Jeg synes hun skriver mer troverdig og levende fra Bangladesh enn fra Akersgata. Hennes hovedperson Anna har fått tilgang til lederskikkelser i et buddhistkloster. Gjennom Anna får leseren et innblikk i de evige motsetningene mellom buddhister og muslimer. Miljø- og mennneskeskildringer fra hovedstaden Dhaka hadde jeg ønsket meg mer av. Det er øyeblikk her der teksten skaper både sinnsstemninger, bilder og assosiasjoner om lukt hos leseren og det blir litteratur. De er dessverre for få og handlingen mangler den nødvendige indre sammenheng som gjør at den tar av og holder seg flyvende. Det er for mye som halter.

Når det gjelder redaksjonen i løssalgsavisen hun jobber i, skjer det store ting. Avisa har inngått et samarbeid med ikke mindre enn det norske forsvaret. Redaksjonen får tilgang til eksklusive nyheter og skal samtidig framsnakke forsvaret som en mulig arbeidsplass for kunnskapssøkende ungdommer. Det er selvfølgelig penger involvert. Dette griper inn i debatten om såkalt content marketing der mediebedrifter produserer dårlig skjult reklame for bedrifter og organisasjoner på redaksjonell plass. For penger…noe som ikke så lett lar seg forene med en fri, uavhengig presse.

En viktig debatt, men det hadde nok blitt politisk ramaskrik om for eksempel VG hadde inngått en slik avtale med forsvaret. Redaksjonen er i tillegg maksimalt uheldig med lanseringen av prosjektet. Hele førstesida prydes av kronprinsen på en bakgrunn av arabisk tekst. Kronprinsen har vært på arabiskkurs og har ambisjon om å skrive julekort på arabisk! Hele førstesida er satt av til at han synes samarbeidet mellom forsvaret og media er en riktig god idé.

Idyllen på morgenmøtet i redaksjonen er brått over når nyhetsredaktøren ankommer i full fart med fråde om munnen. Teksten som den norske kronprinsen er avbildet med er nemlig fra koranen og handler om jomfruer og evigvarende ereksjon!

«Ikke akkurat noe å gå i krigen med», freser nyhetsredaktøren som kan fortelle at kronprinsessen ikke er fornøyd. Skaugum har allerede vært på tråden.

I denne episoden er Jacobsen på hjemmebane og skildringen av den redaksjonelle panikken er god humor.

Hvorfor befinner Anna seg i Bangladesh? Jo, hun blir invitert på årlig Sankt Hans-fest til Espen og Hjørdis!! Dette er en meget lett omskriving av Petter og Gunhild Stordalens årlige fest for små og store kjendiser. Også her glimter det til med humor og både Petter og Gunhild beskrives med ironisk distanse.

Av spesielle årsaker vil nyhetsredaktøren etter hvert vite om hun opplevde noe spesielt på denne festen. Hvorpå hun sier at hun ikke var der! Ikke invitert i år.

Den løgnen blir selvfølgelig avslørt raskt - vi snakker tross alt om en av de mest gjennomfotograferte anledninger i landet! Anna blir ferska på et bilde og må stå til rette. Tilliten mellom Anna og redaksjonen er brutt og hun får et halvt års permisjon. Med lønn.

Det er faktisk meget raust og hadde nok ikke skjedd om avisledelsen hadde kjent sannheten. Anna overhørte nemlig bistandsministerens samtale med en høytstående kvinnelig offiser. Han ville ha datteren sin inn på forsvarets spesialutdanning på Lutvann…og det var jo akkurat sånn det gikk. Og Anna er vitnet på det.

Hadde dette kommet ut hadde det blitt en statsråds avgang og bråstopp på en offiserskarriere. Vi snakker store, tunge nyheter. En skandale med eimen av kuler, krutt og korrupsjon. Som hadde satt redaksjonens ferske samarbeid med forsvaret på en tøff prøve. Og hadde ikke Anna umiddelbart fått sparken hadde det blitt en svært lang permisjon…uten lønn.

Kanskje skulle Catharina Jacobsen gått ned den veien?

Da hadde det blitt en annen bok.