si noe om påtegningen hun selv har utformet, og henviser til statsadvokat Andreas Schei for uttalelser.

Når en person er siktet i de alvorligste sakene kreves det normalt såkalt «klar sannsynlighetsovervekt» for at en person er skyldig. Enkelt og folkelig sagt, «godt over 50 prosent sikkert». Når du har siktet-status i en sak får du flere rettigheter, heriblant rett til valgfri advokat som det offentlige betaler for.

Nettavisen har tidligere omtalt at det var usikkerhet blant noen i politiet om de faktisk skulle utføre ransakingen. I den nye Baneheia-boken omtaler Pedersen noe av dilemmaet juristene konkret stod overfor.

Les også: Jan Helge Andersen i avhør: NRK-journalist oppfordret til å ta kontakt med advokat for å gå etter forfatter og Viggo Kristiansens forsvarer

SE VIDEO: Her kommer Viggo Kristiansen hjem som en fri mann for første gang på 21 år

«Strenge krav»

«Med siktelsen erklærte påtalemyndigheten siktelse mot Jan Helge Andersen for en handling som han var frikjent for og som ikke formelt var gjenopptatt. Statsadvokatene og politiet i Oslo fant formell støtte for hvordan saken skulle behandles i en uttalelse som riksadvokaten hadde kommet med i 2016.

Kortversjonen var at det må stilles strengere krav og være saklig grunn til å røre i henlagte saker, slik en frifinnelse faktisk er. Riksadvokaten uttalte at det kreves sterkere grunner for å bruke tvangsmidler i en henlagt sak, enn i en ny tilsvarende sak.

I boken beskrives også hvordan ransakingene ble utført. Nettavisen har tidligere skrevet at de to hemmelige ransakingene ble utført 26. januar og 7. mars. Nettavisen omtalte fredag flere detaljer om de digitale funnene som ble gjort under ransakingene.

Under mars-ransakingen satt Andersen i avhør med politiet. Den siste ransakingen ble gjennomført 20. juni. Denne gangen satt han også i avhør, i Sandvika utenfor Oslo. Vanlig vis har avhørene blitt utført på Politihuset på Grønland i Oslo sentrum.

Jaktet elektroniske bevis

«Etterforskerne som snek seg inn 26. januar, var i første rekke på jakt etter elektronisk bevismateriale. Ved hjelp av medbrakt spesialutstyr fikk de sikkerhetskopiert og speilkopiert digitalt utstyr som de fant i leiligheten. Det var snakk om PC, minnekort og en gammel mobiltelefon», skriver Pedersen i Baneheia-boken.

Han trekker også frem ulempene med hemmelig ransaking som at de har et begrenset tidsrom på å gjøre jobben skikkelig.

«Det kan gi mer begrensede resultater enn om for eksempel en PC kan undersøkes i ro og fred på Politihuset. På toppen av det hele må en hemmelig ransaking foregå uten at den siktede blir klar over at politiet har vært på visitt. Disse omstendighetene gjorde det vanskeligere for politiet å søke grundig etter elektroniske enheter.»

Forsvarer for Andersen, stjerneadvokaten Svein Holden, ønsker ikke å kommentere saken overfor Nettavisen. Heller ikke Kristiansens forsvarer, Arvid Sjødin, ønsker å uttale seg om den nye etterforskningen.

Audun Beckstrøm, bistandsadvokat for de pårørende foreldrene, ønsker heller ikke å kommentere saken.


Kristiansen løslatt

I boken skriver Pedersen også om nitid undersøkelser under den tredje ransakingen for å finne en ekstern enhet de ikke visste hvor var. Men ingenting ble funnet.

Da Andersen i 2000 ble avhørt av politiet i Kristiansand, påstod han at han detaljert hadde beskrevet handlingene i Baneheia i en dagbok på PC-en.

«Politiet i Kristiansand konkluderte med at eventuelle nedtegnelser var blitt overskrevet fordi Andersen hadde lagt inn flere store spill-filer.»

I 2002 ble Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen dømt for drap og voldtekter av Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen.

Les også: Baneheia-pårørende har fått voldsalarm: – Føler på en utrygghet at Viggo Kristiansen er løslatt

Kristiansen ble pekt ut som hovedmannen bak ugjerningene, mens Andersen, som trakk Kristiansen inn i saken, tilstod og ble dømt for drap og overgrep mot Stine Sofie Sørstrønen og for medvirkning til overgrep mot Lena Sløgedal Paulsen (10), men han ble frifunnet på drapet av Sløgedal Paulsen.

Kristiansen har hele tiden nektet straffskyld, mens Andersen tilstod drap og voldtekt av Stine Sofie Paulsen og ble også dømt for medvirkning til overgrep mot Lena Sløgedal Paulsen.

Kristiansen fikk saken sin gjenåpnet i februar i fjor og ble løslatt fra fengsel 1. juni samme år etter å ha sittet inne i nærmere 21 år. Det er Oslo politidistrikt som står for den nye etterforskningen av Baneheia-saken.