FÅ DE BESTE TIPSENE TIL BARBADOS
Barbados smaker av sol og strand. Av en bekymringsfri tilværelse langt hjemmefra, under vaiende palmetrær og en evig strålende sol. Det er selvfølgelig ikke alltid slik.
Som så mange andre steder i Karibia, raser tornadoene over øya når det er sesong for det, og det regner ikke så sjelden som man skulle tro, om enn ikke lenge av gangen. Temperaturene svinger aldri nedenfor 25 gradersmerket, og solen fortrenger fort det som måtte være av regnskyer. Da kan det til tider bli uutholdelig varmt på de mange strendene som kranser øya. Noen søker da tilflukt oppe i de svale fjellene nord på øya.
Barbados i endring
– Det er litt friskere her oppe, som en svensk sommer, sier Naomi Roachford og smiler underfundig mens hun stryker én av hestene sine mykt over mulen.
Naomi var bare 14 år da hun flyttet til Barbados fra Trollbäcka i Sverige. Faren er fra øya, og den hestegale jenta fulgte med foreldrene sine hit. Det ble et tøft møte med en svært annerledes kultur.
– Det er én ting å komme hit på ferie, noe helt annen å bo og etablere seg her, forklarer Naomi, som har ha introdusert dressurridning på Barbados.
Hun er fremdeles en viktig ressurs innenfor hestesporten, som hun nå lever av, blant annet gjennom å tilby rideturer i den frodige naturen rundt hestefarmen i øyas indre.
Det er et forfriskende avbrekk å dra på en ridetur i fjellene. Et lite regnskyll får bakken til å dampe og luften til å dirre. Stien som slynger seg innover i fjellene fører oss slakt nedover, først gjennom tettvokst jungel, deretter over gresskledte knoller, inntil vi til slutt ender opp på en øde strand.
Brenningene slår innover land, men det ser ikke ut til å affisere hestene, som vandrer rolige utover i det frådende vannet.
– Barbados har forandret seg dramatisk de siste årene, forteller Naomi.
Vi er ved veis ende, og guiden vår sender hestene i samlet flokk tilbake til gården oppe i fjellene. De finner veien selv, etter utallige turer langs den samme stien.
– Middelklassen er sterkere, befolkningen har fått større økonomisk armslag. Likheten har også ført til større selvtillit blant folk. Det er en stolthet her nå som jeg ikke opplevde da jeg kom hit som barn, understreker Naomi.
Saken fortsetter under bildet
Fra sukker til turisme på Barbados
Den barbadiske selvbevisstheten har muligens aner tilbake til lenge før britene oppga styringen av kolonien i 1966.
Det kan delvis skyldes at øya ligger utenfor og ute av syne for det halvmåneformete øyarkipelet sørøst i Karibia, og at Barbados, i motsetning til de andre øyene, aldri ble en kasteball i kolonimaktenes politiske og økonomiske spill om herredømme i Den nye verden.
Da spanjolene som de første europeerne gikk i land på begynnelsen av 1500-tallet ble de fleste av øyas opprinnelige innbyggere – hovedsakelig karibere og arawaker – tatt med som slaver videre til det søramerikanske fastlandet. Rundt år 1620 kom britene, og da var Barbados nesten ubebodd. Det ble importert slaver til å betjene de nye landeierne. Først fra Afrika og andre slavestater i regionen. Etter hvert sendte engelskmennene i tillegg irer og skotter til Barbados som tvangsarbeidere. De skapte allianser med de svarte, samt keltisktalende kontraktstjenere, en blanding som viste seg å være eksplosiv, og som førte til en rekke koloniale opprør.
Etter flere mislykkede forsøk med bomullsproduksjon, var det sukkerrør som etter hvert kom til å ut gjøre ryggraden i Barbados’ økonomi. Det varte til et godt stykke inn på 1900-tallet. Selv om lenkene ble fjernet i 1834, etter utallige opprør og ikke minst en voldsom antislaverikampanje i Storbritannia, var arbeidsvilkårene i stor grad fortsatt preget av slavetiden.
Det var ikke før på midten av 1930-tallet at kampen for allmenn stemmerett ble vunnet av den gryende svarte middelklassen, som ut over på 1940- og 50-tallet tok den politiske kontrollen fra den herskende britiske overklassen.
I dag er sukkerproduksjonen nærmest blitt en kuriositet, hovedsakelig knyttet opp mot romproduksjonen. Turisme er den bærende industrien, og det kommer ikke minst mange besøkende fra den gamle kolonimakten på andre siden av Atlanterhavet.
– Vi er uavhengige av Storbritannia, men elsker dronningen, sier Titti Kerr-Axelsson, svensk konsul på øya, men med tydelige barbadiske fakter.
Hun er én av dem nå, etter flere tiår på Barbados.
Titti har tatt oss med til Mount Gay – øyas berømte, 300 år gamle destilleri, som ifølge egenreklamen «oppfant» rom. Det blir en relativt fuktig innføring i øyas og romens historie, men også en leksjon i barbadisk livsførsel.
I godt lag er ofte ikke en fargerik drink langt unna, og ingenting haster der vi sitter rundt bordet i destilleriets lekre bar i kolonistil, med hver vår rum punch.
– Øylivet har sin egen rytme, sier Titti.
Saken fortsetter under bildet
Livet på Barbados strender
Barbados er hjem for «flyktninger» av ulike slag. Det engelske popikonet Sir Cliff Richard fant veien hit en gang på 1970-tallet. Den kontroversielle tv- og musikkentreprenøren Simon Cowell holder også hus her, når han ikke skjeller ut unge håpefulle Idol-talenter på fjernsyn.
Art Taylor falt også for slaraffenlivet på Barbados, men i stedet for å parkere livet sitt under en parasoll i Carlisle Bay åpnet han et spisested der.
Lobster Alive er både sjømatrestaurant og jazzbule. Levende, karibiske hummere blir fløyet inn til restauranten med sjøfly, som parkerer på stranda rett ved. Selv foretrekker Art å spille jazz med kompisene, i en krok ved inngangen.
– Etter at jeg sluttet å surfe, måtte jeg finne noe annet å drive med. Nå opplever jeg det beste av to verdener, hevder Art.
Lobster Alive er et upretensiøst sted, plassert rett på stranda like nord for øyhovedstaden Bridgetown. I kveld har Art overlatt scenen til en annen musikervenn, mens han selv henger i baren, eller tar seg tid til noen av gjestene.
Dagen etter, utenfor Bethsheba – Barbados’ mest kjente surfersted på øyas østside – har den tidligere arkitekten Winston trukket seg tilbake i noe som mest ligner et falleferdig skur. Her selger han alskens suvenirer, mange laget av ham selv. «Hotel California» strømmer ut fra et enkelt musikkanlegg, og Winston nynner med, mens han gjør klart for å åpne. Klokken har passert tolv, og det er ikke en kunde å se noe sted, men det ser ikke ut til å bry mannen fra Boston i USA nevneverdig.
– Etter tre ødelagte ekteskap stakk jeg av, og havnet her, forklarer han.
– Barbados har det jeg lengtet etter – et behagelig klima, og billig og bra mat.
Ifølge Winston er folk her vennlige. De fleste føler seg på en måte utenfor, slik som ham selv, mener han – og det er lett å leve.
– Jeg bestemte meg for å hoppe av rotteracet i god tid før alderen innhentet meg, sier han med et smil.
– I livets solnedgang er Barbados perfekt.
På fornavn med Cliff
– Det arrangeres noen vidundelige selskaper her!
Østfoldingen Øystein Weel elsker øyboernes tilnærming til livet, den letthet som ligger over menneskenes gjøren og laden. Det virker muligens noe overfladisk enkelt for en velbeslått kjevekirurg fra Halden å snakke så ubesværet om livets lyse side, han som har selveste Sir Cliff Richard som klient, men etter 30 år på øya har han en viss erfaring også med andre sider av livet her.
Øystein jobber ikke all verden. Kirurgen er medeier i et privat sykehus, men tar nå oppdrag mer etter behov – og lyst.
– Det var eventyrlysten som dro meg over havet, og en jente fra Barbados jeg traff i Bristol da jeg studerte der, sier 68-åringen, som har merket store endringer på øya i løpet av de tre tiårene han har bodd her.
– Det var langt enklere og underutviklet her på slutten av 1960-tallet, sier han, og legger ikke skjul på at han tilhører øyas øvre sosiale sjikt.
For selv om britene er kastet ut av styre og stell, er samfunnet fortsatt lagdelt, med en elite på toppen av hierarkiet. Den hvite overklassen, som fortsatt dyrker båndene til Europa, har ikke de samme privilegiene som tidligere, men fremdeles er det ikke uvanlig å omtale etterkommerne av de opprinnelige slavene fra De britiske øyer som redlegs (lokalt ecky becky). De utgjør det sosiale bunnsjiktet.
Endringene etter frigjøringen har likevel vært en velsignelse for øyas utvikling. Levestandarden er den tredje beste i Nord-Amerika, og ovennevnte Cliff Richard er én av dem som utvilsomt drar opp snittet. Som mange av de andre kjendiser som holder til på Barbados, føler han seg friere her enn andre steder, noe som på et vis bekreftes siste kvelden på den populære restauranten The Tides i Holetown.
Sammen med en gruppe venner inntar han pussig nok bordet rett ved vårt, og det er ikke uten en viss nysgjerrighet jeg registrerer at den aldrendende stjernen (71) holder seg forbausende godt.
Maten er velsmakende, og vi hygger oss alle på strandrestauranten, der bølgene klukker trivelig, månen lyser svulmende full, og en varm bris får bordduken til å blafre godmodig.
Plutselig kravler en diger kakkerlakk så ivrig at du hører den over gulvet, og under bordet til poplegenden, og vi føler oss kallet til å melde om det inntrufne.
– Where? utbryter Richards kvinnelige ledsager forbausende rolig, og reiser seg forsiktig fra bordet, som for å jakte på insektet.
– Hadde jeg sett den på vei over gulvet skulle jeg pine meg spiddet den med mine Jimmy Choos (rådyre, høyhælte sko, journ.anm.).
Forsamlingen bryter ut i en befriende latter, og på vei ut er vi alle på fornavn med Cliffer’n.
Partystemningen – og en stadig rekapitulering av det inntrufne – holder oss oppe til langt ut i den endeløse Barbados-natten.
Saken fortsetter under bildet
Fakta om Barbados
Land Barbados (konstitusjonelt monarki i Det britiske samveldet)
Innbyggere 285 700
Valuta 1 BBD = 2,90 kr
Landskode +1
Nødnumre Politi 211, ambulanse 511, brann 311
Slik kommer du til Barbados
Nordmanns-Reiser, USA Spesialisten og Star Tour er blant de norske selskapene som for tiden tilbyr turer til Barbados.
Vil du ordne reisen på egenhånd kan du fly dit med én mellomlanding i London, og British Airways flyr ruten flere ganger ukentlig. Det kan dog være mulig å få rimeligere billetter med flere mellomlandinger, så sjekk søkemotorene for å finne det beste alternativet for deg.
T/r fra rundt 6300 kr.
Svært mange cruiseskip turen innom Barbados, og enkelte eksklusive cruiseselskap, som Star Clippers, Silversea og SeaDream Yacht Club, har Barbados som avreisehavn.
HTML EMBED
Vi bodde godt på Accra Beach Hotel & Spa.
The Crane er et såkalt «residential resort», med både hotellrom og leiligheter.
Bougainvillea Beach Resort og Amaryllus Beach Resort er to andre gode alternativer.
Gode restauranter på Barbados
Barbadisk – eller bajansk – mat er typisk kreolsk, influert både av europeisk, indisk, afrikansk og kinesisk cuisine.
The Tides er en utmerket restaurant, fint beliggende på stranda like utenfor Holetown.
Waterfront Café i Bridgetown serverer også utmerket mat, med vekt på lokal cuisine.
Daphne’s er også et godt alternativ, mens Lobster Alive, som navnet indikerer, spesialiserer seg på fersk, lokalt fanget hummer.
5 anbefalinger til Barbados
1. Crane Beach
Den rosa fargete stranda på sørøstkysten er flere ganger kåret til Karibias mest romantiske, og én av verdens ti beste. Det lekre hotellet The Crane ligger like ved.
2. Oppsøk gamle tradisjoner
Det typiske plantasjehuset Sunbury Plantation House er nyrestaurert og gir et interessant innblikk i livet på en sukkerrørsplantasje på 1700- og 1800-tallet. På Mount Gay Distilleries får du i tillegg en god innføring i romproduksjonens 300 år lange tradisjon på øya.
3. Aktiv Barbados
Det finnes flere selskaper som tar gjester med ut på havet, noe som er behagelig når varmen inne på land blir vel intens. Action Charters Catamaran Sailing Cruises i Bridgetown er ett av flere selskaper som tilbyr fine turer.
West Indian International Tours tilbyr både dykking, ubåtturer, dyphavsfiske og mange andre aktiviteter knyttet til havet.
Ridning er også en fin måte å oppleve et annerledes Barbados på.
4. Oistins fiskemarked
På fredagene gjøres det tradisjonelle fiskemarkedet i landsbyen Oistins sørøst for Bridgetown om til rene festplassen, for både lokale og turister, med salgsboder for smykker og andre tradisjonsvarer, i tillegg til ulike matutsalg. Det arrangeres også konserter, dans og andre kulturaktiviteter.
5. Til jordens indre på Barbados
Harrison’s Cave er et enormt nettverk av kalksteinsgrotter og underjordiske vannfall midt inne på øya.