Gå til sidens hovedinnhold

Smakløse erter

Fergie og kompani er tilbake. Det ble et gigantisk gjesp.

Black Eyed Peas
The E.N.D.
Interscope

Jeg prøvde å tilnærme meg denne platen på flere forskjellige måter, men fant ut at den beste introduksjonen var følgende samtale under bilturen hvor platen først ble gjennomhørt. Etter avtale skulle 11-åringen i huset høre på platen sammen med 36-åringen for å fjerne eventuelle surmulingstendenser hos den eldre garde. Etter den fjerde sangen spør jeg til baksetet

Hva synes du?

(ikke noe svar)

Hallo, hva synes du om sangene?

(ikke noe svar)

Halloooo, synes du det var bra?

- Hæ? Åh, nei, jeg tok på meg Ipoden for å høre Eminem

Her er nemlig hele problemet til denne platen med Black Eyed Peas: Etter at du har hørt Fergie og cos siste hit («Boom Boom Pow») så får du omtrent samme sang 15 ganger til. Da hjelper det ikke om gruppa tøffer seg med å si at albumet er dødt, og at det er individuelle sanger som gjelder. Skulle det vært slik måtte sangene faktisk være nøyaktig det: Nå er det over samme lest, om og om igjen.

Hvis du i tillegg tar med at sangene høres mer ut som om de er laget for at DJer skal mikse dem på dansegulvet, eller at albumet er så gjenomført overprodusert at du virkelig savner en god gammeldags mixtape - nei, da er det ikke mye å hente. Hvis du vil sjekke ut sangene på nett, som det virker som om Black Eyed Peas oppfordrer til (lovlig nedlastning selvfølgelig) så anbefaler vi den første singelen, «I Gotta Feeling» og «Missing You,» men vi ville også mye heller hørt på Eminem.

Vi kan egentlig la 11-åringen oppsummere:

- Høres litt ut som «my humps» eller hva den nå enn het, bare litt kjedeligere.

Reklame

Best i test: Maskinene som gir deg sunnere frityrmat

Kommentarer til denne saken