Boka er den første i en trilogi som etablerte unge Korsgaard som en ny og svært viktig stemme i dansk litteratur. Nå foreligger "Hvis det skulle komme et menneske" i Hilde Rød-Larsens gode oversettelse. De øvrige kommer på norsk i løpet av året og til neste år. For den siste fikk han den danske Bokhandlerprisen «De gyldne laurbær». Bare i Danmark har de tre bøkene solgt mer en 320 000 eksemplarer - det er mye selv til det bokelskende Danmark å være.

Ikke gøy på landet

Hovedpersonen Tue vokser opp på en liten gård helt i utkanten av Danmark. Skjønt begrepet utkant er kanskje upresist i et land som i utstrekning er mindre enn gamle Hedmark fylke. Den lille gården og familien lever i alle fall i en sosial utkant i det danske velferdssamfunnet. De har kronisk dårlig råd, finanskrisen er rett rundt hjørnet og det er bare ikke særlig smart å være en liten dansk bonde i disse årene. Dekkende ord er at familien er marginaliserte hillbillies eller «white trash» som amerikanerne sier.

Vi møter et par foreldre som knapt fyller oppdragerrollen for Tue og hans to søsken. Mor gikk inn i en langvarig depresjon etter å ha mistet et barn i fødsel. Hun tilbringer dagene ved PC-en der hun spiller bort det lille hun har av penger. Far prøver å ta seg av gården, men de få kuene de har kaster ikke mye av seg. Han er ikke fanatisk opptatt av å være lovlydig. E-verkets kobberkabler blir klippet av og solgt til skraphandleren en natt. Tue må være med å hjelpe og sånn blir vi kjent med Tues kvaler, angst og trang til å flykte langt vekk. Det bidrar ikke til en lykkelig barndom at far både er bråsint og hard i nevene.

Kreativ og intelligent

Vi følger Tue helt til han går ut av niende klasse og begynner å se mulighetene for et annet og bedre liv. Hans lyst til å skrive er der og han er utvilsomt både kreativ og intelligent. Og vi merker en gryende ansvarsfølelse - for de håpløse foreldrene og for søsknene. Men de nære omgivelsene stimulerer ikke disse egenskapene. På gården ligger det gjerne noen selvdøde griser, noen ganske ufordragelige bikkjer gjør som de vil ute og inne. Selve huset de bor i mangler noen ti-års vedlikehold og det hviler en aura av oppgitthet over omgivelsene og familien. Alt dette skriver Thomas Korsgaard nært, rått og levende om - i et usedvanlig godt og lite sentimentalt språk. Vi tror på Tues versjon av denne nådeløse virkeligheten. Noen har kalt trilogien hans den nye arbeiderklasse-litteraturen. Og jeg klarte i hvert fall ikke la være å krysse fingre for at Tue skal få en annen og bedre skjebne enn foreldrene.

Anmeldernes favoritt

Blir du geniforklart i et nordisk land, smitter det gjerne over på de andre. Også her i landet får «Hvis det skulle komme et menneske» voldsomt flotte omtaler og anmeldelser. Ja, dette er en god bok om et miljø de fleste av oss har et teoretisk forhold til. Og kanskje er det galskapen og det usiviliserte som får anmelderne til å trille seksere? Pluss at Korsgaard innimellom skriver så det brenner i blyanten. Og dermed presterer en av de beste nordiske oppvekstromaner på mange år. En roman om et stykke virkelighet vi mer veltilpassede samfunnsborgere får gleden av å kikke inn i. Kanskje grøsser vi litt, rister på hodet og mumler: Er dette mulig?

Selv er jeg spent på de to neste bøkene om Tue. Hans blanding av aggresjon og kjærlighet til foreldrene kombinert med hans åpenbare talenter og livsenergi, gleder jeg meg til å følge.