Kjernekraft – En kontroversiell energikilde

Få energiindustritemaer diskuteres like heftig som kjernekraft og ingen andre energitemaer skaper så mye samfunnsdebatt som kjernekraft. For noen er kjernekraft en underbrukt energikilde. Billig å produsere og produserer lite karbon. Noen hevder at kjernekraft bør være en større del av verdens energimiks når vi nå må bevege oss bort fra fossilt brensel til lavkarbon og fornybar energi.

For andre er kjernekraft like ille, om ikke verre enn fossilt brensel. De argumenterer for potensialet for en kjernefysisk nedsmelting som Tsjernobyl og Fukushima hvilket da vil oppveie det positive ved kjernekraft, og det samme gjør de overdrevne kostnadene og vanskelighetene med å kvitte seg med atomavfallet som produseres.

Hva er kjernekraft

Et kjernekraftverk eller atomkraftverk som det også kalles er egentlig noe så lite sofistikert som en kjempestor dampmaskin. Det som skiller denne «dampmaskinen» fra en helt vanlig er at varmen som driver dampmaskinen ikke kommer fra kull, men fra en atomreaktor.

Ved produksjon i en atomreaktor spaltes atomkjerner fra stoffet uran 235. Når stoffene spaltes, frigjøres energi. Denne energien varmer opp vann til damp og driver turbinene i kjernekraftverket. Turbinene lager elektrisk strøm.

Atomkraft har et velfortjent rykte på seg for å være forbundet med en rekke problemer for miljø og helse. Hvis man ser bort fra faren med en nedsmelting av reaktoren er det et faktum at atomkraft gir store mengder farlig radioaktivt avfall som må sikres i svært mange år, og vi snakker om flere tusen år!

Per i dag har vi ikke gode løsninger for langtidslagring av det brukte atombrenslet noe sted i verden, selv om noen land er kommet lengre enn andre. I mellomtiden har avfallet hopet seg opp i midlertidige lagre over hele verden. Det haster med å skaffe trygg og langsiktig oppbevaring for verdens atomavfall, og sørge for at verden ikke lenger produserer nytt atomavfall.

Hvilke fordeler og ulemper er de mest fremtredende med kjernekraft?

Tips: Finn beste strømavtale med innkjøpspris

For – Lavkarbon

I motsetning til tradisjonelle fossile brensler som kull, produserer ikke kjernekraft klimagassutslipp som metan og CO₂.

World Nuclear Association har uttalt at de gjennomsnittlige utslippene for kjernekraft er 29 tonn CO₂  per gigawattime (GWh) energi som produseres. Dette sammenlikner positivt med fornybare kilder som sol (85 tonn per GWh) og vind (26 tonn per GWh) og enda gunstigere med fossilt brensel som brunkull (1.054 tonn per GWh) og kull (888 tonn per GWh).

Kjernekraft produserer omtrent samme eller mindre utslipp som fornybare kilder, så isolert sett mot karbonutslippene kan det betraktes som en miljøvennlig energikilde.

Mot – Hvis det går galt…

Anti-kjernefysiske argumenter vil henvise til de tre store kjernefysiske nedsmeltingene i nyere tid, Three Mile Island i 1979, Tsjernobyl i 1986 og senest Fukushima i 2011.

Til tross for alle sikkerhetstiltakene som var på plass ved disse atomanleggene, førte forskjellige faktorer til at de likevel fikk en nedsmelting, noe som var ødeleggende for miljøet og for lokale innbyggere som måtte flykte fra de berørte områdene.

Det offisielle dødstallet for Tsjernobyl ble rapportert som 54 personer, selv om dette er svært omstridt, og Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har argumentert for et tall på 4000 anslåtte dødsfall på lengre sikt. Er potensialet for kjernekraft verdt risikoen for kraftige strålingslekkasjer, masseevakueringer og milliarder brukt i reparasjoner?

For – Ikke periodisk

USAs president Donald Trump avskrev vindenergi for sin manglende stabilitet mht. at det må vind til for å produsere nettopp vindkraft. Den tidligere presidenten sa: «Når vinden slutter å blåse, er det slutten på din elektrisitet.»  Den konsekvente kritikken av fornybar energi som vind og sol er at de bare produserer strøm når vinden blåser eller solen skinner.

Kjernefysisk energi er imidlertid ikke periodisk, da atomkraftverk kan produsere uten avbrudd i tiår, noe som gjør det til en mer pålitelig energikilde.

Mot – Atomavfall

En bivirkning av kjernekraft er mengden atomavfall det produserer. Det er anslått at verden produserer rundt 34.000 m³ atomavfall hvert år, avfall som tar mange år å bryte ned.

Greenpeace publiserte i januar 2019 en rapport som beskrev detaljert hva de kalte en atomavfallskrise og som det ikke finnes noen løsning på i overskuelig fremtid. Henvisningen gikk til et atomavfallsdeponi på Runit Island, som har begynt å slå sprekker og som potensielt kan frigjøre radioaktivt materiale hvilket vil bli en enorm miljøkatastrofe.

For – Billig å produsere

Kjernekraftverk er billigere å drive enn sine kull- eller gassrivaler. Det er anslått at selv når regnestykket tar innover seg  kostnader med hensyn til håndtering av radioaktivt brensel og avhending av atomanlegg, koster produksjon av kjernekraft mellom 33 og 50% av et kullanlegg og 20 til 25% av et gass anlegg.

Mengden energi som produseres er også overlegen de fleste andre former. Det amerikanske energidepartmentet (DOE) anslår at å erstatte et 1GW kjernekraftverk vil kreve 2GW kull eller 3GW til 4GW fra fornybare kilder for å generere samme mengde elektrisitet.

Se oversikt over de billigste avtalene på variabel strømpris

Mot– Dyrt å bygge

De opprinnelige kostnadene for å bygge et atomkraftverk er svært høye. Sør-Afrika skrotet planene om å bygge et 9,6 GW kjernekraftverk på grunn av kostnadene, som ble estimert til å koste i størrelsesorden mellom $ 34-84MRD. Atomanlegg er billige å drive og produserer billig energi når de først er bygget, men byggekostnadene, tiden det tar og usikkerheten rundt estimatene gjør sitt til at de for mange nasjoner ikke lar seg realisere.

Kjernekraft i fremtiden

Kjernekraftproduksjon er en etablert del av verdens energimiks og per i dag produseres omtrent 10% av verdens elektrisitet ved hjelp av kjernekraft. Kjernekraft er spesielt egnet for å møte storskala, kontinuerlig elektrisitetsbehov der pålitelighet og forutsigbarhet er avgjørende – og dermed ideelt sett tilpasset økende urbanisering over hele verden.

Verden vil trenge betydelig økt energiforsyning i fremtiden, spesielt elektrisitet generert fra rene energikilder. Elektrisitetsetterspørselen øker omtrent dobbelt så raskt som den samlede energibruken og vil trolig øke med mer enn halvparten til 2040. Som nevnt utgjør produksjon av kjernekraft om lag 10 % av verdens elektrisitet, og 18 % av elektrisiteten i OECD-landene.

Nesten alle rapporter om fremtidig energiforsyning fra store organisasjoner tyder på en økende rolle for kjernekraft som en miljømessig godartet måte å produsere pålitelig elektrisitet i stor skala.