Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Ganske gøy!

Den kjente musikeren og låtskriveren Sondre Lerche og tegneren Victoria Sandøy fortsetter sitt kreative samarbeid. Nå foreligger «En flue fløy», bare et halvt år etter «Snømannens jul». Og denne gang har fire - seks åringene fått en bedre og morsommere bok. Ganske gøyal, faktisk.

Historien er enkel: en flue forviller seg inn i et musikkorps og stifter litt ufrivillig bekjentskap med diverse instrumenter. Den ender opp nede i en tuba, men der er plassen allerede okkupert av en tilsynelatende sinna veps. Flua blir vettskremt:


«Hva gjør du her?!?», sa fluen hardt


og snudde brått i råfort fart


Men vepsen hveste, «Ikke gå!


Jeg stikker ikke - kom stig på!


Folk tror at jeg er tøff og vill


Men for det meste er jeg snill»

I de to siste linjene ligger vel det som kommer nærmest et politisk budskap i denne boka. Man skal ikke skue hunden på hårene, alle er ikke sånn som de ser ut, selv de tøffeste gutta har en myk side osv.

«I snømannens jul» var det politiske budskapet overtydelig med båtflyktninger og utenforskap som viktige elementer. Sånn sett er «En flue fløy» mye mindre politisk korrekt og innimellom befriende gæærn! Når flua flyr fra det ene instrumentet til det andre blir det full forvirrings i korpset som ender med å krasje i en hekk!

Flua og vepsen blir hjertevenner lager band sammen. «Etter terping, tut og slit, og tusen toner hit og dit, og ulyder og dolyder, og gladlyder og godlyder, begynte det å svinge godt og fluen sa til vepsen:


"R Å T T !"

Denne teksten har tegneren illustrert med musikkglede rett og slett. Veps og flue prøver diverse instrumenter og ender opp med jubel og «high fives». Ganske sjarmerende.

Samspillet mellom tegninger og tekst er det som bærer boka. Victoria Sandøy har en ellevill og fabulerende stil, full av morsomme detaljer. Her det masse å peke på, forklare, kommentere og diskutere. Alle musikantene er velkjente dyr. Giraffen har stortromma, neshornet blåser tuba, en hare trakterer trompeten og grevlingen klarinett.

Sondre Lerche sliter litt med rimene innimellom, men ikke mer enn at foreldre og besteforeldre kjøper det. Innimellom svinger det godt av både tekst og tegninger. Dette er jo en typisk «lese høyt for meg bok» og kan anbefales som det.

Og, om noen er i tvil: Korpsbevegelsen har i landet bør juble over denne boka. Alle instrumentene er realistisk tegnet og selve korpsopplevelsen er levende og godt formidlet. «En flue fløy» kan inspirerer en og annen kommende aspirant i skolekorpset. Kanskje på eufonium…som jeg ikke visste nøyaktig hva er før jeg så tegningen. En slags liten tuba eller stort althorn er svaret.