Gå til sidens hovedinnhold

Blodrødt på Wall Street

Aksjene på verdens mest kjente indeks hadde den verste dagen siden børsene åpnet opp etter terrorangrepet 11. september 2001. Verdier lik to oljefond forsvant.

Av Niels Ruben Ravnaas



Kinas kollaps tirsdag sendte rekyler til markedene verden rundt. Først falt flere børser i Europa kraftig før det ble Wall Streets tur. Dette kombinert med, svak ordreinngang, rapporter om et attentatsforsøk på visepresident Cheney i Afghanistan og geopolitisk uro i Iran fikk enorme milliardverdier til å fordufte på børsene i USA.



Verdier for rundt 600 milliarder dollar, eller rundt 3600 milliarder kroner, forsvant på tirsdagens sesjon i USA. Dette tilsvarer litt mer enn to ganger markedsverdien til Statens pensjonsfond – Utland, tidligere kjent som oljefondet. Markedsverdien av fondet er nå på 1.784 milliarder kroner.



Tidligere på dagen ble 77 milliarder skrelt bort fra Oslo Børs.



Svingningene har vært ekstremt store den siste uken. Forrige uke nådde Dow Jones en ny sluttnoteringsrekord og både S&P 500 og Nasdaq nådde høyeste nivåer på seks år.



Tekniske problemer

På bare ett minutt en time før slutt bredte panikken om seg og et rekordstort salgsvolum fikk Dow til å rase med 178 poeng. Dow Jones & Co som overser dataene meldte senere at den snarlige nedgangen skyldtes tekniske problemer med serverne.



Industriindeksen Dow Jones falt med 3,3 prosent, eller hele 415,78 poeng. Dow Jones var tidligere på dagen ned med 502 poeng, og alle komponente raste med over to prosent.




- Om det er snakk om i dag eller om det er begynnelsen på en mer seriøs korreksjon må vi vente å se de kommende dagene, sier Paul Nolte, investeringsdirektør hos Hinsdale Associates, ifølge Marketwatch.



Dermed endte den med den verste dagen, regnet i poeng, siden børsene åpnet etter terrorangrepet i 2001 da med en nedgang på 684,81 poeng, eller 7,13 prosent, den 17. september 2001.



- Akkurat nå er det ikke engang en flukt inn i gull eller sveitiske franc, noe som forteller meg at vi er nærmere begynnelsen enn slutten på dette, sier meglersjef Stephan Sachs hos Rydex Investments, ifølge Marketwatch.



- Markedet er langt, langt på overmodent for en korreksjon. Det er en fundamental nedgang i økonomien som investorene har ignorert for lenge, sier Barry Ritholtz, sjefmarkedsstrateg hos Ritholtz Research & Analytics.



Aluminiumsgiganten Alcoa -4,7 prosent og Caterpillar -3,4 prosent, som begge har Kina som et viktig marked, og ikke minst General Motors, som sammen med Ford meldte at selskapet må nedjustere salgsestimatene for februar, dro Dow kraftig ned. GM falt med over fem prosent. Ford raste med 5,8 prosent. Citigroup Inc. datt med 3,9 prosent.



Kombinert med nedgangen forrige uke har årets fremgang på verdens mest kjente indeks, Dow Jones, og S&P 500-indeksen smuldret bort.



Rødt på rødt

Teknologiaksjene fikk i likhet med de andre aksjene gjennomgå. Selskaper som Intel -3,8 prosent, IBM -3 prosent, Hewlett-Packard -3,5 prosent, og ikke minst Apple som faller med over fem prosent sendte Nasdaq ned med hele 3,86 prosent.



Disse aksjene er veldig viktige for teknologibørsen da alle leverer produkter til sluttbruker og gjerne fungerer som et «termometer» på tingenes tilstand.



Andre selskap som tynget den teknologibaserte indeksen var Xerox, ned 3,9 prosent, etter de nedjusterte sine inntektsprognoser for det kommende året.



Bedre gikk det heller ikke på den bredere S&P 500-indeksen. Selskapene fikk heller ikke her noen støtte og samtlige aksjer med unntak av to endte i minus. Det gjorde at den viktige indeksen datt med hele 3,47 prosent.



Wal-Mart fulgte strømmen og falt med 3,5 prosent etter at selskapet meldte at de for rundt en milliard dollar sikret seg 35 prosent av aksjene i Trust-Mart. Trust-Mart er en taiwansk detaljistgigant med butikker i Kina.



Alle sektorer ble preget av aksjedumpingen og mer risikofylte aksjer som teknologiaksjene led mest.



Prosentvis ble nedgangen den verste for Dow og S&P 500 siden mars 2003, mens Nasdaq hadde den verste sesjonen siden desember 2002.




Tall gir veksturo

Ifølge porteføljeforvalter Trym Riksen i Storebrand er det de dårlige veksttallene i USA som kan forklare noe av nedgangen. Flere av nøkkeltallene fra USA har vært langt dårligere enn forventet den siste tiden og dette har gitt grunn til pessimisme



Riksen forteller NA24 at de ledende indikatorene har steget i mange måneder på rad etter at de bunnet ut i august. Etter at de steg uavbrutt nådde de en foreløpig topp ved inngangen av januar.



Det er dermed sneket seg inn veksturo etter mange måneder med uavbrutt vekst.



Storebrand mener det kan snu når som helt, men at det ikke kan utelukkes av svake veksttall kan prege de neste en til to månedene.



Selskapene i USA har dessuten ikke klart å innfri den solide veksten de tidligere har levert. I 2005 leverte de en tosifret fremgang, mens de i fjerde kvartal 2006 hadde ensifret vekst.



Svak ordreinngang

Nøkkeltall fra de amerikanske myndighetene viser at ordreinngangen av varige goder falt med hele 7,8 prosent i januar. I desember økte ordreinngangen med 2,8 prosent.



Ifølge Bloomberg News ventet økonomene at ordreinngangen av varige goder ville falle med 3 prosent i januar. Hvis en ser bort fra transportsektoren falt ordreinngangen med 3,1 prosent, mens nedgangen uten forsvarsektoren var på 7,8 prosent.



Flere av nøkkeltallene fra USA har vært langt dårligere enn forventet den siste tiden og dette har gitt grunn til pessimisme.



Investorene venter også på morgendagens revisjon av BNP-veksten i fjerde kvartal. Her er det ventet en nedjustering til to prosent fra tidligere 3,5 prosent.



Men alt er ikke negativt i dag. Tilliten til verdens største økonomi øker samtidig som boligsalget har tatt seg opp, og det kan fort legge en demper på nedgangen utover dagen.



Tillitsmålingen Consumer Confidence var på 112,5 i februar. Ifølge Bloomberg News var det ventet at den ville ligge på 108 poeng.



Antallet eksisterende bolig som ble solgt i januar var 6,46 millioner. Det var forventet at det ville selges 6,25 millioner boliger i årets første måned.



Consumer confidence/Consumer sentiment - USA

Det er to ulike målinger av forbrukertillit i USA, en utført av non-profit-organisasjonen Conference Board, en annen utført av University of Michigan. Den første kalles Consumer Confidence, den andre Consumer Sentiment, men det er samme sak.



Begge er spørreundersøkelser hvor tusener av husholdninger spørres ut som synspunkter på den økonomiske utviklingen, slik de opplever den. Begge består også av to hoveddeler: Ett tall for situasjonen nå, et annet for forventninger til fremtiden.



En svakhet ved slike indekser er at de påvirkes av forhold som ikke alltid fører til konkret høyere eller lavere aktivitet hos forbrukerne. Det kan være politisk usikkerhet eller en spesielt positiv eller negativ allmenn nyhet.



Derfor er det bare betydelige endringer i indeksene som bør vektlegges, men da kan de også være et godt signal på endringer i forbrukernes oppførsel.



Undersøkelsen til Conference Board offentliggjøres den siste tirsdagen i den måneden den gjelder. Undersøkelsen til University of Michigan kommer i to runder: En foreløpig versjon den andre fredagen i den måneden den gjelder, og en endelig på den fjerde fredagen i måneden.



New/Existing Home Sales - USA

Tallene for solgte nye boliger kommer månedlige fra det amerikanske handelsdepartementet og er basert på en spørreundersøkelse.



Omtrent samtidig kommer tall for brukte boliger, hvor kilden er en spørreundersøkelse gjort av bransjeorganisasjonen National Association of Realtors. Denne er større enn den for nye boliger, og dermed ansett som noe mer pålitelig.



Disse tallene er ikke blant dem som påvirker markedet mest. For det første er det store feilmarginer og svingninger fra måned til måned. For det andre kommer tallene senere enn tall for påbegynte boliger og nye byggetillatelser for samme måned.



For brukte boliger sesongjusteres tallet og man oppgir hva salget vil tilsvare som årlig takt.




Prisene på amerikanske boliger falt med 0,7 prosent i fjerde kvartal og klatret kun med 0,4 prosent i løpet av fjoråret, ifølge Standard & Poors. Boligene i de ti største metropolene falt med 0,8 prosent i kvartalet og endte uendret året igjennom.



Oljeprisen klatret i dag også og har steget med 4,4 prosent på de fem siste sesjonene. Et fat WTI-olje endte opp syv cents til 61,46 dollar på råvarebørsen i USA.

Reklame

Ny bok: Husker du disse to idiotene?