Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4«Morgenstjernen» lyser for svakt

Er Karl Ove Knausgård så stor at forlaget ikke tør å be om en smule innstramming? Jeg tror dessverre ganske mange blir skuffet over «Morgenstjernen».

Karl Ove Knausgård er suksessforfatter, en rockestjerne på litteraturens scene og en som egentlig ikke behøver å bevise noe.

«Morgenstjernen» er hans første skikkelige og omfangsrike roman siden «Min Kamp» kom med bind seks i 2011.

Han er oversatt til 35 språk og har tusenvis av fans i store deler av verden. Og, ja, en skikkelig feit roman fra Knausgård er utvilsomt en litterær begivenhet.

Jeg tror dessverre ganske mange blir skuffet når de får de 660 sidene mellom hendene.

Knausgård og forlaget hans har bidratt til å holde spenningsnivået høyt. Han har jevnlig selv sagt litt om boka, hva som er dens idé. Og forlagets folk er sitert på at de gikk på tå hev med skyhøye forventninger om neste kapittel. Fra et corona-stengt London strømmet sidene inn. Litt kokett har forfatteren selv antydet at boka kanskje ikke ble god nok for utgivelse!

Det er den selvfølgelig, men etter min mening innfrir ikke romanen de skyhøye forventningene mange har.

660 sider er mye og ikke alle de filosofiske betraktningene er såå originale.

«Morgenstjernen» handler ytre sett om et astronomisk fenomen - en ny stjerne som dukker opp på himmelen i august. Den lyser svært sterkt og ingen kan egentlig forklare dette. Vi møter et omfattende persongalleri, mennesker vi følger i et par dramatiske dager. Det er ekstremt varmt i disse dagene og de fleste av hovedpersonene har svetteringer under armene.

Og det er noe svett over stemningen mellom mange av menneskene vi møter. Det er langt mellom de som har det bra og er lykkelige i livet.

Knausgårds dramaturgiske grep er djervt. Han skildrer ganske inngående tolv personer i de aktuelle dagene. De dukker opp flere ganger. Boka blir etterhvert ganske tung av religiøse betraktninger eller grublerier, men Knausgård har neppe tenkt på de tolv disiplene. Nevner dette fordi leseren må forberede seg på flere dypdykk i filosofi og religion. Bokas siste femti sider er rett og slett et essay om døden og de døde. Skrevet av Egil Stray, en av de sentrale karakterene.

Karakterene er hovedgrunnen til at boka bør leses. Handlingen er innimellom bittelitt uhyggelig, litt spennende og ganske ubehagelig ... Men det skjer ikke all verden. Eller, det skjer en del overnaturlig og mystisk, men det blir hengende uforklart eller uforløst. Litt dårlig fantasybok innimellom. Med en dæsj «Game of Thrones». Det er mye løping i skogen eller vandring i golde Nerdrum-landskap.

Den nye stjernen som alle kan se, men stadig færre bryr seg om, skulle bety at de mørke kreftene i verden slippes løs. Skal vi tro de dryppene vi har fått fra forlaget så langt. I den grad disse kreftene dukker opp, er de dårlig forklart og beskrevet.

Karakterene er hovedgrunnen til at boka bør leses. Iselin er verdt hele boka, tenkte jeg da jeg leste. Og de fulle gutta er ren bonus.

Til gjengjeld er karakterene tett og avslørende skildret.

Ekteparet Arne og Tove som vi møter i starten, er typiske. Hun er psykotisk, han er alkis.

Ekteparet Jostein og Turid har også sitt: Han er en sliten journalist som drikker for mye. Hun jobber på en institusjon for psykisk utviklingshemmede og rapper Sobril fra medisinskapet.

Vi vet fra «Min Kamp» at Knausgård kan mye om alkoholmisbruk. Her beskriver han to menn som stort sett er dritings – og fornekter det. Alle som en gang i livet har tenkt at nå er det på tide med noen hvite uker, gitt, bør lese disse skildringene. Mesterlig skrevet om selvbedragets psykologi.

Jeg vil også nevne portrettet av Iselin, ung og overvektig og nylig ferdig på videregående. Med bred pensel maler Knausgård et sårt og fascinerende portrett av henne. Iselin er verdt hele boka, tenkte jeg da jeg leste. Og de fulle gutta er ren bonus.

Forfatteren er litterær rockestjerne og forlaget Oktober har selvfølgelig ventet i spenning på verket. Er han så stor at ingen tør å be om en smule innstramming? 660 sider er mye og ikke alle de filosofiske betraktningene er såå originale.

Jeg savner at han binder de mange trådene han legger ut sammen. Hvis det er meningen at personene skal være på hver sin klode, har Knausgård lykkes.

Reklame

Kun i dag: 30 % på alle varer hos Christiania Glasmagasin