Her er tre bøker som alle har mye av begge deler. Det er tekster og sanger av mange bidragsytere - sånn sett litt gjenbruk av forlagenes tidligere produksjon. Men gjenbruk er i tiden og kan være fint det…og det er jo harde pakker.

«Klokkene kallar»

Tekstar, dikt og songar til jul

(Cappelen Damm)

Ingebjørg Bratland(red)

Terningkast: 5

«Klokkene kallar» kan bli en familieklassiker. Det er en usedvanlig vakker bok både innvendig og utvendig. Harde permer betyr at den kan vare en stund og innholdet tåler å bli tatt fram også om mange år.

Det er den kresne sangartisten fra Telemark, Ingebjørg Bratland som står for utvalget. Tre egne låter er med - med tekst og enkle noter for piano og gitarakkorder. For eksempel «Jula 2010», en litt rocka julelåt som er lett å like og lære. Eller «Hei desember». Bruk Spotify eller en annen strømmetjeneste nær deg. Ikke fortvil om det ikke låter helt som Bratland i starten. Den damen har øvd mye! Hør bare på sangen «Klokkene kallar». Vakkert.

Låtskrivere som Odd Nordstoga og Kari Bremnes er også med. Nordstogas «Tenke på en venn» kjenner mange fra «Jul i svingen». Den står svært støtt med opphavsmannen egen stemme og komp.

Julehistoriene i boken er plukket med omhu. Vi få selvfølgelig en dose Prøysen (Matja Madonna) og «Itte no knussel» som Ikke Prøysen, men Barbra Ring skrev i 1908. Jeg var spent på om den ville tåle historiens tann og det gjør den. Historien om Marte Svennerud og replikken «Je tar alle sju» står seg den dag i dag. Ja, litt sentimentalt er det, men det er jo også noe av julens hemmelighet.

Det er mange gode historier her, blant annet Lars Saabye Christensens julenovelle «Hard Jul» som problematiserer kunsten å sette opp en ønskeliste.

«Putte visste akkurat hvor på ønskelista hockeykølla skulle stå, nummer fire så klart, og satte mann sepeetui øverst, kunne man være ganske sikker på at fattern tok en passe alvorlig prat med muttern og strena rett opp til Majorstua og kjøpte hockeykølle og et parogtjue pøkker»

Smart gutt, Putte.

Bidragene spenner fra Levi Henriksen til biskop Kari Veiteberg, Anne-Cath. Vestly, Bjarte Hjelmeland, Tarjei Vesaas og klassiske Elsa Beskow.

Men også en av årets suksessforfattere, Gulraiz Sharif («Hør her´a») leverer en veldig sjarmerende historie om en julaften i borettslaget når sikringen har gått og ribba står i kald ovn. «O jol med din og min glede» er en fin, liten hverdagshistorie om et norsk-pakistansk møte og godt naboskap. Rett og slett hyggelig lesning.

Malin Gyllensvaan har illustrert «Klokkene kallar». Det er viktig at illustrasjonene holder samme høye nivå som tekstene. Dette er opplevelser som skal tåle å bli gjentatt. Tegningene skal kommenteres og utfylles av leserenes fantasi gang på gang. Da må tegningene være slitesterke. Personlig synes jeg tegningene her er litt stive og forutsigbare.

Likevel, «Klokkene kallar» kan bli en klassiker. Det gjelder uansett alder!

—————————————————————

«DET SNØR!»

Våre vakreste vinterfortellinger og sanger

Cappelen Damm

Terningkast: 4

Musikkvalget i «Det snør» er ganske sprekt og ikke veldig fokusert på jula.

«Når himmelen faller ned» av Anne Grete Preus er en flott sang og melodi.

For oss som har levd en stund er «Det snør, det snør (tidelibom)» av Thorbjørn Egner» også minnerik. Bare å gå inn på en strømmetjenester. Den siste er best med Yukon Gjelseth.

Astrid Lindgren er representert med «Nå begynner den snøtunge stormen sin ferd», en Marikken og Lisabet-historie som jeg vil tro mange kjenner.

Tor Åge Bringsværd har hatt betydelig suksess med historiene om Karsten og Petra. Her går de på skøyter.

Jeg skjønner ikke helt hva «Askepott og glass-skoen» gjør i denne samlingen. Originalen er vel ikke spesielt vinterlig eller rettet mot jul. Og veldig kjent, men det er kanskje noe av vitsen.

«Tåketroll på tåketokt» av Gudny Ingebjørg Hagen, illustrert av Sandra Steffensen, er en litt absurd og ganske morsom historie. Kontrasten til Elsa Beskows tegninger i «Oles skitur» i samme bok er formidabel. Hva som stimulerer ungenes fantasi i dag er vanskelig å si, det er 110 år mellom dem.

I denne boken holder jeg en knapp på historien om «Mia, Mons og prinsessen som ikke ville le» av Camilla Unger. Solveig Lid Ball har tegnet og her spiller historie og tegninger veldig godt sammen.

Den siste historien i «Det snør» kan bli en gonatta-klassiker og er hentet fra boken «Et års godnatt». Den heter da også «Snart sover du» som er skrevet av Haddy Jatou Njie i 2016, illustrert av søsteren Lisa Aisato som har en velkjent strek. Hun har illustrert egne og andres bøker siden tidlig på 2000-tallet. Samarbeidet med Maja Lunde har gitt henne fortjent kred og oppmerksomhet.

Hvem er boken for? Det er stor forskjell og spennvidde i historiene. «Det snør» er ganske teksttung, men noe kan leses for fire-åringer. Og noe kan ti - elleve åringer lese selv. Mulig at dette er hensikten, men for meg mister den dermed dessverre litt fokus.

———————————————————————

«JULEFORTELLINGER»

Astrid Lindgren

Cappelen Damm

Terningkast: 4

Ikke mye som er ukjent i denne boken. Her tar ikke forlaget noen sjanser og gjør det litt lettvint for seg selv. Men så er forfatteren Astrid Lindgren da, den nordiske giganten i barnelitteraturen. Boken er et slags «astrid lindgren-startkit». Her er Bakkebygrenda, her er Marikken og Lisabet. Og Pippi er med. Og Emil! Historien om Emil i Lønnebergas heroiske kamp for å få dødssyke Alfred til doktoren midt i den smålandske snøstormen, er jo flott og står seg den dag i dag!

Det er ikke noe gæernt med dette, Lindgren står støtt og vil bli lest lenge. Og har du ikke en Lindgren-bok eller fem i hylla kan denne duge. Interessant er «Jul i stallen». Dette er Astrid Lindgrens personlige variasjon over Juleevangeliet. I svensk, ateistisk språkdrakt.

I et forord framhever Agnes-Margrethe Bjorvand, Lindgrenekspert fra Universitetet i Agder, at Lindgren hadde et intenst forhold til julen fra oppveksten i Småland.

-Juler må være like ellers er de ikke vidunderlige, sa hun i et intervju i 1949.

De ordene treffer vel en nerve hos mange av oss.

Mange forbinder Lindgrens tekster med tegningene til svensk-estiske Ilon Wikland. Hun har rukket å bli nitti år og er godt representert i «Julefortellinger» - sammen med ytterligere tre illustratører.

Så får vi håpe at det blir en vidunderlig jul.