Karin Krog. Bare smak på navnet. Det er liksom noe helt spesielt bare ved navnet. Det er en aura rundt det - slik har det alltid vært og slik er det fortsatt. Når så denne bautaen i både norsk og internasjonalt jazzliv runder bøya det står 85 på, så er det sjølsagt veldig på sin plass med all den hyllest som er mulig å tenke seg. Sjølbiografien som hun har skrevet sammen med Terje Mosnes, den flotteste pennen i norsk jazzjournalistikk, har blitt akkurat det: en hyllest, sjøl om jeg er ganske så sikker på at Karin, hun er en av dem vi har lov å være på fornavn med, ikke har hatt det som noe mål i det hele tatt.

Gjennom 35 ganske korte, men likevel innholdsrike kapitler blir vi tatt med på hele historia fra fødselen på Røde Kors-klinikken i Homansbyen i Oslo den 15. mai 1937 og frem til i dag. Sjøl om den mest opplyste og innvidde i Karins karriere trodde de visste det meste, så er det veldig mye interessant i løpet av de cirka 150 sidene, som ganske sikkert vil være nytt og interessant også for nerdene. Likevel opplever jeg boka som en flott introduksjon til hvor Karin kommer fra og hva og hvem hun er som "alle" fra en nysgjerrig nybegynner til en nerd som meg vil ha glede av.

Det er mange pluss med denne sjølbiografien. Den er blant annet svært rikt illustrert med alt fra bilde av Karin som baby og hele veien videre. Bare det å følge trendene gjennom mange tiår, som Karin har vært med å styre både musikalsk og på andre vis, er spennende og forteller oss mye om en kunstner som alltid har vært uredd og i forkant.

Innblikkene og innspillene fra en rekke hold, blant annet fra Japan, Sverige, USA, Silje Nergaard, Hilde Louise Asbjørnsen, Hanna Paulsberg, Ellen Andrea Wang, Sidsel Endresen og spesielt fra "partner in crime" John Surman, er også med på å løfte boka på et personlig vis.

Kapittel 36 er to sider med en oversikt over alle anerkjennelsene som har kommet Karins vei fra 1965 til i dag. Det trengs to sider for å få med seg alle! Det sier veldig mye om hvilken anerkjennelse Karin Krog nyter både her hjemme og utenlands.

Gjennomgangen av hennes totale diskografi er både nyttig og nok et prov på hvilken fantastisk karriere hun har hatt og har.

Dame Karin - en helt spesiell størrelse i norsk og internasjonalt kunstnerliv har fått mye velfortjent oppmerksomhet rundt sin 85-års dag. "Det måtte bli Jazz" er et flott bilde av henne som vil bli oppslagsverket i tiår fremover.