Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Alle gode ting er fire

Jan Ove Ekeberg gjør det igjen, igjen, igjen og nå igjen. For fjerde gang fascinerer og underholder han med sin kunnskap, fantasi og fortellerevne om Harald Hardråde.

Hvis man, som jeg, er både språk-, litteratur- og historieinteressert, så er Jan Ove Ekebergs forfatterskap intet mindre enn en godtepose. Det har han siden 2016 i stadig større grad bekrefta gjennom sine romaner med Harald Hardrådes liv og levnet som hovedingrediens. Tidslinja og veldig mye, så mye som vel mulig vil jeg tro, er historisk korrekt og nok en gang imponerer Ekebergs enorme historiekunnskap og ditto research.

Denne gangen får vi bli med Harald på hans ferd hjem til Norge fra Gardarike og dalstrøka innafor for å kreve det han mener er sin rett på kongemakta. Det faktiske og historisk korrekte og beviselige, både når det gjelder persongalleri og hendelser, er blanda på et sømløst vis med Ekebergs evne til å dikte troverdige situasjoner og mennesker. For de fleste vil det være bortimot umulig å peke på hvor det ene begynner og det andre slutter. Det gjør det hele ekstra fascinerende og spennende.

Vi får følge Harald på den dramatiske reisa hjem etter et like dramatisk opphold som leiesoldat både det ene og det andre stedet. Ekeberg beskriver dette på et framifrå vis og spesielt hans evne til ofte å benytte et gammelmodig språk, som likevel ikke blir gammaldags, imponerer kraftig. På sett og vis bringer han oss in medias res - rett inn i tingene - som min gamle norsklærer sa, med det trekket. Det å ture jul og ikke minst å bli mjødsyk - det ordet MÅ komme i bruk igjen omgående! - er bare et par eksempel på Ekebergs elegante språkbruk.

Siden Harald fortsatt er i live og vel så det når bind fire avsluttes, så sier det seg sjøl at det minst må bli et bind til. Det gledes overmåte allerede.

PS For ordens skyld: Ekeberg og jeg har jobba sammen i en mediebedrift i nesten 20 år.