Maggie O´Farrell (51) er åpenbart en forfatter jeg burde ha lest mye og ofte. Jeg fikk ikke "kontakt" med O´Farrell før jeg leste hennes strålende roman "Hamnet" for knappe to år siden og forventningene til neste roman har vært store siden. Historiske romaner er O´Farrells spesiale og "Portrett av en brud" er også en roman som befinner seg helt der oppe øverst på lista i den sjangeren.
Fascinerende tilbakeblikk
O´Farrell tar oss med tilbake til Italia på 1500-tallet. Hun presenterer oss for et overklassemiljø de færreste av oss har stor innsikt i. Hun har gjort stor og imponerende research og inviterer oss til ei historie om familieforholdene til de herskende familiene i Firenze og Ferrara.
Makt er et stikkord for det meste av det som skjer. Det å skaffe seg arvinger er en del av det og da må de "riktige" forbindelsene være på plass. Hertugen av Ferrara, Alfonso, inngår en avtale med hertugen i Firenze om ekteskap med en av hans døtre. Sett fra begge hold burde det være et godt parti.
Drama og mord
O´Farrell tar oss inn i dette miljøet på et troverdig og spennende vis. Jeg kjenner nesten på å være til stede i de indre gemakker og oversetter Kirsti Vogt skal også ha mye av æren for det. Sjølsagt så går det ikke slik hertugene håpte eller trodde og det fører til at ny datter av sjefen i Firenze, den 13 år unge Lucrezia, blir den nye bruden.
Heller ikke denne gangen går ting etter planen og dramaet som etter hvert utspiller seg beskriver O´Farrell på et vis som gjør at det ikke er mulig å legge fra seg "Portrett av en brud" før siste side er lest.
Sjølsagt er tankegangen, metodene og filosofien fra 1500-tallet forskjellige fra våre nu til dags - i alle fall her i vår del av verden.....Kanskje akkurat derfor er det så interessant å få innblikk i en annen tid, en annen kultur. Ikke minst fordi Maggie O´Farrell skriver så inderlig godt. "Portrett av en brud" blir ikke glemt på ei god stund.
Om Tor Hammerø
Jazz og fotball er viktige ingredienser i livet. Noe av grunnen kan nok være at jeg kommer fra Molde. Har vært bosatt i Oslo siden 80-tallet og jobbet i TV 2 som vaktsjef, kommentator og reporter. Liker godt ananasbrus som naturlig er når man kommer fra Norges vakreste by.
Jeg skriver daglig om musikk - både pop, rock, verdensmusikk, viser og country, men i stor grad jazz. Jeg anmelder også bøker. Det blir stort sett skjønnlitteratur og mye krim.