Gå til sidens hovedinnhold

- Bilavgiftene er ulogiske

Svenskene har null omregistreringsavgift og en rettferdig årsavgift. - Våre avgifter må bli mer logiske, sier NAF-direktør.

Diskuter saken nederst

- Vi er spente på det nye statsbudsjettet, og jeg håper myndgihetene nå tar et mer logisk utgangspunkt når det gjelder bilavgiftene, sier direktør for samfunnskontakt i NAF, Håkon Glomsaker, til Nettavisen.

LES OGSÅ:Staten tar 10.000 for ingenting

Årsavgiften er en avgift som bør endres på mener NAF.

- Dette er en midlertidig luksusskatt som har vært strukket lenge og er ikke særlig midlertidig, sier Glomsaker med et smil.

Han mener at man bør kun betale for den tiden man faktisk har bilen på veien.

FREDAG: Se Nettavisens kåring av Norges verste vei

- Dette gjøres i Sverige. Mange har for eksempel kun en sommerbil, og bruker den kun i tre måneder av året. Da er det ikke logisk å betale en årsavgift så lenge den står i garasjen resten av året, sier Glomsaker.

Han mener også dette er uheldig for svært mange eldre bilister som lar bilen stå om høst og vinter.

- Det er ikke komplisert teknisk å føre inn et system hvor man fjerner halvårs-intervallet og heller deler det opp i 12-måneders intervall. I Sverige bruker man Vägverkets nettsider og kan selv avregistrere og registrere bilen når man måtte ønske uten å levere inn skilt og vognkort, sier Glomsaker.

Og så kommer omregistreringsavgiften. I Sverige er denne avgiften - rett og slett null kroner!

- Denne avgiften bør bli redusert her til lands til noen få hundrelapper. Det burde dekke statens registreringsarbeid. I stedet så betaler man alt fra 1.500 til 21.000 kroner i omregistreringsavgift. Jeg føler ikke dette er rett av staten, sier Glomsaker.

Engangsavgiften bør endres
Norge har en av europas eldste bilparker, og NAF forventer nå at regjeringen iverksetter flere tiltak i statsbudsjettet som skal sørge for en mer miljøvennlig bilpark.

Engangsavgiften regnes ut etter tre faktorer: CO2-utslipp, antall hestekrefter og vekt.

Det er særlig CO2-komponenten som må vektlegges enda sterkere mener NAF.

- Man bør holde seg til det målbare når det gjelder miljø. Man bør bli premiert dersom man velger en bil med lavt utslipp, uavhengig av bilens ytelse, sier Glomsaker.

Han påpeker at det som er bekymringsverdig er at myndighetene har signalisert at de vil ha like mye penger i statskassa hentet fra bilavgifter.

- Det betyr jo at dersom halvparten av oss eller om alle skulle ha valgt elbil, så vil myndighetene sette avgiftene opp på elbiler for å få pengene sine. Jeg håper at staten har en logisk sans på dette slik at miljøvennlige biler blir billigere i Norge, sier Glomsaker.

Bilavgiftssystemet er fullt av logiske brister. Glomsaker sier at han selv har hatt en VW Caravelle som hadde 78 hester. Nå har han en ny Caravelle som har et lavere forbruk, og en økt ytelse på 150 hester.

- Og jeg må betale mer for 150-hesteren i avgift kun på grunn av ytelsen, selv om den forurenser mindre enn den eldre modellen med lavere ytelse. Dette er ikke hensiktsmessig, ytelse har jo ingenting med miljø å gjøre, sier Glomsaker.

Han synes ingenting om at flere biler blir nedtunet i Norge på grunn av avgiftstilpassning.

- I tillegg bør staten tenke mer logisk når det gjelder vektgrensen i engangsavgiften. En tyngre og sikrere familiebil blir fort dyrere enn en mindre sikker bil på grunn av vekten til sikkerhetskomponenter, påpeker Glomsaker.

NAF mener at dersom staten mener alvor med å bytte ut bilparken, så bør man også løfte vrakpanten slik at man får luket ut eldre forurensende biler.

- Nybilsalget er jo ikke friskt for tiden, det har stoppet litt opp. Vi trenger nyere biler på veien av sikkerhets- og miljømessige årsaker, sier Glomsaker.

Mer til vei
Glomsaker roser imidlertid statsministeren og samferdselsministeren for at de har gått ut med meldingen om å investere flere titalls milliarder mer til samferdsel.

- I statsbudsjettet som nå kommer bør man legge til grunn for at Soria Moria-erklæringen oppfylles helt ut. Det bør komme en del milliarder allerede i statsbudsjettet for 2009.

Veiene har forfalt i lang tid, hvor store deler av den norske veistandarden er fra 70-tallet.

Dette har Nettavisen har satt fokus på, og har i den anledning bedt publikum sende inn eksempler på deres dårlige lokalveier.

Fire finalister er plukket ut, og kåringen av Norges verste vei fremlegges i morgen.

Behovet for opprusting av dårlige veier er sterkt, og det kreves enorme summer for å få veiene på rett kjøl igjen.

- Det bør være snakk om bevilgningsmilliarder og ikke planmilliarder. Satsningen må ikke kun uttrykkes i Nasjonal Transportplan, det må også komme i statsbudsjettet år for år, sier Glomsaker.

Han mener det står om politisk vilje, og påpeker det må være mange stemmer å hente i en slik investering.

- Dette berører folk i hele Norge, fra Oslo sentrum, Gudbrandsdalen og Finnmark. Veiene er blodårene i samfunnet. Uten biler så stopper Norge opp, sier Glomsaker.

Selv om det nå ser ut til at vi går mot en nedgangstid, så har staten nå en ypperlig sjanse til å utbedre veiene.

- Det finnes svært mye ledig kapasitet i anleggsbransjen nå. Nå har staten muligheten til å iverksette tiltak som får folk ut i arbeid samtidig som at vi får nye og bedre veier.

Da gjenstår det å se hvilke omlegginger som eventuelt er blitt gjort når statsbudsjettet blir fremlagt.

- Vi har store forventinger, avslutter Glomsaker.

FREDAG: Se Nettavisens kåring av Norges verste vei

Det siste fra Nettavisen Motor:

- Ny sylskarp superdoning

- Selg bilen NÅ

- Er dette mopedens død?

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor.

Reklame

Topp 10 salg i langhelgen

Kommentarer til denne saken