Blue Jasmine - USA 2013. Regi: Woody Allen. Med: Cate Blanchett, Alec Baldwin, Peter Sarsgaard, Alden Ehrenreich, Michael Stuhlbarg, Louis C.K., Joy Carlin, Richard Conti, Sally Hawkins

Aldersgrense: 7 år (egnethet_ ungdom/voksne)

Woody Allen fortsetter å lage filmer i utrolig høyt tempo. Etter en rekke produksjoner i ulike europeiske byer har han nå vendt tilbake til USA og New York – selv om store deler av handlingen i «Blue Jasmine» riktignok utspiller seg i San Francisco.

Når vi møter tittelens Jasmine (Cate Blanchett), reiser hun nemlig fra det store eplet til den tidligere hippiehovedstaden for å bo hos sin søster (Sally Hawkins fra «Happy-Go-Lucky») for å få orden på livet sitt igjen. Gjennom ekteskapet med finansakrobaten Hal (Alec Baldwin) har Jasmine lenge vært mer enn godt vant, men etter avsløringen av hans i overkant kreative bokføring havnet han i fengsel, mens hun har endt opp blakk, blå og nylig rammet av et nervesammenbrudd.

Innimellom scenene fra hennes nye liv i San Francisco, hvor Jasmine prøver å tjene penger til å ta seg en utdanning, får vi stadig tilbakeblikk til hennes gamle overklasseliv. Disse forteller gradvis forhistorien til Hal og Jasmines stygge fall fra rikdommens tinder, og står i ukledelig kontrast til den ubemidlede tilværelsen til arbeideklassesøsteren og hennes nye og gamle kjæreste (Andrew Dice Clay og Bobby Cannavale, henholdsvis).

Woody Allen må jo tåle å sammenlignes med seg selv, og det er alltids mulig å trekke fram bedre titler fra (gjerne tidlig i) den omfattende og imponerende filmografien hans. Like fullt har hans senere filmer holdt bemerkelsesverdig høy kvalitet, og «Blue Jasmine» er slettes intet unntak.

Historiene han skriver for tiden er ikke utpreget avanserte, men det er snakk om en edel form for enkelhet. I sin nyeste film har han dessuten lagt inn noen finurlige vendepunkter som gir fortellingen ekstra dybde. Man kan riktignok få følelsen av at Allens høye produksjonstempo går litt utover manusarbeidet hans, i «Blue Jasmine» skulle jeg for eksempel gjerne sett at persontegningene (spesielt noen av arbeiderklassebirollene) var gitt noe mer kompleksitet og detaljrikdom.

Ikke desto mindre vet Woody Allen stadig å skape tydelige og treffende karakterer, som også evner å overraske - eksempelvis når den macho ekskjæresten til søsteren trygler og gråter i nærbutikken.

Birollegalleriet i «Blue Jasmine» er fint gestaltet av dyktige folk som Sally Hawkins, Alec Baldwin, Peter Sarsgaard, Andrew Dice Clay og Louis C. K., men det er Cate Blanchett som bærer filmen. Interessant nok i en rolle som er langt mindre sympatisk enn karakterene som omkranser henne, men som like fullt frambringer en viss empati. Delvis på grunn av tragiske omstendigheter i plottet, men i stor grad skyldes dette også Blanchetts sterke spill.

«Blue Jasmine» er en smart og elegant film, som føles utpreget «Allensk» – til tross for at den er for mørk og lite morsom til å kunne kalles en komedie, som filmskaperen oftest assosieres med. Men Allen har gjennom årene utforsket en rekke sjangre, og det er gledelig å se at han i en alder av 77 fortsetter å utfordre seg selv. Attpåtil med så stort hell som her.