Gretel Fernsby er 91 år gammel. Hun bor i en fin leilighet i London like ved Hyde Park. En dag flytter en ny familie på tre inn i leiligheten under henne. Hun treffer snart barnet i familien, ni år gamle Henry. Gretel blir interessert i gutten og foreldrene hans. Snart skjønner hun at hennes rolige og rutinepregede liv står foran brå forandringer. "Alt som er ødelagt" er boka om verdenshistorien som kaster uhyggelige skygger over hennes trygge og rutinepregede liv.

Ikke så glad i barn

Gretel er ikke spesielt glad i barn. Hun sier at hun aldri har vært det - selv om hun har født og oppdratt sønnen Caden. Etterhvert får vi vite mer om hvorfor hun har et komplisert forhold til barn. Vi aner konturene av en tragedie i barndommen. Hun mistet sin bror på ni år under spesielle omstendigheter på slutten av 2. verdenskrig.

Vi møter hovedpersonen Gretel mot slutten av livet. Men vi får vite mye om hvordan livet har vært opp til nå. John Boyne benytter en fortellerteknikk der han vier annet hvert kapittel til epokene i hennes tidligere liv. Da krigen er slutt flykter hun med moren til Paris. De flykter fra det som bare omtales som "det andre stedet". Vi forstår raskt at dette er en av de mange utryddelsesleirene i Polen. Her er faren leirkommandant. Faren blir tatt og henrettet etter rettsoppgjøret. Mor og datter tar seg fram som best de kan, først i Paris og andre byer i Frankrike. De bytter navn og identitet. De er overbevist om at de blir fengslet om noen oppdager at de er hustru og datter av en beryktet nazist. De flykter fra skyggen av holocaust.

"Alt som er ødelagt"

Tittelen spiller på de store konsekvensene av at hun som barn og ungdom bodde i den beryktede leiren. Og var sin fars datter. Hun flykter så langt unna Europa som mulig, men også i Australia innhenter historien henne. Men Gretel blir aldri avslørt, selv om det er nære på noen ganger. Søtti år etter flukten fra Nazi-Tyskland bor hun etablert i London med ektemann og barn. Hun bor bra og har romslig økonomi og ser egentlig ingen utfordringer på dette stadiet i sitt 91-årige liv. Mannen er død og sønnen skal gifte seg for fjerde gang, men er ellers en passe oppmerksom sønn. Særlig etter at han gir opp ideen om at hun skal selge den verdifulle leiligheten og (underforstått) gi pengene til han.

Så dukker altså ni-åringen Henry opp i leiligheten under henne. Både Gretel og leseren skjønner raskt at noe er galt i den nyinnflyttede familien på tre. Faren i familien er en suksessrik filmrodusent, men også en voldelig bølle som mishandler kone og barn. Gretel forstår stadig mer av det psykiske og fysiske terrorregime lille Henry og moren hans lever under. Og hun, som har flyktet fra ansvar og skyld hele livet, bestemmer seg for å gripe inn. Men først kontakter hun politiet - som ikke kommer noen vei med den berømte filmregissøren.

Også nå er hun nær på å bli avslørt. Den voldelige naboen under finner nemlig ut hvem hun egentlig er og truer henne. Hun blir avslørt hvis hun fortsetter å bry seg med han og familien. Men hun er ferdig med å flykte fra fortiden. Hun har kommet til et punkt i livet der hun må ta ansvar for å gripe inn.

Feelgood?

Er det mulig at en roman som tar utgangspunkt i noe så forferdelig som holocaust, kan oppleves som en feelgood bok? Ja, faktisk. "Alt som er ødelagt" har mye som leseren vil humre over og tenke: Denne John Boyne er ingen tulling....han vet hva han skriver om. Dette er noe så enkelt som en god roman, var min tanke underveis!

Selv om det er hjerteskjærende er det dypt menneskelig. I bunn og grunn er dette en bok om personlig ansvar og grensene for moralsk skyld.

Dette er en bok du går inn i og blir der til den er ferdig. John Boyne (52) har hele fjorten voksenbøker og seks bøker for barn og unge på samvittigheten. Han kan faget sitt.

Og han har et veldig godt språk, som mange vil kjenne fra hans ungdomsroman "Gutten i den stripete pyjamasen" som solgte i 11 millioner eks over hele verden. Og språket er vel ivaretatt i en fremragende oversettelse av Tore Aurstad.

Jeg har ingen problemer med å anbefale denne boka om du vil lese noe som utfordrer deg på holdninger og meninger. Men også tar deg med på en ganske utrolig reise til fjerne kontinenter. Med en hovedperson som det er vanskelig å ikke bli opptatt av. En reise som ender i et kvinnefengsel utenfor London. Da er Gretel 92 år gammel.

Hvorfor ble hun ikke avslørt i løpet av alle disse årene? Det er et godt spørsmål. Når vi vet hvordan nazijegere lette etter skyldige og medskyldige til nazistenes grusomheter er det litt rart at Gretel kunne leve alle disse årene uten å bli oppdaget. Forklaringen, den eneste logiske, er vel at hun levde et usedvanlig stille og anonymt liv med sin nye identitet. Hun gikk under alle radarer. Og etterhvert var de fleste krigsvitner som kunne avsløre henne døde. De som satt i leirene, selvfølgelig. Og de som bestyrte dem og sto for den daglige driften. Det er rett og slett ikke så mange å lete etter. Nettet er heller ikke så gammelt. Og synet på hvorvidt tenåringsdatteren til en leirkommandant er medskyldig i folkemord har vel også endret seg. En voldelig nabo fant sannheten om Gretel. Men han visste nok hva han skulle lete etter.