Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5På liv og død

To unge afrikanere er kastet inn i galskapen ved fronten under første verdenskrig. Midt i blodbadet kjemper de for Frankrikes ære…på liv og død.

Skal du lese bare en oversatt afrikansk roman i år, er ikke David Diops «Om natten er alt blod svart» noe dårlig valg. Den er grusom og blodig, men mer enn det. Diop skriver intenst om vennskapet mellom to unge menn. Det er liv og død og endeløse, sølete skyttergraver der de to tjenestegjør på fransk side under første verdenskrig.

Alfa og Mademba reiser fra en ganske idyllisk tilværelse i Senegal i Vest-Afrika. De har meldt seg til fronten og vet nok ikke mye om det absurde helvetet de skal havne i. Dag etter dag lyder sersjantens fløyte. De stormer opp fra skyttergravene og prøver å ta seg fram til de tyske skyttergravene. Der dreper de så mange de kan før de på et nytt fløytesignal trekker seg tilbake til sitt eget rottehull. For rotter kryr det av i skyttergravene. De to er kanonføde sammen med over en halv million andre senegalesere og millioner av unge menn fra ulike nasjonaliteter. Hver dag ligger mange av deres kamerater igjen på slagmarken.

De afrikanske soldatene betraktes med skrekkblandet fryd av offiserene og de andre soldatene. Tilsynelatende fryktløse stuper de inn i kuleregnet. De skremmer vettet av de tyske ungguttene på den andre siden. Det oppstår myter om afrikanerne og den franske armeen er raskt ute med medaljene sine. Et slikt mot må belønnes.

Alfa og Mademba kaller seg «brødre i sjelen». De har vært tette fra de ble født og kan nesten ikke leve uten hverandre. Det intense vennskapet tar brått slutt når Mademba blir truffet. Begge forstår at livet ikke kan reddes og den hardt sårede og døende gutten trygler sin venn om å gjøre det slutt. Han vil ikke bli liggende igjen ingenmannsland mens rottene gnager seg gjennom innvollene hans.

Alfa greier ikke å gjøre det - selv om Mademba gjentar bønnen tre ganger. Før han dør.

Alfas liv endrer seg. Skyttergravene er de samme, men den unge senegaleseren finner sin måte å hevne seg på. Om natta glir han ubemerket ut i ingenmannsland, finner en tysk soldat som han dreper. Og skjærer av en hånd! Som han bringer tilbake som et trofe. Disse hendene tar han godt vare på. Dette gjentar seg sju ganger og etter hvert reagerer offiserer og andre soldater på dette. Mange tror han er en demon og angsten for svart magi gjør at han blir isolert. Alfa tvangssendes på permisjon og havner på et slags psykiatrisk sykehus. Den siste delen av boka er viet hans tanker om hvem han er og hvordan han er blitt den han er. Her blandes myter, sagn og en muntlig fortellertradisjon med dagliglivet på sykehuset. Han forfører overlegens datter…skjønt hvem som forfører hvem kan diskuteres.

Og han går fullstendig opp i den døde Mademba - han er meg og jeg er ham, sier han om Mademba som han kaller «min mer enn bror».

Vi er altså vitne til en vandring inn i galskapen. Og det bør ikke forbause noen etter å ha lest om livet i skyttergravene.

Noen vil mene at siste del av boka er vanskeligere tilgjengelig enn den første. Jeg synes ikke vanskelig er ordet…heller annerledes.

«Om natten er alt blod svart» er fransk-senegalesiske David Diops første roman på norsk. Forfatteren er nominert til høythengende priser, blant annet den europeiske litteraturprisen. Oversettelsen har Tom Lotherington tatt seg av på fremragende måte.