Det er bare ett år siden jeg "møtte" den islandske krimdronninga Yrsa Sigurðardóttir for første gang med "De tause". Jeg skjønte raskt hvorfor hun hadde bygd opp et stort navn både på hjemmebane og internasjonalt siden krimdebuten i 2005. Hun er oversatt til vel 30 språk - hun leses med andre ord over hele verden.

"Byttedyr" er en frittstående mørk og på mange måter dyster fortelling uten noen av Sigurðardóttirs kjente "helter". Vi blir tatt med til en nedsnødd, kald og ensom del av Island midt på vinteren og gjengen, bestående av to par og en forsker. som legger ut på en spennende tur kommer aldri tilbake.

Denne gangen når ikke Sigurðardóttir opp til forgjengeren fordi hun bruker for lang tid og for mange ord på å bringe meg inn i det store spenningsfeltet. Det er enkelt og greit for mange dødperioder (unnskyld ordbruken) underveis, men til slutt viser likevel Sigurðardóttir sitt mesterskap.

Det skal altså ta oss helt til det siste kapitlet før hun viser oss sin storhet og sin unike og intrikate tenkemåte. Den er da også briljant og løfter "Byttedyr" betydelig, men veien frem dit blir for lang og mangler tilstrekkelig med substans og finter underveis til å kunne løfte "Byttedyr" helt opp på pallen.

Jeg tviler med andre ord ikke et sekund på Yrsa Sigurðardóttirs enorme krimforfatterkapasitet. Det er bare det at denne gangen bruker hun for lang tid på å dra meg inn i historia. In medias res - midt i tingene uten innledning eller omveier, sa min norsklærer på gymnaset. Det bør Sigurðardóttir tenke mer på neste gang også.