Hva er elsertifikater?

Elsertifikat = fornybar energi

Å sette likhetstegn mellom “elsertifikat” og “fornybar energi”, er kanskje noe misvisende, men i praksis er det det er. Strømselskap som ønsker å være med på å drive verden fremover med bruk av fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft og solenergi, får nemlig gjennom ordningen et påskudd for å gjøre nettopp dette. 

På en annen måte kan man si at elsertifikat er en økonomisk støtteordning. Gjennom den nevnte utviklingen og bruken av fornybar energi, tjener strømselskapene litt ekstra. Dette gjøres ved at elsertifikatene legges oppå kundenes ordinære strømregning. Slik bidrar alle til å sørge for at vi trår “fornybart” inn i fremtiden. 

Elsertifikat er en lovpålagt avgift, og ikke noe selskapene velger selv. Det er Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som utsteder sertifikatene. Disse utstedes for hver produserte megawattime (MWh) hos et godkjent kraftverk.

Tips: Finn billig strøm der du bor

Norge og Sverige – de gode naboer

Hele ordningen er et samarbeid mellom Norge og Sverige, og startet opp i 2012, med planlagt slutt i 2035. I utgangspunktet var målet i 2012 at landene sammen skulle bygge ut 28,4 TWh (terawattimer) innen 2020, hvilket ble nådd allerede i 2019. Samarbeidet fortsetter som sagt i minimum 13 år til – etter planen – og norske og svenske husholdninger jobber på denne måten sammen om å hjelpe til med utvinningen av fornybar energi.

Forskrift om elsertifikat

Det er som sagt ikke for moro skyld at strømselskapene sender ut disse elsertifikatene, men noe de ifølge norsk lov MÅ gjøre. I forskriften slås det klart fast at formålet er å “bidra til økt produksjon av elektrisk energi fra fornybare energikilder”, og at dets virkeområde er “på norsk territorium”. Da har ikke selskapene så mye valg, og det gir lite mening som kunde å klage over denne avgiften fra selskapene.

Hvordan skapes etterspørsel etter elsertifikater?

Hvor kommer hele denne etterspørselen fra? Hvorfor har vi “plutselig” kommet frem til at vi trenger fornybar energi? La oss ta en liten bakgrunnssjekk, slik at det forhåpentligvis gir litt mer mening når det kommer til hvorfor det er essensielt at vi finner nye måter å bruke fornybar energi på.

Vi trenger ikke å gå så altfor langt tilbake i tid før all bruk av energi kom fra fossile energikilder, altså kull, gass og olje. Problemet var bare at når disse benyttes, altså i selve forbrenningsprosessen, så dannes det giftige karbondioksidgasser. Når disse så slippes ut i atmosfæren, skader de vårt kjære ozonlag, laget som beskytter oss mot skadelig stråling fra verdensrommet. Derfor måtte man begynne å tenke nytt!

Dermed begynte prosessen med å finne fornybare måter å utvinne energi på, og her begynner også vår bakgrunnshistorie for elsertifikatene. Uansett hvor “dessverre” det er at penger er en viktig del av alle former for bedrifter, så er det fortsatt en realitet. I så måte trengte også energiprodusentene påskudd for å bruke tid og penger på å utforske disse nye stiene. For de kunne bare fortsatt med fossile energikilder en del år til, og fortsatt å tjene gode penger på disse, men jorda vår trengte noe annet.

Da etterspørselen etter energi ikke blir noe mindre med tida, heller det motsatte, så er det vi som forbrukere som skaper etterspørselen. Som tidligere nevnt, så er det du som strømkunde som betaler for elsertifikatene. Strømselskapene bruker tid og penger på å utvikle disse nye energiformene, og deretter må vi betale for tjenesten. Selv om det er vi som forbrukere som står for etterspørselen etter strøm, så er det myndighetene som avgjør hvor mye som skal komme fra fornybar energi. Det er med andre ord myndighetene som bestemmer hvor mange elsertifikater som skal kjøpes av produsentene.

Hva koster elsertifikatet deg som forbruker?

Hvor mye elsertifikatet koster, vil variere. Dette har med tilbud og etterspørsel å gjøre. Det er med andre ord kundene selv som “bestemmer” hvor mye et sertifikat skal koste. Olje- og energidepartementet har “budsjettert” med at ordningene vil bli dyrere og dyrere frem til en topp rundt perioden 2020-25, for deretter å dale i pris frem til 2035. Vi kan ta for oss en familie med et årlig forbruk på 20 000 kWh, noe som er relativt gjennomsnittlig:

Tilbake i 2012 ga elsertifikatordningen en ekstrakostnad på 0,93 øre/kWh, eller 186 kroner i året. Deretter ble det altså litt etter litt dyrere frem til en årlig ekstrakostnad på 1144 kroner i 2020. Herfra sier budsjettet at prisen etter planen skal falle årlig til en kostnad på 116 kroner i 2035. Med andre ord kan man etter 2020 tenke at man er kommet seg opp til toppen av bakken, og at herfra er det kun nedoverbakke og lettelser i sikte.

Hva blir konklusjonen om elsertifikatet?

Selv om det blir som en ren ekstrakostnad delt ut av staten å regne, så vil nok de fleste enes om at elsertifikatene er et godt og nødvendig tiltak. Jorda vår trenger simpelthen overgangen til fornybar energi, energi som ikke skader den, og da kreves også et samarbeid mellom alle parter. 

Elsertifikatet er en ordning mellom de to relativt små landene (iallfall hva angår folketall) Norge og Sverige, men alle monner drar. Hvis alle drar i samme og riktig retning, så kan vi få det sluttresultatet vi ønsker og trenger. Vi skal ikke gå i dybden på hva andre gjør, men det er klart at det gjøres mye også andre plasser i verden, og det trengs.

Jo mer det forskes på temaet fornybar energi i dag, jo rimeligere blir denne utgiften over tid. Det er i samme sving lite sannsynlig, nærmest utenkelig, at energibehovet vil bli noe mindre i årene som kommer. Ergo er det viktig at vi kan glede oss over denne ekstrakostnaden, se forbi de kronene det koster oss ekstra hver måned, og heller se på “the greater good”. For til slutt vil vi uansett ikke ha noe valg, da de “gammeldagse” energikildene våre vil bli oppbrukt. Og det vil de.

Se oversikt over de billigste avtalene på variabel strømpris