Regjeringen ble møtt med sterke reaksjoner etter at de valgte å foreta enorme kutt til FN-systemet i revidert statsbudsjett i mai måned. Norges støtte til FNs utviklingsfond (UNDP) kuttes nemlig med hele 95 prosent. I tillegg rammes en rekke andre FN-organer av regjeringens helomvending i revidert statsbudsjett.

Høyre-leder Erna Solberg og leder for Utenriks- og forsvarskomiteen Ine Eriksen Søreide (H) gikk hardt ut i forrige uke og kritiserte regjeringens FN-kutt, og sa at UNDP i New York var «sjokkskadd» over kuttene.

Solberg og Eriksen Søreide er ikke alene om å mene at regjeringens FN-kutt er «uheldig».

Les også: Gav seg selv 76.000 i lønnsøkning - nå tar de 3,5 måneders ferie

- Har utløst sjokkbølger

Direktør for UNDPs «Oslo Governance Center», Arvinn Gadgil, sier at regjeringens kutt i kjernestøtten til UNDP har utløst sjokkbølger i hele FN-systemet, og at nedprioriteringen oppfattes som et brudd på Norges flere tiår lange tradisjonelle, utenrikspolitiske linje.

- Dette er et dramatisk kutt som dessverre har konsekvenser langt utover det at FN-systemet mister penger. Norges valg har satt i gang en sjokkbølge. Hele FN-systemet er grunnleggende rystet av det, sier Gadgil til Nettavisen.

Gadgil frykter nemlig en dominoeffekt der en rekke andre land velger å se til Norge som eksempel, og følger deretter opp med tilsvarende FN-kutt i egne bistandsbudsjett.

- Norge blir nå en slags unnskyldning for mange lands regjeringer og nasjonalforsamlinger, og deres synspunkter og prioriteringer. Og det blir stadig enklere å kutte penger til FN, sier han.

- Norge har vært en av FNs aller beste venner. Derfor er sjokket såpass dypt. Samtidig må vi erkjenne at dette også viser svakheter i FN-systemet når et forholdsvis lite land gjør en budsjettmessig beslutning, så truer det hele stabiliteten i systemet.

- Kan miste FN som viktig arena

Gadgil, som er tidligere statssekretær for SV i utviklingssaker i Utenriksdepartementet, sier det hovedsakelig er tre måter å støtte FN på. Den ene er å betale kontingent for FN-medlemskap, det andre er å bevilge penger til direkte prosjektstøtte og det tredje er kjernestøtte til FNs organisasjoner.

- Prosjektstøtte er rike land som nærmest bestiller aktivitet i fattige land, mens kjernestøtten er selve kraften i FN-systemet, sier Gadgil.

- Når FNs sikkerhetsråd eller FNs generalforsamling fatter beslutninger, må dette følges opp av den operative og aktive armen i FN-systemet. Prosjektstøtte er knyttet til konkrete aktiviteter i et land, som for eksempel utdanningsprosjekter eller styrking av et lands rettssystem. Felles beslutninger i FNs organer følges imidlertid direkte opp gjennom kjernestøtten, sier han.

- Det jeg tror både Erna Solberg og mange norske politikere erkjenner, er at idet man har et FN som bare er et implementeringsorgan, mister vi FN som en arena til å løse felles problemer. Og det er veldig dramatisk, sier han.

- Dette burde vært helt irrelevant

Utenrikspolitiske talsperson Christian Tybring-Gjedde (Frp) ønsker FN-kuttene velkommen og stiller seg kritisk til Høyres utspill.

- Dette utspillet viser at det er FN som styrer vår bistandspolitikk. Vi inngår avtaler som binder Norge over flere år. Dette er bruk av penger som ikke er vedtatt av Stortinget, men som overføres automatisk og øker hvert år uten målt effekt år etter år, sier Tybring-Gjedde til Nettavisen.

Les også: Erna Solberg sier Norges FN-kutt ble dårlig mottatt i New York: - De var sjokkskadet

- Hva FN skulle mene om bruken av norske skattebetaleres penger, burde vært helt irrelevant. At Erna og Ine også viser til Norges «troverdighet» og rolle internasjonalt, er globalismens inntog i norsk politikk. Og ikke minst Norges ønske om stadig nye toppstillinger i FN, sier Tybring-Gjedde.

Mister flere hundre millioner i støtte

I utgangspunktet var det foreslått å støtte UNDP med om lag 464 millioner kroner i statsbudsjettet for 2022. I revidert utgave reduseres støtten med 94,7 prosent, ifølge FN-sambandet, altså ned til drøyt 24 millioner kroner.

UNDP er ikke eneste organet som mister norske bistandskroner i regjeringens reviderte statsbudsjett. Flere av nøkkelorganisasjonene i FN får nå en halvering eller mer i støtten de ble forespeilet i statsbudsjettet i fjor høst. Kuttene til Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) utgjør en halvering.

Mens for FNs barnefond (UNICEF) og FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) utgjør kuttene omtrent 75 prosent.

Gadgil sier at kuttene fra regjeringens side treffer i et anspent øyeblikk i internasjonale forhold der sterke krefter ønsker å prioritere annerledes.

- Dette skjer i en tid der spørsmålet om et lands evne til å investere i våre globale organisasjoner er veldig akutt. Dette skjer i en tid der mange land vender seg innover og satser på eget forsvar og forsvarsallianser istedenfor å investere i et internasjonalt system for problemløsning, sier Gadgil.

Les også: Titalls millioner i prosjektsmell for Kongehuset: – Vi er i dialog med departementet

Utløser reaksjoner fra mange hold

Gadgil sier at det norske FN-kuttet har utløst sterke reaksjoner fra svært mange hold. Han sier alt fra internasjonale toppdiplomater og regjeringer til Europaparlamentets president Roberta Metsola og Game of Thrones-stjernen Nicolaj Coster-Waldau er forundret over det som fremstår som Norges nye politiske linje.

Gadgil viser også til reaksjonene fra G77-gruppen i FN (koalisjon av 134 utviklingsland) som kom med en sterk uttalelse på selveste 17 mai.

- De nevnte ikke Norge spesielt, men sa at dette kuttet til UNDP er farlig. Det er ganske sterkt. Det er ganske mange land som står bak en sånn uttalelse, sier Gadgil.

G77-gruppen uttalte i en felles erklæring at kutt i utvikling var det motsatte av det verden trengte nå.

«Samtidig som at verden rammes av umiddelbare humanitære nødsituasjoner, er vi også på randen av en global utviklingskrise, og disse kuttene i kjernestøtten til FNs utviklingssystem, kan ha en vedvarende effekt på de mest sårbare,» uttalte G77-gruppen.

FNs generalsekretær Antonio Guterres har også uttrykt bekymring for Norges FN-kutt. Det gjorde han i en telefonsamtale med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i midten av mai måned.

«Guterres understrekte og anerkjente Norges langvarige og omfattende støtte til FN, men var urolig for at en konsekvens av dette var budsjettkutt for sentrale FN/organisasjoner, herunder FNs utviklingsprogram UNDP,» skrev Statsministerens kontor i en pressemelding om telefonsamtalen mellom Støre og Guterrez.

- En betydelig innsats i Ukraina

Regjeringens omprioritering av bistandsmidler til FN-organisasjoner i revidert statsbudsjett, skyldes at fire milliarder kroner overføres fra bistandsposten til å finansiere mottak av ukrainske flyktninger. Gadgil påpeker at UNDP er tungt inne i Ukraina og gjør en uvurderlig innsats i det krigsherjede landet.

- Vi spiller en avgjørende rolle i Ukraina i den humanitære responsen og gjenoppbyggingsresponsen. Det samme gjør vi i Jemen, Myanmar og Afghanistan. I nesten alle konfliktområder i verden er UNDP selve navet i den internasjonale innsatsen. Regjeringens beslutning er ekstremt paradoksalt når vi har opparbeidet oss en så sentral rolle, sier han.

- Erna Solberg sier at det fremstår som at regjeringen har latt utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) velge ut sine egne favorittprosjekt. Hva tenker du om det, Gadgil?

- Vi må bare forholde oss til at den sittende norske regjeringen med den konstellasjonen de utgjør har ment at dette er et riktig valg i den situasjonen de står i. Og så må vi ta konsekvensene av det. Men vi må også vise hvilke konsekvenser kuttene innebærer, at det oppfattes som et brudd på en 35 år lang politisk linje som har hatt støtte på tvers av det politiske spekteret, sier Gadgil.

- Vi har også notert oss at det er mange politiske partier på Stortinget som virker interessert i å opprettholde den politiske linjen, sier han.

- Gjør ikke dette med lett hjerte

Til sammen skal regjeringen bruke 44,9 milliarder kroner på bistand i 2022. Fire milliarder på bistandsbudsjettet blir i revidert statsbudsjett omprioritert til å finansiere økte flyktningutgifter i Norge i forbindelse med pågangen av ukrainske flyktninger.

- Dette er ikke noe vi gjør med lett hjerte. Når vi nå ser oss nødt til å omprioritere, er ikke dette på grunn av manglende resultater i de bistandsprosjektene som drives av FN-organisasjonene. Tvert imot, vi vil fortsatt være en nær strategisk partner og Norge vil fortsatt være en stor giver til FN, uttalte utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) til Nettavisen forrige uke.

I skrivende stund mandag ettermiddag er SV fortsatt i forhandlinger med regjeringen om revidert statsbudsjett.