Følg oss på FACEBOOK

Moderniseringen av landet går i rekordfart. Kina har verdens raskest voksende økonomi etter India. Middelklassen teller stadig flere millioner, og millionbyene, som det er et femtitalls av allerede, mangler ikke mye for å kunne sammenligne seg med forbildene i Vesten.
Utenfor landets grenser oppfatter jeg kinesere som innadvendte og mutte, men på hjemmebane er de både åpne, nysgjerrige og gjestfrie. De kombinerer gjerne de tre egenskapene, selv om språket ikke alltid strekker til.

Gjestfrihet i hutongene

– Jeg husker ikke sist jeg så stjernene på himmelen, sier Zuo Shu Wian (81) megetsigende.
Hun har invitert meg inn i hjemmet sitt, dypt inne i en hutong ikke langt fra Den himmelske freds plass.
Hutongene (opprinnelig vannbrønn på mongolsk) er bydeler med lave hus i et kvadrat rundt en indre gård, såkalte siheyuan, som i Beijing opprinnelig ble bygd rundt Den forbudte by. De var i starten bosted for keiserens embedsverk. Så sent som på 1980-tallet var det fortsatt mer enn 3500 hutonger igjen i den enorme byen, men i fremskrittets navn er tallet halvert. Opp av ruinene vokser nå den ene gedigne kontorkolossen i glass og betong etter den andre.
– For noen var omplasseringen til nye og bedre leiligheter en velsignelse, forklarer guiden Daisy meg.
Hun har tidligere vist meg inn i det som for utenforstående fortoner seg som en uoversiktlig labyrint av smågater. De egner seg dårlig til biler, men desto bedre til sykkel og pedicabs, sykkelversjonen av rickshawen.
Mange ønsket likevel ikke å forlate hutongene, selv om leilighetene der i regelen mangler innlagt vann og toalett. På veien til Zou dulter jeg borti en unggutt som i halvsøvne subber over gaten i pyjamas på vei til toalettet i gaten nedenfor leiligheten hans.

Last ned vår gratis guide til BEIJING

– De nye leilighetene ligger ofte langt utenfor bykjernen. De fleste jobber her inne, og må bruke opptil flere timer med kollektivtransport for å komme seg hit, forklarer Daisy.
Zou nikker forståelsesfullt. Selv har hun bodd her inne i mer enn 50 år, og kunne ikke tenkt seg å flytte. Den tidligere revisoren, som ifølge Daisy var en mester på abakus (kinesisk kulerammekalkulator), holder seg forbausende godt, er glatt i huden og lett til bens.
– Du må være ung i hjertet, spise riktig mat og smile mye, sier Zou når jeg berømmer henne for ungdommeligheten.
– Nærkontakt med jordsmonnet er også viktig. Etter hvert som Beijing er blitt større er det blitt stadig vanskeligere å få øye på stjernene der oppe, de konkurrerer med byens lys. Det er rart, men det er nok en del av fremskrittet, sukker hun lett og erkjenner at historien går sin vante gang, og at mennesker som henne lett blir veldig små ved sammenligning.

Redaktøren blogger fra Kina: KAN JEG FÅ DERES MANN

Klassisk kinesisk handlegate

Handlegaten Dazhalan (Dashilan) ligger i hjertet av Beijing. Her finner du landets eldste og mest kjente apotek, lekre silkebutikker og spesialister på kinasko, men det mest spennende er alle menneskene som kommer hit. På de travleste dagene minner 300 meter lange Dazhalan mest om en myldrende basar.
På antikkmarkedet Liulichang er det langt roligere, og selv om Dazhalan har eksistert i mer enn 500 år, føles Liulichang mer genuint kinesisk. Det er «støvete» på en måte jeg mest kjenner fra litteraturen, med butikker overfylt at krimskrams og hvor spindelvev henger trygt i krokene. De krokryggete ekspeditørene er mer interessert i teen sin enn i kundene.
James, som han kaller seg for å gjøre det enkelt for sine utenlandske kunder, er raskt på pletten når jeg fatter interesse for et interessant jadesmykke. Det koselige plinget i dørbjella virket sikkert også inn.
– Håndlagd fra Nepal, forklarer han vennlig og på godt engelsk.
Innehaveren sitter tilbaketrukket innerst i lokalet, men følger godt med.
– Alt du ser her er ekte varer fra Nepal, som er et nydelig sted. Har du vært der? spør James.
Dessverre, meddeler jeg den ivrige, unge mannen, som like godt innrømmer at han heller ikke er særlig godt kjent der, har ikke vært der overhode. Han er selv fra Beijing, men har som så mange andre av innbyggerne i byen flyttet inn fra landsbygda.
I det hele tatt er Beijing en eneste stor smeltedigel av innflyttere, som de fleste av Kinas storbyer, noe som muligens skaper den rastløsheten jeg synes å føle i befolkningen.

Frister det med Thailand? 11 INNSIDETIPS TIL BANGKOK

Den forbudte by

Det er de små opplevelsene man husker fra Beijing. Som å handle kinesisk gatekjøkkenmat for en femmer, eller morgengymnastikken sammen med fnisende kvinner på Himmelens tempel park.
Ett klassisk turiststed kommer jeg likevel ikke utenom når jeg først er i her. Etter å ha krysset Den himmelske freds plass, tårner Den himmelske freds port seg opp foran meg som et stengsel. Bak Maos uutgrunnelige Mona Lisa-smil skjuler Den forbudte by seg, men portrettet av formannen henger over inngangen som en advarsel.
– Den tid du nå skal inn i er ugjenkallelig forbi, synes det som han sier, en følelse jeg tar med meg de 500 meterne det tar før jeg endelig er inne i den mektige byen.
Tonene fra Bernardo Bertoluccis storslagne filmepos «Den siste keiseren» spiller for mitt indre øre når Den forbudte byen vider seg ut foran meg. Puyi het det lille barnet som to og et halvt år gammelt ble overhode for Kinas siste keiserdynasti.
Da hadde keiserinnen Cixi alene regjert i flere tiår. Kina sto på terskelen til en ny og turbulent tid. 1900-tallet skulle bli det blodigste århundre i landets turbulente historie, men det visste selvsagt ikke det lille guttebarnet noe om. Han skulle også bare bli en brikke i et maktspill som endte etter en grusom borgerkrig på slutten 1940-tallet.
Den forbudte by er så stor, og har så mange soverom, at du kan sove i en ny seng hver natt i 27 år, får jeg forklart. Byen i byen er ikke bare et forganget symbol på det føydale Kina, men også en suveren oppvisning i byggekunst. Her får fantasien vinger: Hit hadde for eksempel kun keiseren og hans familie adgang, samt hans mer enn 3000 evnukker og flere tusen konkubiner.
Like utenfor en av de gedigne hallene står et par digre vannsisterner i metall, med hanker formet som løvehoder gnikket skinnende blanke av hundretusener av hender som hele tiden tar på, som om de var noe hellig. Forsiktig, som de var keiserens personlige håndsrekning.
– Å berøre noe virkelig gammelt gir deg et langt liv, sier guiden min Min, og vurderer min reaksjon på gammel kinesisk overtro.
Jeg stusser, overtro er ikke noe for meg. De veldige krukkene har dog overlevd både dynastiers gang, dogmatisk kommunisme og dagens langt mer progressive versjon. Det får en til å dvele. Jeg bekjenner min tvil, men idet Min snur seg rekker jeg å stryke over det gylne løvehodet, for det kan jo ikke skade heller...
Et stort glis brer seg over Mins ansikt. Jeg kjenner det igjen fra Himmelens tempel park, fra Den kinesiske mur og alle de andre stedene i Beijing der min vesterlandske pragmatisme ble satt på stadige prøver.
For Min har sett min lille tilskyndelse, denne beskjedne bekjennelsen av at det kan være noe mer mellom himmel jord.

Reis til Beijng

Vi reiste med KinaReiser (+4722982200), som er eksperter både på Beijing og andre destinasjoner i det enorme landet. Andre operatører er Mitt Kina, Let’s Travel og Sabra Tours. Finnair har utmerkede forbindelser både til Beijing og andre kinesiske destinasjoner via Helsinki.

Sov godt i Beijing

Radisson Blu Hotel Beijing er et solid alternativ relativt sentralt i byen. For å komme tettere på folkelivet, særlig i hutongene, er Zhuyuan gjestehus (Bamboo Garden Hotel) et sentralt og hyggelig sted å bo midt i en hutong, med en klassisk kinesisk hage i midten. For den som skal besøke Den kinesiske muren ved landsbyen Mutianyu er et opphold på The Schoolhouse å anbefale. Den gamle skolen i den lille landsbyen er gjort om til et flott gjestehus, med eget kjøkken, galleri og mye mer.

Spis godt i Beijing

Kinesisk gatekjøkkenmat er billig og godt, men egner seg best som en rask lunsjrett. Det er dog flust med gode spisesteder. Zhajiang (Old Beijing) Noodles (tlf. +86 10 6705 6705) må oppleves særlig på grunn av atmosfæren. Andre spisesteder verdt å nevne er Jin Jang Restaurant , som har en prisbelønt pekingand på menyen. China Lounge, Hua’s Restaurant (+86 10 8451 8809) og Berena’s Bistro (tlf.+ 86 10 5867 0266) er tre andre gode alternativer.

Handle i Beijing

Mange drar til Kina og Beijing for å handle billige klær. Det er mye å velge i, men prisen avhenger av hvor god du er til å prute. Både Perlemarkedet (Hongqiao), Yashow- og Silkemarkedet er verdt et besøk, men mer spennende kan det være å besøke antikkgaten Liulichang rett ved Den himmelske freds plass. Den ligger ikke langt fra Beijings eldste gate, Dazhalan, kjent for sine gamle apotek og lekre butikker. Den restaurerte Qianmen-gaten er også verdt å få med seg for den handleinteresserte.

Å se og gjøre i Beijing

Den kinesiske muren er obligatorisk. Mutianyu-delen er cirka halvannen time med bil unna sentrum av Beijing.
Lei gjerne en sykkel, det gjør det enklere å komme rundt i den enorme byen.
Husk å få notert ned navn på butikker, restauranter, gater etc. på kinesisk, så går det lettere når du skal spørre drosjer eller andre om veien.
Hutongene er spennende, men det er viktig å ha med guide.