Gå til sidens hovedinnhold

Test: Toyota Auris Touring Sports

Stasjonsvogn | Hybrid

Denne gjør Prius ganske meningsløs.  Samtidig går den rett i strupen på en av Norges mest populære biler.

Kannibalisering. Det er ordet som virkelig slår oss når vi tar en titt på spesifikasjonene på Auris hybrid i stasjonsvognutgave - eller «Touring Sports» som Toyota liker å kalle det.

Norgesfavoritt er også et ord det er lett å ta i sin munn.

Dette er nemlig bilen som har nøyaktig samme drivlinje som en Prius, den har lavere pris, mer plass, mulighet til mer ekstrautstyr - inkludert tilhengerfeste - og en design som ikke er like utskjelt som Prius.

Bilen er også markert billigere enn Toyota Avensis stasjonsvogn, og den har nesten like god bagasjeplass, til tross for at den er 22 centimeter kortere.

Det kan fort være oppskriften på en virkelig storselger, så vi kaster oss bare inn i det.

Bygger på lillebror

Bilen bygger i all hovedsak på den nye generasjonen Auris, som så langt i år er Norges 4. mest solgte bil.

For å lage stasjonsvognutgaven, har de gjort bilen drøyt 28 centimeter lenger - men likevel gjort bilen 45 kg lettere. Endringer har økt bagasjeromskapasiteten fra 360 til 530 liter.

Bagasjerommet er for øvrig bygget opp på en av de mer geniale måtene vi har sett på en stund. Et normalt problem er at når du legger ned baksetene for å øke lastekapasiteten, så blir det ikke helt flatt gulv. Toyota har løst dette ved å i utgangspunktet ha en plate som ligger i bagasjerommet, som gjør gulvet helt rett.

Under dette gulvet, er det derimot masse plass, som du enten kan bruke som en egen etasje - eller du kan fjerne platen for å frigjøre mer plass. Toyota har også lagt med en egen skuff for småting som lett kastes rundt i bagasjerommet.

Ikke jevnt fordelt

Selv om bilen er vokst relativt kraftig, er akselavstanden nøyaktig den samme som tidligere. Dermed er bakseteplassen den samme som i en vanlig Auris. Der er det helt greit med plass med tanke på hvilken kategori Auris tilhører, men er merkbart mindre enn på en Avensis.

Eller sagt på en annen måte: Selv om Auris stasjonsvogn har et nesten like stort bagasjerom som en Avensis, betyr det ikke at andre deler av bilen har vokst tilsvarende. Avensis er fortsatt over 20 centimeter lenger enn Auris stasjonsvogn.

Ingen designperle

Design er en subjektiv materie, og vi skal ikke bruke for mye tid på å karakterisere bilens design. Det vi derimot kan si er at vi synes at Auris' nye design passer vesentlig bedre på lillebror enn på stasjonsvogna.

Det er rett og slett noe med helheten som ikke er påfallende estetisk vakkert, selv om hovedtrekkene i stor grad er like som på en Avensis.

Innvendig er bilen identisk som sin lillebror, noe som betyr at en har hentet litt designinspirasjon fra mange modeller i Toyotas utvalg. Og som mange kanskje har lagt merke til: Toyota har ikke noe helhetlig designspråk når det kommer til interiøret, dermed blir hver ny bil litt som å komme inn i et rom med det samme interiøret, men der ting alltid er organisert litt annerledes.

Som seg hør og bør på en billig bil, er det mye plastikk, men samtidig er Auris en av de mer tiltalende Toyota-modellene å sitte i.

Testbilen vi har vært ute med denne gangen er utstyrt med rubbel og bit av ekstrautstyr, noe som hever den opplevde kvaliteten ganske betraktelig - blant annet gjennom et helt enormt panorama glasstak, skinnseter, cruise control, multifunksjonsratt og masse mer. Det er rett og slett ingenting vi savner av utstyr.

Og selv om bilen er en hybrid, kan en i motsetning til på Prius faktisk få hengerfeste - selv om det er relativt begrenset hvor mye vekt du kan trekke: 345 kg.

Samtidig klarer vi ikke helt å finne oss perfekt til rette bak rattet. Årsaken er primært at setene har litt dårlig lårstøtte og at lengdejusteringen på rattet ikke er god nok. Japanerne sliter fortsatt med å forstå at vi her i Europa har litt lenger kropper enn gjennomsnittet i Asia.

Kjøreegenskaper

Toyota har gått ganske kraftig ut det siste året for å avlive inntrykket av at deres biler er ganske kjedelige å kjøre. Med biler som GT86, oppgradering av Avensis og spesielt en bensinutgave av Auris som overrasket stort, har de gjort fremskritt når det kommer til kjøreegenskaper.

Men den dagen Auris i stasjonsvognutgave ble designet, var det nok en annen person på jobb. For det første er akselerasjonen og toppfarten på denne bilen, med identisk drivlinje som Prius, vesentlig tregere. Det kan man leve med, men bilen er også noe av det mest «amerikanske» vi har kjørt på lang tid:

Den er nesten latterlig myk. Den «juver» over ujevn vei, og krenger voldsomt i svingene om man ikke reduserer farten vesentlig. Prøver man en liten dobbel unnamanøver virker det nesten som om man havner inn i bilens naturlige resonansfrekvens der den helst vil svinger fram og tilbake.

Samtidig er bilen eksepsjonelt lettkjørt. Vi har tidligere omtalt Yaris Hybrid som kanskje Norges mest lettkjørte bil, og i Auris Hybrid er opplevelsen helt den samme. Mykheten i drivlinjen, der ingenting skjer overraskende, gjør bilen til en av de mest forutsigbare og udramatiske kjøreopplevelsene vi kan tenke oss. Dette gjelder spesielt om du kjenner til bremsefunksjonen i en hybridbil, som forsøker å regenerere så mye bremseenergi som mulig før bremseskivene slår inn.

I dette ligger det også at både Avensis og Prius er mer spennende biler å kjøre, og vi husker ennå tilbake på Auris med bensinmotor som en betydelig mer spennende bil å kjøre.

Hyggelig forbruk

Hybridteknologien har et litt brokete rykte på seg når det kommer til forbrukstall. De teoretiske tallene som oppgis er sjelden det en opplever i det daglige, og med Auris stasjonsvogn hevder Toyota at en skal kunne kjøre på 0,4 liter per mil. I praksis skal det svært mye til å oppnå slike tall, og at spesielt på langkjøring har hybridteknologien nær sagt ingen fordeler.

Det som derimot ikke alltid kommer like godt fram er at hybridteknologien på mange måter er en slags garanti mot at forbruket aldri blir veldig stort. Hvis du kjører en vanlig bil svært aktivt, så vil en fort får svært høye forbrukstall, fordi aktiv kjøring ofte handler om å kaste bort mye energi på å bremse. På samme måte handler det å kjøre økonomisk om å unngå å kaste bort bevegelsesenergi på bremsing.

På en hybridbil prøver elmotoren derimot å hente inn igjen så mye som mulig av energien som forsvinner ved bremsing, og bruke denne energien til å lade batteriene som driver elmotoren.

Hybrid er dermed mest å regne som et sikkerhetsnett for de som ikke har den mest optimale kjørestilen - i tillegg til å fungere godt i køkjøring.

Typisk Toyota

Auris i stasjonsvognutgave er en bil som er ganske beskrivende for Toyota: Den er praktisk, uten å være påfallende luksuriøs. Den er hyggelig priset - også når man legger på litt ekstrautstyr. Den er ukontroversielt designet - og den har kjøreegenskaper som er tilpasset de som ikke bryr seg nevneverdig mye om bil.

Og ikke minst så er det en hybrid - uavhengig av hva man måtte mene om den teknologien (selv om man selvsagt også kan få den med både diesel- og bensinmotor).

Alt dette bør gjøre den til en storselger.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken