Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5760 sider jakt på en savnet søster

Når du passerer side 760 i Lucinda Rileys «Den savnede søsteren» er det lov å være stolt. Denne mursteinen av en bok om jakten på en syvende adopterte datter er dessverre ikke like fengende hele veien. Ikke at jeg tror at hennes store, norske tilhengerskare tar seg nær av det. Mange lesere er nok mer lommekjente i Rileys verden enn meg.

Noen vil nok likevel savne energien og drivet i et par av Rileys tidligere bøker om søskenflokken D´ Apliése.

Lucinda Riley har skrudd sammen et imponerende univers av personer og steder. Hun tillater seg å hoppe temmelig fritt tilbake i tid. Som leser er vi på New Zealand en dag, i Toronto, London, New York eller Genève den neste. I Genève har familien intet mindre enn et slott til disposisjon. Samlet har søskenflokken bonuspoeng nok til å fly kloden rundt med de fleste flyselskaper bare etter denne boka. Og det er femten i alt om vi slår sammen søsterbøkene og hennes øvrige forfatterskap. Lucinda Riley selger mest av alle forfattere i Norge. Og hun er vant til å toppe bestselgerlistene verden rundt.

For den som ikke kjenner detaljene skal vi legge til at det ligger en stor formue i bånn for alt som skjer. Søstrenes avdøde adoptivfar, Pa Salt, etterlot seg mye penger.

Alle jentene har egentlig navn etter en stjernegruppe i Pleiadene som hører til stjernebildet Orions belte. Men bare seks av syv stjerner er funnet, det betyr at datteren «Merope» mangler. Tenk deg da at de øvrige bor ganske hendig til rundt i verden og alt er dermed duket for en formidabel jakt på nummer syv. Søstrene og deres omfattende vennekrets kan rykke ut nær sagt hvor som helst i verden - selv om den syvende søsteren ikke lar seg finne veldig lett. Hun unngår dem og litt spenning er knyttet til disse "nesten-møtene". En spesiell ring spiller en rolle her. Søster nummer syv har angivelig denne ringen som er prydet av en smaragd omgitt av syv diamanter. En for hver av søstrene. Blir ringen funnet er søster nummer syv funnet.

Vi er innom mange hotellobbyer av den eksklusive typen på jakt etter den savnede søsteren. Det tømmes mange glass sjampis på diverse suiter. Så vidt jeg kunne regne meg til er det bare en som ikke svinger glasset: Electra! Hun er til gjengjeld pop-stjerne og har så vidt vi får vite forsynt seg kraftig av både våte og tørre rusmidler. Men nå, altså på vannvogna.

Mellom framstøtene for å finne Merope blir vi utførlig oppdatert på kjærlighetslivet til den enkelte søster. Jeg tror Riley ikke et øyeblikk tenker på at hun skal begrense seg. Hun kan sitt romanunivers på fingrene…og de løper fort og intenst over tastaturet. Og hun vet at leserne hennes overhodet ikke vil ha noen minimalistisk «less is more-bok». Så hun «gønner» på og «Den savnede søsteren» kommer til å selge godt…som de øvrige bøkene. Men langt og dermed tungt blir det. Liker du å lese på senga, skal du være forsiktig med denne boka. Sovner du under lesing er risikoen for et skikkelig hakk i nesa stor.

Lucinda Riley er egentlig irsk. I denne boken viser hun tydelig sin irske identitet. Vi skal til 1920-tallet og den blodige og bitre kampen mot britene og landeier-adelen. Det blir et gjensyn med Irland på 50-tallet som også gir fin tidskoloritt. Her viser Riley at hun kan beskrive sine personer med innlevelse og varme. Sånn sett blir boka en berg-og dalbane i kvalitet. Men, bevares, Riley er proff til fingerspissene.

Jeg skal være forsiktig med å definere disse bøkene som «kvinne-litteratur» (hva nå det måtte være). Men det er ikke rakettforskning å slå fast at størsteparten av bok-kjøperne hennes er kvinner. Lucinda Riley pleier tilhengerne sine. Hun har vært flere ganger i Norge og byr raust på seg selv også privat. Hennes kreftsykdom er godt kjent og jeg tror fansen ser på henne som en hjertevenn. Eller hjerte-venninne.

Det er et faktum at kvinnekarakterene er nærere og rett og slett bedre beskrevet enn de mannlige.

Universet hun har skapt er tilsynelatende utømmelig, men bare tilsynelatende. Dette skulle være den siste boka i søsterserien, men Riley har allerede lovet bok nummer åtte høsten 2022.

Og greier bok-grossisten Wilbur Smith en ny bok i året fra andre verdenskrig, greier nok Lucinda Riley å hente ut mer fra søstrene D´ Apliése.

Og det vil glede mange både her i landet og verden rundt.