Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 4Krigen tar aldri slutt for Wilbur Smith

Han er blitt 88 år gammel. Går gjerne på storviltjakt. Er gift for fjerde gang. Kona er 39 år yngre. Han har solgt 130 millioner!! bøker. Og han skriver fortsatt så PC-en går varm.

Wilbur Smith er et litterært fenomen. Den London-baserte forfatteren har afrikansk bakgrunn, fra Zambia. Og er veldig fiksert på krigen, altså annen verdenskrig. Han kan helt sikkert sin krigshistorie godt nok til at han ikke blir tatt på konkrete fakta. Og det han ikke kan har han folk til å finne ut av.

Smiths styrke er at han dikter usedvanlig fritt mellom disse historiske «stolpene». Her ligger det flere spionthrillere og agentdramaer enn noen nøktern krigshistoriker kan forestille seg.

Har noe av det virkelig hendt? Slett ikke alt, men kanskje noe. Hvem vet…

Wilbur Smith er en stor bedrift selv i britisk målestokk. Han inngikk nylig en avtale verdt ett hundre millioner pund. Det er bare å gange.

Han er utvilsomt en av verdens mest produktive forfattere. Men han jobber ikke alene. David Churchill som også er en produktiv forfatter, er kreditert i denne siste boka i serien om Courtneyfamilien. I «Courtneys Krig» bok nummer 17 følger vi Saffron Courtney og Gerhardt Meerbach fra deres vårforelskelse i Paris i 1939 til krigen slutter i 1945.

Wilbur Smith tegner sine personer med meget tjukk strek. Saffrons utvalgte, er tysk jagerpilot, usedvanlig flott å se på og arving til et industridynasti i Bayern. Gerhardt er en flygerhelt. Knapt noen har skutt ned så mange britiske og russiske fly som han. Under beleiringen av Stalingrad peprer han de kvinnelige luftskytssoldatene og dreper for fote med sin Messerschmidt. På et tidspunkt slenger Gerhardt med kjeften om Adolf Hitlers genialitet og det blir hans bane. I hvert fall nesten.

På samme tid er Saffron plukket ut til en svært brutal utdannelse som britisk spesialsoldat. Hun skal bak de tyske linjene i Belgia og Nederland og finne ut hvorfor tyskerne avslører så mange britiske agenter.

Saffron kan alt om å drepe store, innpåslitne nazister og gjør det når hun må.

Det hører med til historien at 27 år gamle Saffron er meget sexy og vakker i tillegg.

Gerhardt von Meerbachs bror Konrad, er litt tykkfallen, litt plump, temmelig ondskapsfull og aggressiv mot både kvinner og menn…og ihuga nazist!

Han hater sin bror og får da ganske riktig sin hevn på et tidspunkt.

Saffron har grunn til å tro at hennes elskede Gerhardt er drept og trøster seg med Danny Doherty, en flott amerikansk marineoffiser.

Og Wilbur Smith viser at han ikke går av veien for litt annet enn nøkterne ordrer, granater, tanks og stridsrasjoner:

«Saffron vant kappløpet om å komme seg ut av uniformen. Hun brydde seg ikke lenger om noe som helst annet enn seg og Danny og begjæret etter å kjenne ham inni seg»

Saffron gir seg altså over til nytelsen fordi hun etter egen oppfatning fortjener det. Hun har vært pliktoppfyllende og ansvarsfull hele livet, sier hun.

Danny «slank, bredskuldret og sterk» ser på henne med en jegers intense besluttsomhet mens Saffron ser ham inn i øynene med ordene: «Her er jeg.»

Dette er en sånn bok der det går rimelig bra til slutt. Men det ender ikke like godt for alle. Leseren blir tatt med gjennom høye fjell og dype daler av spenning. For intenst spennende er det innimellom. Og noen hovedpersoner dør.

Jeg syntes boka flater for mye ut på slutten. Jeg skjønner Wilbur Smiths behov for å la oss få igjen pusten og kanskje gi kjærligheten en sjanse. Men likevel.

Det må jo være lov å spørre om bok nummer 17 om Courtneyfamilien er rå og brutal mannelitteratur? Jeg tipper at majoriteten av leserne til Wilbur Smith er oss gutta. Og brutalt er det, men slett ikke uten holdninger og moral.

Som Lucinda Riley har et overveiende kvinnelig publikum som finner sine litterære opplevelser mellom hennes permer. Er vel ikke noe gæernt i det?

Likevel, dette er nok en bok på det jevne. Krigen som bakteppe vil friste mange lesere. Annen verdenskrig er usedvanlig slitesterk som inspirasjon for nye bøker og de finner sitt publikum.

Uten sammenligning tenkte jeg under lesingen på Sigrun Slapgards «Eit hemmeleg liv» om den norske spesialagenten Wilhelm Holst. Les gjerne den om krigens gru er din spesialinteresse.

Blir det en bok 18 om Courneyfamilien?

Det er mange nok løse tråder her til at det er mulig, men først skal vel Wilbur Smith telle opp hvor mange titusener han selger av denne boka og gjøre ferdig noen safariturer og litt storviltjakt. Så får vi se. Han er jo bare 88…