Hva bruker mest strøm?

Her ser vi nærmere på detaljene i strømbruket i husholdningene. Det er nemlig mange variabler å gripe fatt i hvis du ønsker en lavere strømregning enn den du har i dag.

Slik fordeler strømforbruket seg

I perioder med høye strømpriser følger det et behov for å orientere seg og få mer kunnskap. Strømregningen forteller ikke hva som trekker mest energi, selv om intelligente målere etter hvert skal kunne lettere identifisere strømtyver basert på hvilke uttak som benyttes.

For en gjennomsnittlig norsk husholdning er imidlertid bildet slik:

• Oppvarming 60 %
• Varmt vann 15-20 %
• Elektriske apparater 15 %
• Belysning 10 %

Disponerer dere en elbil, vil lading av denne komme inn på tredjeplass, foran elektriske apparater og belysning.

Slik beregnes strømmen

På strømregningen oppgis det en pris per kWh du bruker, eller kilowattimer som er den korrekte norske betegnelsen.

Watt tilsvarer “effekt”. Kjøper du et husholdningsapparat er denne effekten altså oppgitt i watt. En kilowatt tilsvarer 1 000 watt. For å få kilowattime må apparatet brukes i en time.

Har du et fjernsynsapparat med en oppgitt effekt på 100 watt, kan det altså omskrives til 0,1 kilowatt. Står fjernsynet på i en time, blir det også et forbruk tilsvarende 0,1 kWh som kommer på regningen.

Strøm til oppvarming

I det kalde Norge er det ikke overraskende oppvarming av boliger mesteparten av strømmen brukes til i husholdningene. Det har jo de siste årene også vært en vedvarende trend å gå bort fra andre energikilder som olje- eller gassfyring.

Det er imidlertid store variabler her. Det er stor forskjell på å bo i en stor enebolig og i en blokkleilighet som nyter godt av varmen fra tilstøtende boenheter.

Eldre hus med dårlig isolasjon vil også kreve mye mer energi enn moderne bygninger som følger nyere retningslinjer for energivennlighet.

Hvordan spare strøm på oppvarmingen?

Det er absolutt på oppvarmingen det er mest å hente for de fleste som ønsker å redusere strømregningen.

Det mest opplagte er å skru ned varmen. En nedjustering med bare en grad, vil redusere energibruken til det samme formålet med hele 5 %. Temperaturen behøver ikke være høyere enn 19-22 grader for at du ikke skal fryse. Tar du på deg litt varme klær. kan du skru ned enda litt til.

Det trenger heller ikke være full varme i alle rom. På soverommet holder det gjerne med 15 grader. I rom dere ikke oppholder dere, kan den reduseres ytterligere. Det samme er tilfelle når det ikke er noen hjemme.

Har du tidsstyring på varmeanlegget, er det lettere å planlegge slik at det er varmt når du står opp, og minimal bruk når dere sover eller er på jobb.

I eldre bygninger kan det være mye å spare på å utbedre isolasjonen. Hvis det trekker fra vinduer eller dører kan dette enkelt fikses med tetningslister.

Når du lufter, er det bedre med en skikkelig gjennomlufting enn å ha vinduet stående på gløtt permanent. Da fyrer man for kråka som man sier. Leiligheten vil fort varmes opp igjen etter utlufting.

Tips: Finn billig strøm der du bor

Strøm til varmt vann

Varmt vann er nødvendig for komfortabel dusjing og rengjøring av huset. En varmtvannsbereder trekker 1 500 – 2 000 watt. Gjennomsnittlig forbruker vi 3 600 kWh per år til varmt vann. Det representerer dermed en vesentlig del av forbruket vårt.

Her kan det også være mange muligheter til å redusere forbruket.

Det mest innlysende er å korte ned tiden man bruker i dusjen. Du skal ikke stå mange minuttene før kroppen er ren. Mange er glade i dusje lenge, og det vil gjenspeile seg på strømregningen.

En installering av sparedusj har også en betydelig effekt.

Det lønner seg heller ikke å la varmtvannet stå og renne når du vasker opp. Du sparer faktisk mer strøm hvis du fyller oppvaskmaskinen enn når du vasker opp for hånd.

Hva koster en dusj?

Det har blitt populært å bruke dusj som referanseeksempel når pressen skal illustrere strømprisene.

Forutsetningene som da legges til grunn er at du dusjer i 5 minutter på 35 grader, og at det forbrukes 16 liter vann i minuttet (altså totalt 80 liter). Under disse forutsetningene forbrukes det 2,5 kWh per dusj.

Basert på en strømpris på 147 øre (gjennomsnittet for tredje kvartal 2021), vil dusjen koste deg 3 kroner og 47 øre.

Prisen på akkurat din dusj kan variere ut fra hvor lenge du dusjer, hvor varmt vann du bruker og om du har sparedusj. 

Strøm til lading av elbil

Er du en av de mange som har gått til anskaffelse av elbil, vil det selvfølgelig merkes på strømregningen. Du vil derimot slippe å betale for bensin og en rekke avgifter knyttet til bensindrevne kjøretøy.

Tipset her er å lade bilen om natta, ettersom strømmen er rimeligst da. Bemerk at det tipset gjelder elbiler, og ikke andre elektriske apparater. Disse disse krever et våkent øye på grunn av potensielle brannfarer.

Det er også å anbefale å ikke lade mer enn opp til 80 % av bilbatteriets kapasitet, og å vente til det gjenstår rundt 20 % før du lader på ny.

Les mer om: fordeler og ulemper med elbil

Strøm til elektriske apparater

Strøm til bruk av vanlige husholdningsapparater, fjernsyn, lyd og data representerer en forholdsvis liten del av forbruket.

Uansett er det en del av bildet, og det er strøm å spare ved at apparater ikke står på standby. Ting som kjøleskap, vaskemaskin og øvrige hvitevarer vil ofte bruke mer strøm jo eldre de er.

Her er en pekepinn fra Enova på hvor mye disse ulike apparatene trekker i strøm per år ved gjennomsnittlig forbruk:

• tørketrommel 400 kWh
• komfyr 370 kWh
• fryseboks 270 kWh
• vaskemaskin 235 kWh
• oppvaskmaskin 230 kWh
• fjernsyn 110 kWh
• kaffetrakter 75 kWh
• støvsuger 50 kWh
• hårtørrer 40 kWh
• stereoanlegg 40 kWh

Strøm til belysning

Selvfølgelig skrur vi av lyset når vi forlater et rom. Det er noe av det vi prøver å gi videre til barna våre.

Selv om det er en god vane, er det altså ikke lyset som er den største forbrukeren av strøm. Litt å hente kan det imidlertid være også her. Har du for eksempel ennå ikke byttet til energisparende LED-pærer, kan det være på tide å gjøre dette nå.

Tidsbrytere og smartapper kan også være til god hjelp.

Har du den billigste strømmen?

Det er imidlertid ikke bare hvor mye du bruker som slår ut på strømregningen.

Det betyr også en del hvilken strømavtale du har, og hvilken strømleverandør du bruker.

De fleste leverandører lar deg velge mellom midlertidig fastpris per kWh og en spotprisavtale. Spotprisavtalen er markedets øyeblikkspris på strøm, og kan derfor gå mye opp og ned. Totalt sett er den som regel rimeligere enn fastpris, men det blir gjerne flere overraskelser underveis.

Det er over 100 strømleverandører å velge mellom. De har ulike påslag, så det lønner seg å sammenligne før du bestiller strøm. Det kan du gjøre ved å bruke Dagbladets sammenligningstjeneste på denne siden.

Bortsett fra når du har en et strømabonnement med bindingsperiode, kan du når som helst skifte. Du bare bestiller strøm hos et nytt selskap, og de sørger for å avslutte det aktuelle abonnementet ditt.

Tips: Finn beste strømavtale med spotpris