Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 6Ei usminka bokbombe

Skotske Douglas Stuart vant den prestisjetunge Bookerprisen for sin debutroman "Shuggie Bain". Det er til både å fatte og begripe. Dette er nemlig en roman man ikke glemmer - aldri.

Av en eller grunn blir jeg aldri så lite skeptisk når ei bok eller en roman blir markedsført med schwære fremmedlandske priser og terningkast som nærmer seg sju. Slik var det også med "Shuggie Bain". Så skulle det vise seg at etter å ha lest noen få sider av romanen så hadde Stuart festa et grep som ikke lot seg løsne. Dette er enkelt og greit en av de sterkeste tilstandsrapportene jeg har lest.

Douglas Stuart (44) kommer fra Sighthill Stone Circle i Glagow. Dit har han også lagt store deler av denne romanen - et røft, hardt og til dels ugjestmildt arbeiderstrøk i utkanten av storbyen. Stuart er homofil og det skal det vise seg at lille Shuggie er også. Det er med andre ord ganske så mye som mer enn antyder at store deler av denne romanen er både sjølbiografisk og/eller sjølopplevd.

Hvordan er det å vokse opp i et slikt miljø? Hva gjør det med deg? Hva fører arbeidsledighet til? Hvordan er det å være annerledes? Er det mulig å holde en familie samla når alkoholen spiller hovedrolla? Disse og mange andre store spørsmål stiller Stuart på et tøft og usminka vis og han svarer også. Han vet hva han snakker om - her snakker vi dyrekjøpt livserfaring som er omgjort til stor og viktig litteratur.

Douglas Stuart pakker ikke akkurat livet sitt (eller Shuggie sitt) inn i bomull i løpet av disse knapt 450 sidene. Når vi aner håp rundt neste sving, så blir raskt illusjonene tatt fra han - og oss. Slik sett er det ingen grunn til å forvente seg noen happy ending - livet er ikke alltid slik, men Stuarts usminka og bånn ærlige måte å beskrive eller dikte denne sosialrealistiske bomba av en roman på er ikke mindre viktig av den grunn.

"Shuggie Bain" er ikke aleine der ute om det er i Glasgow eller hvor som helst ellers i verden. Douglas Stuart har gitt han og hans medbrødre verden rundt et ansikt og en verdighet som er viktig både nå og for all fremtid. Det har han gjort med en roman som har tatt bolig i meg - for å bli værende.