BERGEN (Nettavisen): Dagen er onsdag 17. juni 1998. Klokken 19.06 kommer fetteren inn i rettssalen. Om få minutter får han sitt livs viktigste avgjørelse.

«Birgittes fetter kommer hulkende og skjelvende inn i rettssalen assistert av en psykiatrisk sykepleier. Fire uniformerte polititjenestemenn og én sivil er også med i følget», står det i Rogalands Avis dagen etter.

Se video øverst i saken: Slik reagerte Sigurd Klomsæt da juryen frikjente fetteren

Like over klokken 19.09 falt avgjørelsen.

«Den 21 år gamle tiltalte i Birgitte-saken kunne i går kveld forlate fengselet som en fri mann etter frifinnelsen i Gulating lagmannsrett. Sammen med sin mor og far forlot han tinghuset i Stavanger i den samme politibilen som hadde brakt ham dit (...)».

Dette stod skrevet i på side 8 i Haugesunds Avis torsdag 18. juni 1998. Kvelden før var Birgitte Tengs' fetter frikjent. Tungvekteren Sigurd Klomsæt var hovedforsvarer og jobbet sammen med advokat Erik Nadheim.

Slik omtalte Haugesunds Avis frifinnelsen av fetteren til Birgitte Tengs 18. juni 1998.

- Ble hånet og latterliggjort

I tingretten, 27. november året før, ble fetteren dømt til 14 års fengsel for drap og voldtekt av Birgitte Tengs.

Klomsæt var hele tiden overbevist om at fetteren, hans egen klient, var uskyldig dømt. Men han visste det ville bli en blytung kamp å få ham frikjent.

- Det var i første halvdel av desember 1997 jeg fikk en henvendelse av faren til fetteren om jeg kunne tenke meg å være med som forsvarer sammen med Arvid Sjødin. Jeg var blitt kjent med saken gjennom mediene. Da dommen falt var jeg opptatt med en sak i Skien, men hadde invitert meg opp til statsadvokatens kontor for å se den direkteoverførte domsavsigelsen, sier Klomsæt til Nettavisen.

- Stemningen som var der likte jeg innmari dårlig. De kommentarene som kom fra Kripos-sjefen, og andre, fortalte meg at noe ikke var bra. Det var snakk om en falsk tilståelse, noe jeg så tidlig. I vårt arbeid ble vi hånet og latterliggjort.

Les også: Stjerneadvokaten John Christian Elden: Foreldrene til Birgitte Tengs har ingen krav mot fetteren

22. desember det året tok han turen til Haugesund og møtte fetteren i fengselet.

- Jeg sa til ham at jeg ikke kan love en frifinnelse, men jeg kan love å gjøre mitt beste med sikte på frifinnelse. Hvis det er nok for deg er det greit. Hvis du ikke er fornøyd med det må du finne noen andre, forteller Klomsæt.

Etter fengselsbesøket hadde han samtaler med fetterens foreldre.

- Jeg sa akkurat det samme og ba dem gi meg svar dagen etter. Jeg ville at de skulle tenke på det. Lille julaften fikk jeg positivt svar fra alle.

Advokat Sigurd Klomsæt (t. v.) og medforsvarer Erik Nadheim skjulte ikke gleden etter at fetteren til Birgitte Tengs ble frikjent av juryen.

- Jeg har drept Birgitte Tengs

- Hva var inntrykket ditt av fetteren første gang du snakket med ham?

- Han var den jeg trodde han var. En ordentlig fyr og en som var opptatt av hva som var rett og galt. Han var tydelig på at han ikke hadde gjort noe av det han var anklaget for. Han mente han var dømt på grunn av en såkalt tilståelse han ble manipulert til. Jeg støttet ham i det. Han ble manipulert til å stole på politiet. Tilståelsen var falsk.

Fetteren skal ifølge Klomsæt ha vært tydelig på at han kom til å være en kravstor klient.

- Og det var han.

Birgitte Tengs ble funnet drept i et skogholt få hundre meter fra sitt eget hjem på morgenen 6. mai 1995. Hun er ille tilredt og rundt funnstedet er det massevis av blod. Noen har forvoldt henne en brutal død.

Langvarig etterforskning førte ingen vei og etter nesten 21 måneder var fortsatt ingen gjerningsmann pågrepet.

8. februar 1997 slo politiet til. Fetteren ble pågrepet og siktet for drapet. I mange dager og uker satt han i lange avhør. 20. februar, nesten to uker etter pågripelsen, kom det som for politiet var vendepunktet i saken. Fetteren leverte en lapp til Kripos-etterforsker og avhørsspesialist Stian Elle.

Budskapet på lappen var klart, ifølge dommen fra Karmsund herredsrett.

«Jeg har drept B. T.».

Men han husket ikke noe av handlingen I forkant av avhøret. 20. februar hadde han skrevet en erklæring.

«Jeg, NN, erkjenner å ha forvoldt Birgitte Tengs med døden til følge ved Gamle Sundsveg natt til lørdag 06.05.1995 (...)», stod det blant annet.

Les også: Fetteren til Haugesunds Avis etter ny pågripelse: - Jeg håper at vi nå kan legge denne saken bak oss

Fetteren til Birgitte Tengs dekker seg til i det første fengslingsmøtet etter pågripelsen i februar 1997.

- Falsk tilståelse

I politiavhør 12. august 1997 trakk han tilståelsen. Dette var etter en lang prosess. Ifølge tingrettsdommen trakk fetteren tilståelsen fordi han ikke husket hva som hadde foregått. I tillegg så han på tilståelsen som ren fantasi.

«Han hadde heller ikke fått mareritt om nettene, slik han i fengselet hadde fått vite mange drapsdømte hadde. På den annen side var han redd for å bli sett på som feig ved at han ikke vedsto seg noe han hadde gjort», står det i tingrettsdommen.

- Vi var veldig opptatt av at dette var en falsk tilståelse, sier Klomsæt.

Les også: Dette har den drapssiktede mannen forklart i politiavhør

I ankesaken hentet han inn internasjonal ekspertise, nemlig den islandske professoren i rettspsykologi Gisli Gudjonsson. Han er kjent for å ha forsket på avhørsmetoder for å unngå justismord. Han er blant annet spesialist på virkningen av ledende spørsmål og utspørring av vitner og mistenkte.

- Jeg tok veldig tidlig opp med fetteren at dersom han skulle ha meg som forsvarer måtte han velge mellom to alternativer. Hvis han hadde gjort det han var beskyldt for ville temaet i retten være å gjøre det beste ut av det strafferettslig, altså hvilken dom man skal få.

- Hvis han var uskyldig var det min plikt å fortelle ham at jeg hadde kontakter «world wide» heriblant Forensic Science Services (FSS) i London. De kunne gjøre arbeid som viser hva som viste sannheten i objektive bevis, for eksempel DNA. Da blir du tatt, forteller Klomsæt.

- Når skjønte du at din klient var uskyldig?

- Jeg skjønte det ganske tidlig at bevisene som ble påberopt mot ham, og som tingretten la til grunn, umulig kunne være korrekte.

Klomsæt mente det var mye som ikke stemte. Det var for eksempel ingen DNA-match med fetteren. Det er det heller ikke i dag.

- Det forklarte politiet med at var en «forurensing av bevisene» i laboratoriet og feil med utstyret, noe produsenten ikke hadde hørt om, sier Klomsæt alvorlig.

- Vi etterprøvde alt, ulike rapporter, vitneavhør, dokumenter politiet hadde lagt bort, såkalte «nulldokumenter», og målte avstander. Jeg gikk også selv de alternative rutene som det ble påstått av fetteren måtte ha gått på veien hjem til stedet hvor Birgitte Tengs ble funnet. Jeg var også på åstedet og undersøkte obduksjonsrapporter, forteller Klomsæt.

Brukte 23 kg tung stein

De såkalte «nulldokumentene» skulle vise seg å kunne bidra i svært avgjørende retning for fetteren.

- Det var nettopp i «nulldokumentene» vi fant mange opplysninger og dokumentasjon vi mente var viktig for å utelukke at det var fetteren som var gjerningsmann. Noe jeg tror var en stor forskjell fra tingrettssaken og lagmannsretten var at vi krevde at retten skulle på befaring for å se hvor hun ble funnet. Jeg er alltid, uansett sak, stor eller liten, ute på åstedet for å se det som er skjedd.

En stor stein skal også ha blitt brukt til å drepe den 17 år gamle jenta.

- I tillegg undersøkte jeg steinen på 23 kg som ble benyttet. Den hadde mange skarpe kanter og jeg konkluderte med at det ville vært naturlig at fetteren hadde merker på kroppen. Det hadde han ikke. Vi tok punkt for punkt i bevisrekken og undersøkte. Det var også en god opplevelse da vi fikk sakkyndigrapporten fra Gudjonsson.

Les også: Retten ville holde opplysninger i Birgitte Tengs-saken hemmelig

Etter at 115 vitner hadde forklart seg falt avgjørelsen i Gulating lagmannsrett i Stavanger 17. juni 1998. Juryen svarte «nei» på skyldspørsmålet.

Fetteren var en fri mann etter å ha vært varetektsfengslet i 16 måneder.

- Vi var trygge på hva vi gjorde hele veien, men aldri trygge på hvilket resultat vi skulle få. Men vi ble møtt med massiv motstand hele veien, også fra rettens administrator («hoveddommeren», red. anm.) som jeg også omtalte som aktor i dommerkappe, sier Klomsæt oppgitt.

Etter timelange prosedyrer trakk juryen seg tilbake. I over ni timer drøftet de frem og tilbake. Jurymedlemmene gikk gjennom det som var kommet frem i retten om klokkeslett, avstander, andre vitneforklaringer, fetterens tilståelse og om det kunne utelukkes at fetteren var skyldig. Team Klomsæt og ikke minst fetteren ventet i nærmest uholdbar spenning.

Kontrastene mellom nærmere tolv nye år i fengsel og full frihet var som himmel og helvete. Klomsæt hadde også gått svært høyt ut under saken. Det samme hadde politiet og påtalemyndigheten. Mye prestisje stod på spill.

Les også: Faren til Birgitte Tengs' fetter til Nettavisen: - Ventet på dette i 25 år

- Jubel fra publikum

- Hvordan reagerte du da juryen sa nei på hele skyldspørsmålet?

- Juryen var borte i ni timer, det var sent da de kom inn i retten. Klokken var litt over 19.00 på kvelden og det var en spent stemning. Vi hadde også hyret inn en psykiatrisk sykepleier som fetteren var blitt kjent med i fengselet som var med oss hele tiden.

- Resultatet var svært tilfredsstillende, og i retten skal man ikke slippe jubelen løs, men det kom jubel fra publikum som ble klubbet ned av rettens administrator.

Les også: Tidligere NRK-journalist reagerte på den nye pågripelsen: - Det var som et sjokk. Jeg fikk frysninger

Men dramaet var ikke helt over. Selv om juryen, som består av «folk flest», hadde frikjent fetteren, kunne de tre lagdommerne, som alle har juridisk utdannelse, sette avgjørelsen til side. Da hadde det blitt en helt ny rettssak.

Det ble ny og lang nervepirrende venting.

- Det som var pussig var at lagdommerne var borte i lang, lang tid. Man skulle tro at de hadde alternativene klart for seg, altså hva svarene fra juryen ville bli. De burde hatt klart for seg hva de skulle respondere. Slik ble det ikke.

- Du spurte meg hvordan jeg reagerte da juryen sa nei på skyldspørsmålet. Det var selvfølgelig glede. Vi hadde oppnådd noe etter å ha fått juling hele veien. Du starter alltid i motbakke når du har med deg en dom på 14 år fra tingretten i kofferten. I tillegg var det sterke krefter som mente at dette var riktig resultat, sier veteranadvokaten.

- Tingrettsdommen var det mest utfordrende med saken. Mange har en oppfatning av at en så grundig dom må være riktig.

Sigurd Klomsæt var forsvarer for fetteren til Birgitte Tengs og fikk ham frikjent for drap og voldtekt av henne i Gulating lagmannsrett i 1998.

Fikk flere hundre tusen i erstatning

Men det gjenstod mer drama. Dagen etter frifinnelsen skulle dommerne avgjøre om fetteren skulle betale erstatning til foreldrene til Birgitte Tengs. I det norske rettssystemet kan en tiltalt bli dømt til å betale erstatning selv om retten mener han ikke kan dømmes til (fengsels)straff.

I straffesaker skal retten legge til grunn at straffeskylden er bevist utover enhver rimelig tvil. Men for å konstatere skyld i erstatningssaker skal det bare være såkalt sannsynlighetsovervekt. Altså at det er mer sannsynlig at en person har gjort noe straffbart enn at han ikke har det.

Dagen etter seiersfølelse og jubel ble han dømt til å betale 100.000 kroner i erstatning.

«Lagmannsretten finner etter en samlet vurdering av bevisførselen i saken at det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at A (fetteren, red. anm.) har begått de forbrytelser mot Birgitte Tengs han ble tiltalt for, og at erstatning (...) bør tilkjennes [hennes] foreldre», står det i dommen.

Les også: Politiet har fått flere tips om siktede - fetteren vil begjære Birgitte Tengs-saken gjenopptatt

Klomsæt mener det er en hån at fetteren ble dømt til å betale erstatning, og at rettssikkerheten er brutt. Dette vant han også frem med da han trakk erstatningssaken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. I februar 2003 ble fetteren tilkjent erstatning på til sammen 25.000 euro (tilsvarende cirka 200.000 kroner med daværende kurs).

EMD mente Norge hadde krenket uskyldspresumpsjonen fordi norsk domstol hadde gått for langt i å konstatere at fetteren var skyldig i drapet av Birgitte Tengs selv om han ble frikjent av juryen og «bare» dømt til å betale erstatning.

Nettstedet Rett24 omtalte i fjor at fetteren tidligere har fått 600.000 kroner i oppreisning fra staten for urettmessig strafforfølgning. I tillegg har han fått 613.000 kroner i erstatning for økonomisk tap og til sammen 25.000 euro tilkjent av EMD.

Birgitte Tengs begraves 12. mai 1995 fra Åkra kirke på Karmøy.

Mannen som er sladdet på bildet er fetteren til Birgitte Tengs.

Bak kisten er foreldrene til Birgitte Tengs, Karin og Torger Tengs.

Kritiserer politiet

Klomsæt er krystallklar på at fetteren er helt uskyldig. Det er ikke noe han bare tror, selv om fetteren kom med en tilståelse til politiet og til sin psykiater i fengselet. En tilståelse han senere trakk.

- Jeg er overbevist om hans uskyld.

- Hva er det som gjør at du er så overbevist?

- Vi tok for oss alle bevisene som ble påstått å være mot ham. Men vi jobbet også ut ifra hva som ikke var av bevis. Hver for seg er det en rekke utelukkelsesbevis. Saken ble styrt av et desperat politi og påtalemakt som hadde press på seg. Det var en grufull sak som krevde en løsning. Så valgte de den enkleste løsningen.

Politiet har i over 20 år fått mye kritikk for etterforskningen. Det gjelder spesielt måten avhørene av fetteren ble utført på. Metodene som ble brukt er ansett så kritikkverdige at de ikke tas med i vurderingen i den nye etterforskningen av Birgitte Tengs-saken.

Den hardtslående advokaten er sterkt kritisk til at mannen i 50-årene som i dag er siktet for drapet ikke ble etterforsket grundigere tilbake på 90-tallet. Samme tematikk er også problematisert i bøker og dokumentarserier.

Det var Ståle Finsal i Kripos som ledet etterforskningen.

- Den gangen sa han at mannen som nå er siktet i saken var sjekket ut. Hvis han ikke visste bedre er det alvorlig, men hvis han visste er det enda mer alvorlig. Jeg har en veldig klar oppfatning av at i den saken er det løyet og manipulert fra sentrale personer i politiet og påtalemyndigheten for å få dømt fetteren.

Nettavisen har forelagt kritikken fra Klomsæt til Finsal. Han ønsker ikke å gi noe intervju eller svare på konkrete spørsmål, men skrive følgende i en SMS:

- Mitt syn er at denne typen store ord ikke har krav på noen kommentar. Mener Klomsæt virkelig dette, burde han ha gjort noe med det. Er det noe som er mer alvorlig enn at politi og påtalemyndighet lyver og manipulerer for å få en tilfeldig person dømt for drap?

Det var Kripos-mannen og avhørsspesialisten Stian Elle fikk ut en tilståelse fra fetteren. Men det viste seg at Elle ikke hadde protokollert innholdet i avhørene, eller samtalene, de hadde hatt. I stedet førte han egne dagboknotater.

Dette er ved en rekke ganger blitt sterkt kritisert. Det var også tema under behandlingen av saken i lagmannsretten.

Da Klomsæt kom inn i saken krevde han å få innsyn i dagboknotatene. Forfatter Bjørn Olav Jahr omtaler notatene i boken «Hvem drepte Birgitte Tengs?». Han trekker også frem hvorfor forsvarer Arvid Sjødin ikke fikk disse notatene.

- Kripos gjorde tabber i avhør

«Grønlien så heller ikke poenget i å utlevere Stian Elles dagbok. Førstestatsadvokaten hadde før endelig frigivelse gitt Sjødin noen små referater og kollegiale tips om at det fantes elementer i dagboken som ville gjøre forsvarergjerningen vanskeligere. Etter at dagboken ble utlevert, valgte Sjødin å trekke seg. Han mente han hadde latt seg forlede av Ståle Finsal til å tro at klienten var skyldig, og at han ville være til større nytte som vitne i saken enn som forsvarer.»

I boken gjengis også noen av notatene. I ett av dem står det følgende om fetteren:

«Han ser muligheten for at det kan være en tragedie som skjedde, men også at det hele var planlagt. Birgitte kan til en viss grad ha vært med på det som skjedde. Det utartet og ting ble gjort ukontrollert. Da var det gjort, og det fikk vanvittige følger.»

- De som gjorde tabbene i avhør var Kripos. Det var ikke lokale politifolk. Det var også kriminalteknikerne som gjorde tabber. Det var ikke de lokale etterforskerne. Hadde de lokale blitt tatt på alvor hadde mye vært spart, sier Klomsæt, med klar hentydning til at det gjelder hans egen klient.

Ståle Finsal fra Kripos ledet etterforskningen i Birgitte Tengs-saken.

Klomsæt understreker at han ikke skal ha hele æren for frifinnelsen. Han trekker frem Arvid Sjødin, som var forsvarer i tingrettsrunden, men vitnet i ankesaken. Sjødin har også bistått fetteren i en årrekke etter saken i lagmannsretten. Klomsæt roser også medforsvarer Erik Nadheim.

Klomsæt følger med stor interesse med på den siste utviklingen i saken etter at mannen i 50-årene ble pågrepet og varetektsfengslet i begynnelsen av september. Veteranen ble ikke overrasket.

- Jeg hadde informasjon om at det var en DNA-match i saken, men jeg har ikke fortalt det til noen. Det som var mitt anliggende med å få vite det, var om det var fetteren eller ikke. Jeg forventet at det ikke var fetteren og har ventet på at den dagen skulle komme. Nå som jeg vet hvem den siktede er kan jeg si at navnet hans stod øverst på den listen vi leverte til politiet og domstolen i sin tid, sier Klomsæt.

- Den gangen mente vi at det var mange flere personer som var mulige moduskandidater enn fetteren. Derfor følte vi det var vår plikt å gjøre oppmerksom på det. Det var ikke ment som en avledningsmanøver, men det var ut ifra det arbeidet og undersøkelsene vi gjorde.

Den siktede mannen er også mistenkt for å ha drept Tina Jørgensen som ble funnet i Stavanger i 2000.

Han nekter straffskyld for begge drapene.


Fetteren utenfor mistanke

- Hvorfor hadde dere ham øverst på listen?

- Det var flere forhold. Jeg ønsker ikke å gå i detalj på det. Vi må også respektere at han ikke er dømt. Å mistenkeliggjøre ham får du ikke meg til å gjøre i offentligheten. Men vi hadde ham som en veldig tydelig førstemann på listen vi leverte.

- Overfor politiet hadde vi flere utspill og begjæringer og ba dem gjøre ulike undersøkelser. Men alt ble boikottet. Det var mye motstand.

Nettavisen er kjent med at politiet ikke har mistenkt fetteren siden de startet arbeidet for fullt med ny etterforskning i Birgitte Tengs-saken i januar 2017. De nye DNA-analysene som kom i 2019 ga heller ikke treff på fetteren.

I den seneste tiden har enkelte av de som var involvert i etterforskningen av saken mot fetteren på 90-tallet erkjent at de muligens kan ha tatt feil.

- Det er en skam at de menneskene som står frem og nå er litt i tvil er de samme som har benyttet systemet til å bekjempe sannheten i mange år. De må vite selv. Det går ikke an å bortforklare det som har vært åpenbare bevis og fakta for at fetteren er uskyldig, sier Klomsæt tydelig.

Etter at nyheten sprakk om at det var en ny mann som var pågrepet for Birgitte Tengs-drapet ringte Klomsæt faren til fetteren. Selv om det var glede var den ikke ubetinget. Saken har preget familien sterkt. Fetterens far og moren til Birgitte Tengs er søsken. Men de har ikke noe med hverandre å gjøre.

Familien er dypt splittet.

- Det har vært et ikke-forhold

- Hvordan har du opplevd at stemningen har vært i familien til fetteren?

- Vi vet at foreldrene til de to tok parti for datter. Det har vært et ikke-forhold. De bor ikke langt unna hverandre, så det må ha vært en veldig vanskelig situasjon. Etter at fetteren dro til utlandet har han avskrevet å være en del av dette. Men hvordan det er internt i familien er det ikke riktig av meg å utrede om. Men det har vært svært, svært vanskelig, sier 68-årige Klomsæt.

- Hvordan vil du rangere den frifinnelsen av fetteren av det du har oppnådd i din karriere?

- Jeg har den holdningen at den du jobber for i øyeblikket er den viktigste. Jeg har alltid sagt det samme. Og jeg har fått det samme spørsmålet mange ganger, om dette er den viktigste saken. Det er den viktigste for fetteren, men for alle de andre er det deres egne saker som er den viktigste.

- Jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på en del saker hvor det er blitt resultater som også jeg er fornøyd med. Men å være forsvarer i store saker er ikke noen enmannsjobb. Det er teamarbeid og det er viktig å bruke ekspertise på ulike fagområder og få aksept for at det er nødvendig når du skal få oppnevninger, sier Klomsæt.

En oppnevning betyr at det offentlige betaler for en fagperson til å bistå i saker. Det kan være advokat, en privatetterforsker eller for eksempel en sakkyndig psykolog.

- Tror du vi får et punktum i denne saken?

- Det avhenger av den holdningen fra offentlige myndigheter som er villig til å ta det ansvaret.

- Jeg ser at beklagelsene begynner å komme nå, men de som beklager var de sentrale aktørene fra etterforskningen på 90-tallet og årene senere, avslutter Klomsæt og lar det henge i åpent i luften hva han mener bør være konsekvensene for dem.

Fettere har i flere år holdt en svært lav profil og befunnet seg i utlandet. I dag bor han i Spania med kone og barn. Han kjemper fortsatt for å bli kvitt erstatningsdommen.