Kullkraft – fortsatt verdens største strømkilde

Kull, olje og gass er derfor via fotosyntese omdannet solenergi, men regnes som ikke-fornybart siden omdannelsen tar flere millioner år. Kull, olje og gass består for det meste av karbon og hydrogen og er derfor meget energifullt. I tillegg inneholder kull svovel, oksygen og nitrogen og mer karbon enn hydrogen i forhold til olje og gass.

Det finnes mange forskjellige typer kull hvorav steinkull og brunkull er de mest vanlige. Brunkull inneholder mye vann i forhold til steinkull og er derfor ikke så energifullt.

Tips: Finn beste strømavtale med innkjøpspris

Ressurser globalt

Kull er en ikke-fornybar ressurs. De største kullreservene finnes i:

• Tidligere Sovjetunionen (23%)
• USA (23%)
• Kina (11,6%)
• Australia (9,2%)
• India (7,6%)
• Tyskland (6,8%)
• Sør-Afrika (5,6%)

Kull er den fossile energikilden vi har desidert størst reserver av. Hvis jordens befolkning i fremtiden bruker like mye kull som vi gjør i dag, vil kullreservene vi kjenner til i dag holde i minst 200 år.

Ikke overraskende er Kina verdens største kullprodusent med en produksjon på ca 625 Mtoe i året. Det tilsvarer 28% av verdensproduksjonen. Deretter følger USA med 590 Mtoe (26%), tidligere Sovjetunionen 181 Mtoe (8,2%) og Australia 148 Mtoe (6,7%).

Ressurser i Norge

Norge har kull på Svalbard som utvinnes. Påviste reserver er på ca 60 millioner tonn som tilsvarer om lag en tredjedel av Australias årlige produksjon. I 2000 ble det utvunnet 548.000 tonn kull i Norge.

Hvordan utnyttes energien i kull?

Kull kan utnyttes direkte til oppvarming i prosessindustrien og til å lage elektrisitet i et varmekraftverk. Varmekraftverk er den vanligste måten å produsere elektrisitet på i hele verden, og kull er det mest benyttede brenselet. Et varmekraftverk med kull som brensel klarer bare å utnytte deler av den potensielle energien som finnes i råstoffet. Kull er også den vanligste oppvarmingskilde i verden. Metallurgisk og kjemisk industri benytter ofte koks som blir fremstilt av kull.

Kull er rimelig å utvinne, men gir stor utslipp. For hvert kg kull som forbrennes, slippes det ut ca. 2.5-3 kg CO2, 20-80 g SO2 og 4.5 g NOX. I tillegg slipper det ut relativt mye støv sammenlignet med andre fossile brenseltyper. Forbrenning av kull blir derfor sett på som en relativt stor forurensningskilde og årsak til sur nedbør. Det er stor forskjell på utslippene av spesielt SO2 avhengig av hva slags kull som forbrennes (størst utslipp fra brunkull).

Kull i Verden

Siden 2000 har verden doblet sin kullfyrte kraftkapasitet til rundt 2045 gigawatt (GW) etter eksplosiv vekst i Kina og India. Ytterligere 200GW bygges og 300GW planlegges. Den globale etterspørselen etter kull ventes å holde seg stort sett stabil gjennom 2024, drevet av robust økonomisk vekst og bygging av nye kullkraftverk i Asia, særlig i Kina og India, ifølge nye data fra Det internasjonale energibyrået (IA). Trenden kommer til tross for nedgang i kullbruken i USA og Europa, og fortsatt bruk av fornybar energi.

Til tross for veksten i lavkarbondrivstoff de siste tiårene, er virkeligheten at kull fortsatt vårt største og mest utbredte drivstoff i det globale energimarkedet. Verden bruker 65 prosent mer kull i dag enn i år 2000, ifølge en rapport fra EIA.

India har for eksempel som mål å bli en økonomi på 5 billioner dollar innen 2024, noe som vil øke etterspørselen etter elektrisitet. Landet investerer tungt i fornybar energi, med vindkapasitet som forventes å dobles og solkapasiteten vil øke fire ganger de neste fem årene. Men det likevel forventet at India vil øke sin kullfyrte kraftproduksjon med 4,6 prosent hvert år i samme periode. Kulletterspørselen andre steder i Sørøst-Asia forventes også å vokse med mer enn 5 prosent per år gjennom 2024, ledet av Indonesia og Vietnam.

I Kina, som i dag er verdens største kullprodusent og forbruker, vil etterspørselen etter kull øke de neste årene, for så å flate ut midt på 20-tallet.

Kull i Europa

Kullkraftkapasiteten utenfor Asia er klart avtagende og vil fortsette å gjøre det i de kommende årene.

Spania er et av de landene i Europa som har tatt drastiske grep for å redusere sin kullproduksjon. Målet er å etablere en kullfri energisektor i løpet av dette tiåret. Spania la ned kullgruvene sine i begynnelsen av 2019 ved å stoppe de offentlige subsidiene. Avtalen innebar penger til miljørestaurering og tidlig pensjon eller omskolering for arbeiderene.

Det var ventet at kullkraftverk som baserer seg på import ville fortsette å drive som før i noen år til. Flere av dem har investert for å møte EU-krav som handler om luftforurensning.

Det er ikke bare Spania som kvitter seg med det forurensende kullet. I første halvdel av 2019 var kullforbruket i EU 19 prosent lavere enn året før. Forbruket falt med 22 prosent i Tyskland, og 79 prosent i Irland. 15 EU-land har erklært at bruken skal fases ut. Belgia ble det første landet som kvittet seg med kull som energikilde. Frankrike planlegger å fase det ut i 2022. Slovakia har satt sluttdato i 2023. Andre land sikter seg inn mot en sluttdato mellom 2025 og 2030. Året 2019 er omtalt som begynnelsen på slutten for kullkraft i Europa. Det største fallet er i land som legger til rette for vind- og solkraft og planlegger en utfasing av kull.

Utviklingen har gått spesielt raskt i Storbritannia. De, som historisk har hatt et nært forhold til kull, var de første som forpliktet seg til å kvitte seg fullstendig med kullet. Det skal de gjøre innen 2025, og er på god vei.

Tips: Finn beste fastprisavtale der du bor

Hva er alternativene

I Spania og andre EU-land er mye av nedgangen i kullforbruket erstattet med gass. Gass har halvparten så store utslipp som kull. Men veksten i bruken av gass globalt er likevel med på å drive opp de totale utslippene.

Kull erstattes også av fornybar energi, da særskilt vind- og solkraft. For utenom politiske insentiver og retningslinjer er det en utfordring at de har den svakheten at de ikke er regulerbar kraft. Man trenger noe som kan dekke opp når det er lite sol eller blåser lite. Her er det gass og biomasse som er alternativene. I prinsippet er det ikke noe teknologisk i veien for å kvitte seg med kullet i kraftproduksjonen.

Kull er fortsatt verdens største strømkilde, men dette er i ferd med å endre seg og det er forventet et helt annet energibilde når vi nærmer oss slutten på dette tiåret.