Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 3Det rekker nå

I nok en bok forsøker Alexia Bohwim å dyrke myten om bydelen Frogner i Oslo. Hun virker genuint opptatt av denne vestkantghettoen med sine overprisede kvadratmeter og tette trafikk.

Boka «Frognerfitter», som kom for 13 år siden, hadde en energi og friskhet som «Frogner Babylon» dessverre mangler. Ja, det er mye sex & drugs. Men sørgelig lite rock´n´roll. Derimot er det en stemning av blues og tristesse i teksten. Og tidvis skriver Bohwim skarpt og ironisk.

Vi treffer igjen Billie Bohr og hennes barn, begge visstnok unnfanget på toalettet i baren Tiffany´s på Frogner. Vi hører om tidligere ektemenn, nåværende og tidligere elskere. Det hele er et sosialt sammensurium i aksen Frogner - Skarpsno - Bygdøy Allé. For det meste urbant og by-nært. Men ispedd en tur i skogen ved Frognerbekken der Billies lokale dopdealer frister campinglivet. Det nærmeste handlingen kommer en overgripende intrige er en tidligere brann i Billies leilighet. Hennes meget tette venninne har omkommet. Leseren skjønner tidlig at det er et eller annet med denne brannen, men hva som faktisk skjedde får vi ikke vite. Brannen er tema gjentatte ganger og leseren skjønner at den var dramatisk. Var den påtent? Det vet vi egentlig ikke.

Billie Bohr bauter seg fram mellom de mange menneskelige skjær og båer som utgjør hennes sosiale omgangskrets. Lett kamuflerte kulturkjendiser får så hatten passer. Valget av «Babylon» i tittelen symboliserer det svikefulle. Billie har en velutviklet evne til å havne borti folk med doble og triple agendaer. Bare unntaksvis synes jeg noen i persongalleriet blir mer enn pappfigurer. Hun omskriver og anonymiserer personene sånn at du bør være godt kjent i Oslos kjendisverden for å skjønne hvem som er hvem.

Etter hvert melder det ubehagelige spørsmålet seg: Har Alexia Bohwim en historie å fortelle?

For det meste surrer hennes alter ego Billie rundt på Frogner. Hun roter seg borti penge- og dopaffærer, hun sykler eller kjører bil uten skilter og har et friskt forhold til piller og alkohol. Kort sagt hun lever på marginene, men det gjør hun åpenbart godt. Jeg får ingen følelse av at nøden banker på hos Billie. Hun lever i sin Frognerboble, blir bedratt og lurt av folk hun selv bedrar og lurer. Men hva er storyen? Hvorfor er Frogner noe mer «Babylon» enn Grünerløkka og Tåsen. Folk lurer hverandre der og. Og har sex ute og inne.

Der «Frognerfitter» hadde en friskhet og ærlighet og ble solgt og lest både på tittel og innhold, er det mer stillestående i «Frogner Babylon». Billie og resten av gjengen er selvfølgelig blitt eldre. Det er tyngre å gjenskape den direkte og spontane, kåte sexen. Men hun gjør så godt hun kan og enkelte ganger svinger det absolutt friskt av sexscenene. «Frognerfitter» kom i 2008 og ble en suksess. Billie lengter etter en reprise, lengter etter å bli den alle snakker om igjen. Bare for å oppdage at verden har endret seg og forlagene nå styres av helt andre mennesker. En gjeng radikale kvinner med arvet eiendom og radikale meninger, som hun sier lett foraktfullt!

De faller ikke like lett for Billies triks og hun må bittert erkjenne at du ikke går ned i samme elv to ganger. Det er lov å prøve og innimellom merker leseren kloa til Bowihm, ironien og evnen til å formulere sine observasjoner. Noen ganske skarpe. Jeg synes likevel ikke at det bærer.

Billie Bohr sier et sted at hun kommer fra en familie som er fullstendig inkompetent når det kommer til å snakke om følelser. Dette synes dessverre når boka omhandler kjærlighet og ikke bare sex.

Kanskje er Alexia Bohwim ferdig med Frogner?

Jeg synes det rekker nå.