Atle Nielsen (65) har gjennom flere tiår vist seg å være en uhyre allsidig og dyktig journalist, forfatter og boksnekrer. Med introduksjonen av TV 2-journalisten Ole Bull som sin krimhelt, så etablerte han seg kjapt høyt oppe på lista blant norske krimforfattere også og med "Mord og kjærlighet" - det er det eneste som er verd å skrive om, mente Aksel Sandemose - så bekrefter han at debuten absolutt ikke var noe blaff.

Nok en gang benytter Nielsen et mediemiljø han kjenner godt. Ikke alle er like begeistra for pressefolks gjøren, laden og fremgangsmåter og noen reagerer kraftigere enn andre. Etter at Bull hadde gravd frem, avslørt og publisert ei "sak" om en korrupt byrådsleder i Bergen, så begynte det å rulle flere snøballer.

Byrådslederens mann døde og noen mente det var Bull som hadde "tatt" livet av han. Derfra spinner Nielsen en ganske intrikat historie som befinner seg både i Bergen med omland og i London - som sikkert flere i Bergen også regner som sitt omland. Der møter Bull igjen sin fotograf Emma Byrne fra sin forrige runde i London og en skadeskutt Ole Bull, ikke minst følelsesmessig, skal vise seg fortsatt å være det.

Det viser seg at "noen" er villig til å gå svært langt for å straffe journalister for arbeidet de har gjort og som har fått store konsekvenser for enkelte. Dette beskriver Nielsen på et ekte og troverdig vis og i løpet av de 108 korte kapitlene, bringer han oss videre uten dødpunkt (!).

"Mord og kjærlighet" har blitt en lettfattelig og velskrevet krim det er veldig vanskelig å la ligge i fred lenge om gangen. Nielsen skaper et nært forhold til karakterene - vi blir kjent med dem på godt og ondt. Ole Bull ender opp på et vis som gjør at han definitivt er klar for nye eventyr - Ole Bull will return er bokas siste budskap - og det skal vi være veldig glad for. Både Ole Bull og Atle Nielsen er vel verdt å følge i åra som kommer.

NB Jeg har jobba i samme mediebedrift som Nielsen i en årrekke.