Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4Fintemesteren Nesbø

Du kommer fortsatt til å savne Harry Hole etter å ha lest Jo Nesbøs samling på sju fortellinger - eller noveller om du vil. Er du ute etter helt ok krimunderholdning, så vil du likevel få et bra påfyll.

Fotballegenden Harry Hestad var kjent for et solid finterepertoar og et tempo som skremte de fleste forsvarere. Om det var grunnen til at Jo Nesbø valgte Harry som fornavn på sin helt Harry Hole vet jeg ikke, men finterepertoaret til Nesbø står fortsatt ikke tilbake for noen andres i krimlitteraturverdenen.

Som Nesbø kunne fortelle i et intervju med Nettavisen i fjor høst så var han i gang med fire prosjekter - blant annet ei novellesamling. Om det var sant eller ikke, er jo aldri godt å vite med Nesbø, men med fasit i hånd så var det altså sant denne gangen.

Fantasitilfanget

Noe av det første som slår meg med Jo Nesbø er hans enorme kapasitet. Vi kan jo bare ane hva som ligger bak en Harry Hole-roman når det gjelder research og sikring av detaljer. I bånn for det hele ligger jo nødvendigvis det vanvittige fantasitilfanget som må være der for at de utrolige og dramatiske historiene skal få liv.

Jeg vet ikke hvordan ideene til disse sju fortellingene har blitt unnfanga. Kanskje har det vært slik at noe tanker har dukka opp, men at det har blitt konkludert med at de ikke passer inn i de store romanene med og uten Harry Hole vi har blitt forført av de seineste tiåra?

Korte og lange

Som så mange andre har jeg satt meg fore ikke å bli finta bort av Nesbø. Denne gangen skal han ikke klare det liksom. Og så klarer han det hver gang likevel.

I løpet av disse sju fortellingene, som i lengde varierer fra seks til godt og vel 100 sider, burde det vel være mulig? Men, neida - sjøl om kvaliteten på fortellingene varierer noe så viser krimmens stormester med sine egne litterære Cruyff-finter at han greier å lure i alle fall meg også denne gangen - til og med på «Køen» som er på kun seks sider!

Skrivebordsskuffa

Er dette løse tanker og ideer som burde ha blitt værende i skrivebordsskuffa fordi de ikke var sterke nok til å bære en hel roman? Jeg synes ikke det - på sitt beste som i «London» og «Sjalusimannen» - tar Nesbø oss med på tankeekskursjoner som bare han kan.

PS Om Molde er med denne gangen? Ikke direkte, men holdeplassen ved trappekiosken er det - mer Molde blir det vel ikke?

Reklame

Slik sparte Charlotte 15.000 kroner på billånet