Gå til sidens hovedinnhold

Prøvekjørt: Ford Kuga

Ford kommer endelig med en europeisk firehjulstrekker. Les hva vi mener om bilen.

Kuga er navnet, og det skal ikke bety noe som helst. Bokstavene er rett og slett valgt fordi de skal gi en tøff logo. Dessuten gir det assosiasjoner til det store kattedyret som på engelsk kalles cougar.

Andre betydninger var ikke tilsiktet, men på enkelte svenske dialekter er ordet så stygt at svenskene velger å kalle den nettopp Cougar. På islandsk høres «Kuga» akkurat likedan ut som ordet for å gjøre tungarbeid på toalettet.

Vår prøvekjøring gir oss derimot ingen grunn til å kalle Kuga en skitbil.

Crossover, ikke SUV
Bilfabrikkene har fått med seg at noen mener at SUV betegner dumme biler som bruker for mye drivstoff. Derfor kaller Ford Kuga for en crossover – en bil som skal forene personbilegenskaper med det beste fra en firehjulstrekker.

En flisespikkende lek med ord, ja vel, men Kuga er faktisk litt lengre og litt lavere enn konkurrenter som VW Tiguan og Toyota RAV4.

Les også: Slik er VW Tiguan

Ford har frisket seg opp de siste årene med en formgiving de kaller Kinetic Design. Målet er at det skal se ut som om bilen er i bevegelse selv når den står stille. Virkemiddelet er blant annet linjer som aldri løper parallelt, og som skal bidra til et visuelt muskelspill.

Flere og større bilder finner du i bildekarusellen i bunnen av artikkelen.

Designen følges opp innvendig med diskré, men oppfriskende farger. Ford har dessuten anstrengt seg på et punkt andre har vært bedre de siste årene, nemlig det som ofte kalles opplevd kvalitet:

Alt du tar i, skal kjennes behagelig. Det gjelder til og med en tykt polstret spak for justering av rattet.

En fin praktisk detalj er et 230 volts strømuttak i baksetet. Nå kan du altså lade mobil og datamaskin uten en egen billader.

Egenartet er også en delt bakluke der du kan åpne den øverste halvdelen dersom du bare skal lempe inn et par bæreposer.

Langt mer konvensjonell er bakseteløsningen, der en må løfte sitteputa før ryggen kan legges ned. I de fleste konkurrentene kan en nøye seg med å vippe fram ryggen for å få flatt gulv. Bagasjekapasiteten er 410 liter, eller litt trangere enn i en gjennomsnittlig kompaktklassestasjonsvogn. I baksetet er det god plass også for voksne.

Bygd for vei
Med skliplater foran og bak og høy bakkeklaring ser Kuga ut som en terrengtøffing, men bilen er bygd først og fremst for å kjøres på vei. Utgangspunktet, eller plattformen om du vil, er den du finner blant annet i Ford Focus.

Focus regnes som en av de mest velkjørende bilene i sin klasse, men en SUV – unnskyld, crossover – er høyere og tyngre. Og det kjennes.

Når svingene kommer tett og gassfoten er litt vel tung, er Kuga et rullende bevis for at Isac Newton var inne på noe da han satte opp sine sammenhenger mellom masse og hastighet.

I likhet med sine artsfrender krenger den mer enn en vanlig, lav personbil, og den er ikke fullt så kvikk i reaksjonsmønsteret.

Når det er sagt, hører Kuga til blant SUV-ene som likevel kan skryte på seg personbilaktige kjøreegenskaper. Styrefølelsen holder Ford-standard, og det er en god standard.

Er du for hard på gassen, står selvsagt elektroniske hjelpere parat til å gi deg hjelp til å hente inn en sladd.

Antisladdsystemet har dessuten en egen funksjon som skal gi tryggere reise med tilhenger.

Komfortabel
Mange SUV-er blir stumpe i fjæringen fordi de er strammet opp for å holde kjøreegenskapene ved like. Her utmerker Kuga seg positivt ved å ligne mer på vanlige personbiler enn mange andre i klassen. Skarpe kanter slukes godt, men Kuga har noe duvende over seg over lange ujevnheter.

Støynivået er lavt, selv i hastigheter langt over det som tillates i Norge. (Testbilene sto på støysvake dekk.) Også i lave hastigheter framstår dieselmotoren som godt støydempet.

Kuga kommer i første omgang bare med én motor (en stor bensinmotor med 200 hk kommer seinere). Dieselmotoren yter 136 hk og 320 Nm, tall som ville gitt et godt kraftoverskudd i en vanlig stasjonsvogn.

Men en SUV – unnskyld, crossover – er altså både tyngre og skal presse mer luft til side, og det tar bort noe av eksplosiviteten. Likevel skal bilen ifølge Ford greie 0-100 km/t på 10,5 sekunder og en toppfart på 180 km/t.

Motoren leverer kraften relativt jevnt og oppleves derfor som lettkjørt.

«Lysegrønn»
Kuga har for øvrig et normert forbruk blant de beste i klassen. Den greier seg med 0,65 l/mil i den såkalte EU-syklusen som alle nye biler skal igjennom, og det gir et CO2-utslipp på 169 g/km.

Det oppgitte forbruket er dermed klart lavere enn for eksempel Tiguan, men like fullt atskillig høyere enn det er i en langt raskere Ford Focus med samme motor (0,56 l/mil og 148 g CO2/km). Som SUV kan Kuga kalles lysegrønn, men også denne faller igjennom miljømessig sammenlignet med «vanlige» personbiler.

Firehjulsdriften er av den variable typen (Haldex 3) der så godt som all kraft går til forhjulene ved normal kjøring på tørr asfalt, men der kreftene flyttes bakover ved behov. Vi kjørte på veier med for godt grep til å si noe om hvordan dette fungerer på glatt underlag.

Ford har dessuten kastet seg på bølgen med å fjerne reservehjulet og erstatte det med et dekkreparasjonssett. Ha det in mente dersom du skal utenfor fast underlag med bilen. (Minireservedekk er ekstrautstyr.)

I Norge lanseres Kuga for fullt i løpet av sommeren. Den kommer i to utstyrsserier, med Trend som den billigste til 367.900 kroner. Den er greit utstyrt, men har for eksempel manuelt klimaanlegg og stålfelger.

Får 20.000 kroner ekstra fås en Titanium, og da er automatisk klimaanlegg, alufelger og flere andre komfort- og designdetaljer på plass.

Neste år har importøren håp om å selge 3000 Kuga-biler i Norge. Basert på prøvekjøringen er det ikke bilen det står på. Et større spørsmål er kanskje om SUV-bølgen holder seg i en tid med større miljøfokus og dyrere diesel.

Mer om bil og trafikk finner du i Bilmagasinet.