Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Sjarmerende, sterkt og rørende

«Bjørneklem» er boka du ikke kan la være å bli sjarmert av. Den er menneskelig og rørende, morsom og sår….på en gang. Jeg trodde ikke det var mulig, men det er det, altså.

Vi skal til London. Danny er blitt alenefar med 11-åringen Will. Mor, Liz, ble drept i en trafikkulykke for ett år siden. Sønnen var med i bilen, men overlevde. Etter det har ikke gutten snakket. Ikke et kløyva ord!

Danny sliter med å betale husleia til den usympatiske husverten Reg. Reg kommer gjerne ubedt og har med seg Bulken som er en veldig stor ukrainer med en ekkel hammer på innerlomma. Danny er ikke i tvil om at det er hans knær og fingre som blir knust om han ikke greier å betale.

Problemet er at Danny har mistet jobben som bygningsarbeider. Han sliter med å få tida til å strekke til på morgenen og kommer for seint på jobb. Det blir hans bane. De nye russiske eierne av bygningsfirmaet benytter anledningen og kvitter seg med Danny.

Danny har ingen formell utdanning og får da heller ingen ny jobb. Han legger merke til at gateartistene i parken drar inn godt med penger, men den slags virksomhet er temmelig langt utenfor hans komfortsone.

Likevel, ved en tilfeldighet ramler han inn i en kostymebutikk og går ut igjen med det billigste antrekket, spesielt billig fordi noen har spydd i det. Danny skal prøve seg som dansende panda!

Læringskurven er bratt, Danny kan overhodet ikke danse. Tankene hans går til den døde kona som var et naturtalent på dansegulvet. Men, han gir seg ikke og skaffer seg en falsk gateartisttillatelse via en ukrainsk kompis fra byggeplassen. I starten er det flere kostelige scener der sure unger blir nærmest voldelige mot Pandaen. Noen rapper de få myntene han later som om noen har belønnet ham med osv.

Pilene peker nedover

Pandadrakten er hel. Han er altså ugjenkjennlig. En dag kommer tause Will forbi. Til pandaen kan Will snakke - uten at han forstår at det er faren som er inni drakten. Danny er vettskremt for å bli avslørt fordi han regner med at Will da blir taus igjen. Han har heller ikke fortalt sønnen at han fikk sparken på byggeplassen.

Derfor skriver han sine spørsmål og betraktninger på et ark og viser Will dette. De blir venner, pandaen og den nå ikke så tause Will. Som fortsatt er taus hjemme når far er far og ikke panda! Danny, inne i pandadrakten greier ikke la vær å stille Will en rekke personlige spørsmål. Dermed får han vite mye om sønnen sin og ikke minst hans synspunkter på faren. Det er en god porsjon psykologisk innsikt i denne delen av boka - rørende rett og slett.

Dette er en bok der tilfeldighetene rår. Tilfeldigvis blir Danny kjent med Krystle. På bussen av alle steder - hun spytter tyggegummien sin rett i panda-brystet hans! Hun er vakker, flott, rapp i kjeften og rågod til å danse. Hun er nøye på at hun ikke er stripper, men poledanser - på en ganske sliten strippeklubb. Hun klyver opp på en stang på scenen og gjør sine triks når natten faller på. Det mannlige publikumet (det er bare menn) putter sedler i trusa og bhen hennes og sånt blir det en bra inntekt av.

Krystle viser Danny noen trinn og nå begynner det så smått å komme penger i boksen. Danny vil at Krystle skal lære ham å danse ordentlig. Om noen uker er det stor gateartistkonkurranse. Den beste vinner 1000 pund. En sånn sum vil løse Dannys økonomiske problemer. Krystle vil ikke. Hun mener at han mangler det som skal til for å bli danser. Men hun lar seg overtale og Danny starter noen beinharde uker med fire timer dansing daglig. Han blir langsomt bedre, men Krystle tror ikke han har noen mulighet il å vinne. Talentet mangler rett og slett.

MEN: Familiens sum av dansetalent forsvant ikke med morens død. Det viser seg at Will er en naturbegavelse - og langt mer pedagogisk enn Krystle. Og med Will ved siden av seg gjør Danny store framskritt.

Den årlige gateartistkonkurransen blir en happening av de store og jeg skal ikke røpe hva som skjer.

Det er mange floker som må løse seg innen siste sider i denne boka. Husverten og hans gorilla kommer garantert tilbake. Will er i tillegg stygt mobbet på skolen. Pappa Danny har ingen penger. Hans svigerforeldre gir ham personlig skylden for datterens død osv.

Det er mye å ordne opp i og det er litt forbausende at den ganske beskjedne og litt redde Danny etter hvert framstår mye tøffere og tydeligere. Men både Danny og Will er to andre personer på siste side. De har begge vært gjennom en dramatisk reise. Dermed kjøper jeg, under litt tvil, forvandlingen.

Moralen er at møter du dronningen av pole-dans på bussen kan utrolige ting skje…

Det bør ikke forbause noen at «Bjørneklem» skal bli film. Dramaturgisk stemmer alt. Briten James Gould-Bourn som er forfatteren, har vunnet mange prisen som manusforfatter og boka er nesten et ferdig manus med mange mange kjappe replikker og fine scener.

Hege Frydenlund har oversatt og ivaretar den muntlige og kule stilen veldig bra.