Tron Jensen (65) romandebuterte i 1990 og har siden skrevet seks romaner før "Lundin" så dagens lys nå. Til tross for det er dette mitt første møte med hans penn. Man kan trygt si at det var på høy tid.

Med denne stramt komponerte romanen på 160 sider der det ikke finnes et overflødig ord, har nemlig Jensen makta å sette i gang tankeapparatet på et sjeldent og unikt vis.

Møtet på Kreta

Utgangspunktet er en godt voksen norsk forfatter på helsereise til Kreta. Der møter han tilfeldigvis en svenske på stranda og de to enslige herrene kommer kjapt i prat. Den taletrengte svensken og den gode lytteren fra Norge kommer godt overens og svensken har ei heftig historie han vil fortelle. Han var nemlig øyenvitne til drapet på statsminister Olof Palme den 28. februar 1986 - et drap som aldri har blitt oppklart.

Forfatteren får alle detaljene om hva hans svenske venn så, trodde han så og hans rolle som vitne for etterforskerne både med en gang og i åra som fulgte. Og som mistenkt. Spørsmåla både forfatteren og vi som lesere nok en gang stiller oss er hva er sant og hva er løgn. Svensken mener å sitte på fasiten, men hva er fakta og hva er fantasi? Hva er ønsket å komme fram til sannheten? Hva er ønsket om rikdom og berømmelse?

Får vi noen gang vite?

I løpet av disse få dagene på Kreta makter Tron Jensen å få meg til å ta ny runde med meg sjøl om disse spørsmålene. Viktige og evige spørsmål. Han forteller meg samtidig at han er ei forfatterstemme jeg skal følge nøye i romanene som kommer. Om vi kommer noe nærmere oppklaring av Palme-mordet? Tvilsomt og dessuten er det nok lite som tyder på at fasiten med to streker under noen gang kommer til å foreligge.