Maggie O´Farrell (49) er et nytt navn for meg. Det sier meg at jeg kan ha gått glipp av sju meget interessante romaner - i alle fall basert på de kvalitetene "Hamnet" har. Det er nemlig noe av det aller beste jeg har lest av skjønnlitterære-historiske romaner.

Om det handler om skrivefeil lurer vel kanskje noen på? Det gjør det ikke, for i følge det lille man vet om Shakespeare og hans liv og levnet så het hans sønn faktisk Hamnet. Og det er også utgangspunktet for O´Farrells store utflukt som tar oss med til slutten av 1500-tallet.

Forfatteren, som har vunnet en rekke priser og stor anerkjennelse for sine romaner, tar tak i Shakespeare og hans familie. Hamnet og hans sykelige og tilbakestående tvillingsøster er sentrale og og familien er redd for at Judith ikke vil klare seg. Så viser det seg at det er Hamnet som bukker under for byllepesten som herjer.

O´Farrell skaper et tenkt, men absolutt ikke urealistisk univers, rundt Shakespeare og hans familie i Stratford-upon-Avon - ikke minst den sterke kona Agnes spiller ei sentral rolle. Vi lærer mye om tida da en av verdens kjente dramatikere vokste opp og blei til den han blei og vi lærer mye om kjærlighet og sorg. Sjøl om vi kanskje visste en ting eller to om det, så løfter O´Farrell det frem igjen på et mesterlig vis.

"Hamnet" har blitt ei tidløs fortelling med utgangspunkt i William Shakespeare og hans liv - i alle fall deler av det. Og hvorfor Hamnet blei til Hamlet blir vi også innlemma i. Det er intet mindre enn ei fascinerende, sterk og totalt unik historie Maggie O´Farrell forteller oss.