Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Kjell-Magne Rystad mener jeg driver med folkehelsefanatisme og hysterisk skriking, ifølge hans kronikk i Nettavisen.
Anledningen er at Nasjonalforeningen for folkehelsen, i likhet med mange andre helseaktører, reagerer sterkt på budsjettenigheten mellom Frp og regjeringen som gir avgiftskutt på snus og alkohol og som fjerner sukkeravgiften helt.
Merkelapper som fanatisme og hysteri får stå for Rystads regning.
Når landets ledelse blir med på et forslag som tar bort det ekspertene peker på som det viktigste virkemiddelet for å legge til rette for at folk kan ta sunnere valg, må vi faktisk bruke utestemme. For dette er alvor.
Store folkehelseutfordringer
Vi har noen store folkehelseutfordringer i Norge. Nesten 90 prosent av sykdomsbyrden i Norge er knyttet til ikke-smittsomme sykdommer som påvirkes av levevaner. Det er nettopp slikt som for høyt forbruk av alkohol og sukker.
Midt i pandemien, der de ikke-smittsomme sykdommene gjør folk mer sårbare for farlig forløp ved covid-19, velger regjeringen å bli med på forslag som gjør de mest skadelige og usunne varene billigere.
Les også: Derfor fjernet vi «Nissene over skog og hei»
Ifølge Rystad bør vi ikke ha noen virkemidler for å påvirke folks valg, fordi de fleste klarer å håndtere dette helt fint. Fullt så enkelt er det ikke. Det er krevende å påstå at de fleste av oss er gode til å ta vare på helsen sin.
Tallene viser at kun en av tre klarer å følge anbefalingene om minst 30 minutter fysisk aktivitet om dagen og normalen blant voksne nordmenn er å ha overvekt eller fedme. Vi spiser for lite grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk, og for mye sukker, salt, mettet fett og rødt og bearbeidet kjøtt.
Vi veier mer enn naboene våre i Sverige og Danmark, og Norge ligger på fjerdeplass i fedmetoppen i Europa. Mye stillesitting og høy vekt gir risiko for dårlig helse og sykdommer som diabetes 2 og hjerte- og karsykdom.
Frihet versus folkehelse?
For Rystad blir det et spørsmål om frihet versus folkehelse. Han henter inn ordet barnepikestat og sier at vi ikke kan forby alt vi ikke liker. Nå er det vel ingen som har snakket om forbud her, så det blir en teoretisk samtale litt på siden av det aktuelle.
Spørsmålet er om vi innenfor den friheten folk har til å velge hva de vil ha i seg av mat og drikke, skal bidra med å legge til rette for sunne eller usunne valg.
Utfordringen nå, som gjør at vi sier så tydelig fra, er at regjeringen har valgt det siste. Ved å bli med på å kutte kraftig i avgifter på varer som alkohol, snus, brus og godteri, som alle er varer vi ønsker at folk skal bruke mindre av, bidrar de til å legge til rette for usunne valg.
Les også: Hva om vi tok Espen Eckbo på alvor, og inkluderte alle nordmenn i norsk humor?
Pris er et av de mest effektive virkemidlene vi har for å påvirke forbruk. Her finnes det en rekke eksempler som viser hvordan lavere pris gir økt forbruk - og høyere pris gir lavere forbruk. Naturlig nok.
Senest i september kom en ny ekspertrapport, Sunnere matomgivelser i Norge, som peker på differensierte priser som det viktigste virkemiddelet for å bidra til gode helsevalg. Her er forskningen klar på at avgifter som gjør det sunne billigere og det usunne dyrere noe av det viktigste for å påvirke folk til sunne valg.
Folk ønsker dulting
Er helsen vår et felles ansvar? Ja, mener vi.
Selvsagt har hver og en av oss et ansvar for valgene vi tar og hvordan vi passer på egen helse, men fellesskapet bør også legge til rette for at det skal være lett å gjøre gode helsevalg. Som ved å påvirke på en måte som gjør de sunne valgene mer attraktive. Da handler det mye om pris, i tillegg til tilgjengelighet og regulering av reklame rettet mot barn.
Beskrivelser av dette som barnevaktstat og fravær av frihet er neppe en opplevelse Rystad deler med så mange. Nasjonalforeningen for folkehelsen har nylig gjennomført en YouGov-undersøkelse som viser at hele åtte av ti støtter avgifter som gjør de sunne varene billigere og de usunne dyrere.
Fordi vi vet alle at når du står sliten og stressa i køen ved kassa etter jobb, er det fristende å strekke seg mot sjokoladen som ligger der, framfor posen med sukkererter. Da kan det være greit å få en liten dult for å droppe sjokoladen.
Det er ikke frihetsberøvelse, men omsorg.