Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Skremmende bra fra Bøe

Kristiansund har svært mye å være stolt av. Nå kan det krysses av i nok en boks: Grethe Bøe suser nemlig inn på aller øverste hylle når det gjelder krim/thrillerforfattere i kongeriket - og der er nivået høyt. Svært høyt.

Jeg må innrømme at jeg blir en smule skeptisk når forlag virkelig legger breisida til og bruker alle musklene sine for å løfte fram en debutant. Sjølsagt er det fint at de tror på forfatterne sine og gjør hva de kan for å få dem fram, men samtidig blinker det altså ei varsellampe eller to hos meg. Dette er nemlig første gang jeg har mottatt et leseeksemplar av ei debutbok sammen med et påkosta cirka 20 siders presentasjonshefte av forfatteren. Om det var noen grunn til skepsisen? Overhodet ikke! Dette er nemlig den beste krimdebuten jeg har lest - noensinne.

Grethe Bøe (49) har hatt en uvanlig vei fram til denne debuten. Hun har i stor grad jobba i TV- og filmbransjen med alt fra Hotel Cæsar, via Steven Spielberg til regi på flere egne filmer. Man skal ikke se bort fra at det har vært en smart innfallsvinkel til «Mayday».

Filmatisk

Handlinga i denne svært lettleste, de rundt 330 sidene fyker unna på noen få dager, romanen er lagt til nordområdene. Bodø er utgangspunktet for en NATO-øvelse som skal ta jagerpilot Ylva Nordahl til grenseområdene mellom Norge og Russland og derfra utspiller det seg et drama som skal få storpolitiske konsekvenser. Svært store konsekvenser - kanskje....

Bøe har skapt et usedvanlig troverdig persongalleri med Nordahl, eller bare Ylva - jeg tror krimelskere raskt kan komme på fornavn med henne slik som med en viss Harry -, og kjæresten hennes, Storm Bure, i de mest sentrale rollene. Apropos roller: Bøes filmbakgrunn er lett å oppdage gjennom hele storyen og jeg kan godt se for meg en filmversjon av denne romanen. Det kan bli rimelig spektakulært for å si det mildt.

Storpolitikk

Ylvas øvelsestur sammen med den særs erfarne amerikanske instruktøren John Evans skal raskt vise seg å bli noe helt annet. Den tar oss både med til et svært ugjestmildt klima langt nord og øst og til et drama som involverer to av verdenspolitikkens to mest sentrale «spillere»: Putin og Stoltenberg.

Her kommer vi også til Bøes kanskje mest elegante litterære grep: måten hun har tatt seg inn i hodene til disse to herrene, «funnet ut» hva og hvordan de tenker, hva de vil oppnå og hvordan de vil nå målene sine i denne aktuelle situasjonen, er både spennende og et usedvanlig smart grep. Om det stemmer, vet jo bare to personer på Tellus og om de noen gang vil fortelle det, er vel heller tvilsomt, men usedvanlig interessant og troverdig er det uansett.

Drama i grenseland

Bøe griper tak i meg fra første side og slipper aldri. Dramaet er troverdig - hun har åpenbart gjort veldig god research på så forskjellige områder som NATO, psykologi, flyteknikk, reindrift og det som har med vær og klima å gjøre i områdene langt nord i verden.

Bøe har ikke skrevet en thriller der drapene står kø. Hun greier så avgjort å skape spenning uten å bruke slike virkemidler. Hun greier derimot å løfte fram reelle problemstillinger og som hun skriver: «Det hadde vokst fram et enormt, privat marked for makt og kaos også i den virtuelle verden.»

Makt er penger og...

Ikke bare er «Mayday» et spenningsdrama på svært høyt nivå. Det er også svært tankevekkende i sin realisme. Som hun skriver mot slutten: «Makt følger penger, og penger følger makt, det var et lukket system hvor stadig færre hadde innpass.» Slik er det i den private sikkerhetsbransjen Bøe skriver om og slik er det blant annet i den private informasjonsbransjen og sikkert på mange andre områder også der det er lukkede rom. Det er enkelt og greit tankevekkende det Bøe tar oss med på her.

For en debut

Grethe Bøe har skrevet en strålende debut - intet mindre. Burde hun ikke fått full pott på terningen da? Jo, mulig det, men jeg synes fortsatt hun har litt å gå på. Det som blant annet har tatt Jo Nesbø til verdenstoppen er hans enorme finterepertoar. Når vi tror vi har løst gåta, så drar han nok ei ny høyre-venstre finte som sender leseren tilbake til nullpunktet. Der har Bøe fortsatt noe å hente, men det skulle da bare mangle. Dette er jo bare det første møte med Ylva. Det må bli mange flere!