Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4Gode tegninger - litt dårlig idé

«Snømannens jul» er en vakker bok, Først og fremst takket være Victoria Sandøys flotte tegninger. For 3 - 6 åringer er tegningene i denne boka fulle av handling og stemning - sånt som foreldre og besteforeldre kan prate med ungene om under høytlesing. Sondre Lerches tekst halter imidlertid kraftig innimellom. Selve ideen halter den og.

Sondre Lerches idé i boka er å bringe en dose alvor inn i snømann-universet. Han starter tradisjonelt med at snømannen faller utenfor det gode selskap og føler seg ensom. Han må stå ute og fryse!! Mens vi koser oss inne.

«Det må jo være grusomt kaldt

å stå i hager overalt

Å ikke ha et sted å gå

Hver natt når mørket faller på»

På siste side er moralen tydelig og krystallklar når Lerche skriver:

«Den beste gaven man kan gi

Den koster kanskje kun at vi

Har åpen dør i all slags vind

Og ber en snømann komme inn»

De fleste av oss kjøper vel budskapet om at i jula åpner vi favn og dør og ber inn de som faller utenfor - om de er snømenn aldri så mye. Absolutt litt å prate med ungene om, det.

Mer søkt er det at Sondre Lerche faller for fristelsen til å bli overdrevet politisk korrekt og gjøre snømannen til båtflyktning:

«For snømannen har en gang hatt

Et hus som varmet dag og natt

Til en dag allting blåste bort

Og alt ble kaldt så voldsomt fort

Og han brått bare måtte dra

Fra stedet som han kom hit fra»

Det er ikke noe forsøk på å forklare hvorfor dette triste skjer.

Bildet til teksten viser en overfylt båt på opprørt hav. Ikke ulikt bilder mange unger i førskolealder har fått med seg fra aviser og nyhetssendinger. For, som Lerche skriver:

«For snømenn er som deg og meg

Og alle de som ønsker seg

Å være trygg, å være fri

Å kunne ha det hyggelig»

Jeg tror ikke barna kommer til å hisse seg opp over dårlige rim og pussige ordkombinasjoner. Men jeg tror at en seks-åring vil slite med å skjønne at syriske båtflyktninger og frysende unger i Moria-leiren har noe å gjøre med snømenn.

Jeg skjønner at Sondre Lerche vil prøve å løfte innholdet i en barnebok. Bringe inn litt alvor og mindre fjas. Anslaget er å ta vare på de som faller utenfor og inkludere dem i jule-høytideligheten. Ikke spesielt originalt, men greit nok. Å dra ideen ytterligere et hakk for å få inn dagens dramatiske internasjonale situasjon, synes ikke jeg er vellykket.

Men, som sagt, tegningene er fine.